Myten om kraftoverskuddet

Det var en gang da debatter om elektrisitetsmarkedet var forbeholdt kalde vintre, halvfulle vannkraftmagasiner og høye priser inntil våren kom, snøen smeltet, prisene falt og interessen dalte.

Nå er det annerledes. De aller fleste har nå en oppfatning om alt fra vindkraft til EUs energipolitikk. Engasjementet er formidabelt – ordvekslingen preges jevnlig av intens utestemme og fortørnet indignasjon. For all del, engasjement er bra. Hvordan elektrisitetsmarkedet virker betyr utrolig mye for samfunnet, og fortjener å bli debattert grundig.

Norsk Industri representerer prosessindustrien, altså landets største kraftforbrukere. Vi tillater oss derfor å kaste oss inn i det opphetede ordskiftet, forsøksvis med innestemme.

Aller først: Industrien trenger mer strøm. Vi har vekstambisjoner. Vi skal ha høyere aktivitet ved verkene våre, og flere verk. Det betyr flere hender i arbeid og flere varer og tjenester som kjøpes fra lokalt næringsliv. Ringvirkningene av industri er massive. Dessuten ønsker vi å bli utslippsfrie. Det betyr at vi må ta i bruk alt fra karbonfangst og -lagring til elektrolyse-basert hydrogen. Det er teknologier som krever mye strøm.

Strømmen vi trenger må være fornybar. Vi har ingen ønsker om å bruke fossil kraft ved våre anlegg. Og den må være billig. Tilgang på konkurransedyktig strøm er avgjørende for oss siden vi konkurrerer på beinharde globale markeder med stramme marginer.

Vannkraften har vært helt sentral så langt, og vil fortsette å være det. Opprustning og utvidelse av eksisterende vannkraftverk kan gi oss flere MWh uten altfor høye kostnader. I tillegg til vannkraften er landbasert vindkraft uhyre viktig. Her er potensialet stort, og kostnadene for nye vindkraftprosjekt har for lengst ramlet ned til et nivå som ligger lavere enn all annen kraftproduksjon. Vindkraften har bidratt til en ny dynamikk og konkurranse i kraftmarkedet ved at flere ulike aktører har kommet til. Resultatet er at flere industriselskap har inngått direkteavtaler med vindkraftverk. Slike direkteavtaler sikrer konkurransekraften til industribedriftene våre over flere år, og store deler av industrien ville neppe levd lenge uten dem.

Men det er ikke bare industrien som trenger mer strøm. Skal vi kutte utslipp i Norge uten enorme samfunnsomveltninger, må vi bort fra bruk av fossil energi og over til elektrisitet. Dette skjer i dag, særlig i transportsektoren. Bytting til elektrisitet er forøvrig ikke bare et klimatiltak, det er også det viktigste energieffektiviseringstiltaket vi kan gjøre.

Økt forbruk forsterker behovet for ny kraftproduksjon. Mer fornybar kraftproduksjon vil, alt annet likt, dra ned strømprisen. Dette er en konsekvens av måten det norske el-systemet er skrudd sammen på. Enkelt sagt er prisen lavere jo høyere kraftoverskudd vi har. Jo høyere kraftoverskudd, jo lavere må vi sette strømprisen for å få eksportert overskuddet (vi kan ikke, som noen sier, spare store mengder vann i magasinene til det kommer nytt forbruk). Økt forbruk reduserer overskuddet og gir høyere priser.