Tirsdag denne uken ledet Boris Johnson et toppmøte i FNs sikkerhetsråd om klima og sikkerhet. Vår egen statsminister, Erna Solberg, deltok og holdt innlegg. Det var Norges første innlegg som rådsmedlem på regjeringssjefsnivå. Norge er valgt inn som medlem i to år – 2021–22.

Det er ikke tilfeldig at det første møtet i Sikkerhetsrådet med bred høynivådeltakelse handler om konsekvensene av klimaendringer for internasjonal fred og sikkerhet. Det er et tema som diskuteres stadig mer, men Sikkerhetsrådet har ikke klart å inkludere dette systematisk i sine drøftelser og beslutninger.

Opptak av klimamøtet i Sikkerhetsrådet 23. februar 2021.

Land som Norge, Storbritannia og flere andre rådsmedlemmer arbeider aktivt for å sikre at Sikkerhetsrådet evner å respondere på klimaendringenes konsekvenser for fred og sikkerhet. Det er nå en mer positiv dynamikk i rådet om dette temaet, dels som følge av ny amerikansk administrasjon, selv om enkelte rådsmedlemmer fortsatt er skeptiske til at dette temaet hører hjemme i Sikkerhetsrådet.

Klimaendringer: En "trusselforsterker"

Klimaendringer blir ofte karakterisert som en «trusselforsterker». Det er fordi de påvirker underliggende årsaker til konflikter, bidrar til å forsterke ustabilitet og er en direkte trussel mot eksistensen til enkelte land, spesielt små øystater.

Forskning på sikkerhetspolitiske konsekvenser av klimaendringer peker særlig på økt risiko for og konflikter om knappe naturressurser som vann, mat og arealer. Imidlertid blir flere sammenhenger trukket frem. Om en nasjon ikke håndterer konsekvensene av klimaendringene, vil det undergrave tilliten til nasjonale institusjoner og svekke kapasitet til å håndtere flere typer «sjokk» samtidig.

Klimaendringer kan også bidra til å utløse hendelser som gjør at folk må flytte eller flykte, både internt i land, og mellom land. Både migrasjonspresset i seg selv, og risikoen for økt radikalisering i de berørte områdene, påvirker sikkerheten. Tropisk avskoging fører for eksempel til endrede nedbørsmønster i Afrika sør for Sahara. Det påvirker konfliktene i Sahel.

Sikkerhetsrådet må innarbeide klima på flere områder

Den første sikkerhetsrådsresolusjonen som anerkjente klima som en sikkerhetsrisiko, ble vedtatt i 2017 (om Tsjad-sjøen). Men det er nødvendig at Sikkerhetsrådet klarer å innarbeide klima på flere områder.

Vi har allerede oppnådd vårt første resultat. I januar forlenget Sikkerhetsrådet mandatet til FNs fredsbevarende operasjon på Kypros. Som følge av norsk innsats ble det sikret en henvisning til at konsekvenser av klimaendringer og miljø skal være en del av dialogen mellom partene i den konflikten.

Framover vil vi arbeide for at Sikkerhetsrådet anerkjenner sammenhengene i flere land og regioner, spesielt utenfor Afrika – gitt at sammenhengen mellom klima og konflikt i stor grad er anerkjent og innarbeidet i mandatene til flere av FNs fredsbevarende operasjoner i Afrika.

Ønsker egen representant om klima og sikkerhet

Vi vil også bidra til å styrke FNs kapasitet til å vurdere klima og konflikt. Det er viktig at alle nivåer og enheter i FN får nødvendig opplæring. Vi støtter også forslaget om å utnevne en egen spesialrepresentant for klima og sikkerhet på vegne av FNs generalsekretær som rapporterer jevnlig til Sikkerhetsrådet.

Norge har også et samarbeid med forskningsinstituttene NUPI og SIPRI som skal gi faktagrunnlag om klima og sikkerhet til arbeidet med dette i Rådet. Norge skal også lede en uformell ekspertgruppe i FN om klima og sikkerhet.

Effektene og sammenhengene er ennå ikke fullt kjent eller fullt ut kartlagt, men det er nok av bekymringsfulle tegn. Derfor er det viktig at Sikkerhetsrådet setter klima og sikkerhet på agendaen.