Sats på fornybar industri i Norge - Energi og Klima

Sats på fornybar industri i Norge

Norge trenger inntekter som varer lenger enn oljealderen. Hvorfor ikke ha en konkret plan for utvikling av fornybar teknologi og ny leverandørindustri, skriver Jan Olav Andersen i EL og IT Forbundet.

1 kommentar
Nexans er et godt eksempel på norsk selskap med spisskompetanse som etterspørres i fornybar teknologi framover, skriver artikkelforfatteren. Her fra Nexans' fabrikk i Rognan. (Foto: Kim Lerhaugen/Nexans).

Utgangspunktet er godt. Vannkraften er verdifull i seg selv gjennom salg av ren energi, samtidig som den legger til rette for kraftkrevende industri i Norge. I tillegg kan vi utvikle en ny leverandørindustri innen vannkraftteknologi, om vi satser helhjertet. Vannkraft er den mest brukte formen for fornybar energi i verden og har unike kvaliteter. Den er utslippsfri og evigvarende. Den er regulerbar ved at vannet kan lagres i magasiner og brukes ved behov. Dette er en utfyllende egenskap sammenlignet med andre fornybare energikilder, som må omsettes som ferskvare.

Og det aller beste: Norge har rikelig med vannkraft og lang erfaring på feltet. Verden vil ha ren kraft, den trenger teknologiene og tjenestene vi kan tilby. Norske vannkraftverk må oppgraderes for over 50 milliarder kroner frem mot 2030, bare for å opprettholde dagens produksjon, ifølge NVE. Når oppgraderingene, og eventuelle utvidelser, skal gjennomføres har vi et stort hjemmemarked. Bedrifter i Norge må ta del i oppdragene, slik at vi samtidig dyrker fram en ny industri som leverer teknologien på verdensmarkedet. Det kan for eksempel være innen turbiner, generatorer og digitale styringssystemer. Vi har også en tilsvarende mulighet til å utvikle leverandørindustri til havvind, om det tas i bruk på norsk sokkel.

Kraftnett og utstyr

Også innen utvikling av kraftnettene har vi et stort potensial til å bli en leverandør og utbygger. I dag er det stort sett utenlandske bedrifter som tar del i byggingen. De neste fem årene planlegger Statnett å investere 30–40 milliarder kroner i sentralnettet i Norge. Ved økt lønnsomhet for vindkraft, etablering av datasentre eller elektrifisering innen nye områder, kan investeringene bli enda høyere. Vi har med andre ord også et stort hjemmemarked her. Vi har mange selskaper som jobber på regional- og distribusjonsnettet som har kompetanse til å utføre oppdrag på sentralnettet.

Vi har også et stort potensial innen utvikling og leveranser av kabler, omformerstasjoner, likeretteranlegg for elektrolyse og annet tilhørende utstyr. Dette er et område hvor den globale etterspørselen kommer til å øke, og hvor det ble utviklet norsk kompetanse under utbyggingen av vannkraft for over 100 år siden. I dag er det fortsatt mange bedrifter i Norge med spisskompetanse på området. Nexans, som har fabrikk i Halden, er et godt eksempel. Selskapet er verdensledende innen høyspente sjøkabler, og produserer blant annet kabelen Statnett legger til Tyskland. Senest før jul inngikk de en kontrakt om leveranser på Filippinene verdt 100 millioner euro. Et godt hjemmemarked og gode rammebetingelser er viktig forutsetninger for å få flere slike historier.

Strategi med tre bein

En strategi for å utvikle en leverandørindustri innen fornybar teknologi må hvile på tre bein. For det første må hjemmemarkedet utvikles. Det handler blant annet om at skattesystemet må stimulere til investeringer i vannkraftverkene. Realiteten er at dagens skattesystem nedprioriterer vannkraften. Det betyr at oppgraderinger blir nedskalert, utsatt eller i verste fall flyttes investeringene ut av landet. EL og IT Forbundet ber om en økning av skjermingsfradraget, noe som er et målrettet tiltak for å utløse flere investeringer. Når det gjelder havvind, så må det i første omgang på plass regler for tildeling av blokker på sokkelen.

For det andre må bedrifter i Norge som kan utvikle og levere teknologiene, få støtte til det slik at de når opp i konkurransen om hjemmemarkedet. Blant annet er flere av programmene til Innovasjon Norge og Forskningsrådet gode virkemidler. Programmene må få gode økonomiske rammer, samtidig som det er tydelig i tildelingsbrevene og mandatene at fornybarteknologi er et høyt prioritert område.

For det tredje må utdanningssystemet styrkes. Det er særlig viktig at det rekrutteres og utdannes faglært arbeidskraft og ingeniører, og det må på plass et godt system for etter- og videreutdanning. Både elektro og IKT er nøkkelkompetanse i en framtidsrettet industristrategi.

Lære av oljealderen

EL og IT Forbundets mål er at velferdsstaten varer utover oljealderen. Da må vi bygge nye industrier som gir nye arbeidsplasser og eksportinntekter. Politikerne må se til vår historie som oljenasjon. Funnet på norsk sokkel kunne gjort oss til en ren råvareeksportør, men slik ble det ikke. Det startet med en tydelig visjon om å bygge en leverandørindustri på land. Vi benyttet og forsterket den kompetansen vi allerede hadde i eksisterende industri, og utviklet med det som utgangspunkt nye arbeidsplasser og eksport av teknologi til olje- og gassutvinning. Det hadde ikke skjedd uten politikere med klare ambisjoner og en strategi for å utnytte hjemmemarkedet i Nordsjøen.

Politikerne må se til denne suksessen når vi skal bygge nye industrier og sikre framtidig velferd.

Norsk Klimastiftelse er Norges grønne tankesmie. Klimastiftelsen eier nettmagasinet Energi og Klima, gir ut notater og rapporter og holder frokostmøter og andre arrangementer.

Våre støttespillere:

Bli abonnent!

Én kommentar

  1. Ivar Sætre

    Ivar Sætre

    Når det gjelder vannkraftteknologi, er det ingen tvil om at forutsetningene ligger godt til rette. Som det sies i innlegget, bør skattereglene endres slik at vannkraft og vindkraft (og solkraft) er likestilt. I tillegg må alle direkte og indirekte subsidier fjernes. Kun et fritt marked vil gi den mest fordelaktige energiformen.

    Norge er i den heldige situasjon at landet ikke trenger vindkraft: https://www.ivars.no/det-trengs-ikke-vindkraft-i-norge/.
    Utbygging av vindkraft på land bør stoppes umiddelbart, og det må sørges for at det er utbyggerne som skal betale alle utgifter for å tilbakeføre landskapet til en naturlig tilstand.
    Når det gjelder vindkraft til havs, er dette heller ikke noe Norge trenger. Dersom utbyggere ønsker å investere i dette i norske havområder, for å redde verden (Europa),bør det imidlertid skje etter strenge prinsipp:
    1. All utbygging skal skje etter tillatelse fra myndighetene (konsesjon).
    2. Ingen del av utbyggingen skal subsidieres (av Norge).
    3. Transmisjon av elektrisk kraft skal, som hovedregel, skje uten bruk av det norske stamnettet.
    4. Dersom det gis tillatelse til bruk av det norske stamnettet, må det skje ved full kompensasjon. Det innebærer at norske strømkunder ikke skal betale for eventuelle forsterkinger av nettet, at norske strømkunder (via Statnett) får en leieinntekt for bruk av eksisterende nett, og at alle utgifter forbundet med varierende effekt (kW) og frekvens (Hz) grunnet ustabil vindkraft betales av vindkraftprodusentene.
    5. All eksport av høykvalitets norsk elektrisk kraft pålegges en eksportavgift.

    Svar

Skriv en kommentar

Debattregler på Energi og Klima