1

Støtt oss
Stillinger
1
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Truls Gulowsen
Truls Gulowsen
Miljøverner og tidligere leder i Greenpeace Norge. Sentralstyremedlem i Miljøpartiet De Grønne.
Publisert 4. mai 2020
Sist oppdatert 8.5.2020, 10:25
Artikkelen er mer enn to år gammel
Kommentar

Michael Moore bommer grovt

Mange ser Michael Moores siste film #planetofthehumans for tiden. Den har noen relevante poeng, men bommer dessverre grovt på utdatert faktagrunnlag og drøye utelatelser.

Planet-of-the-Humans-Still-Abandoned-Wind-power-turbine-ruins-D

Gamle vindmøller. gamle myter. Truls Gulowsen mener Michael Moore’s nye film bommer grovt. (Foto: Planet of the humans)

Publisert 4. mai 2020
Sist oppdatert 8.5.2020, 10:25
Artikkelen er mer enn to år gammel
Truls Gulowsen
Truls Gulowsen
Miljøverner og tidligere leder i Greenpeace Norge. Sentralstyremedlem i Miljøpartiet De Grønne.

Selv om filmen skjemmes av veldig gamle eksempler, triste, unødige og utdaterte faktafeil, pinlig latterliggjøring og løgnaktige angrep på miljøbevegelsen, har den helt klart også noen poenger.

For eksempel er det riktig at naturkrisa er større enn bare klima, og at også denne er menneskeskapt. Det er dessverre også rett at det er ikke sikkert dette går bra, og at fortsatt ubegrenset energi- og forbruksvekst ikke er bærekraftig.

Om noen trodde gruvedrift var harmløst eller at massiv brenning av skog som biodrivstoff for å opprettholde dagens sløsemønster er klokt, har de kanskje fått ny kunnskap. Palmeolje-plantasjene til slutt er en god understreking av det. Selvsagt.

Derfor haster det med ny, miljøvennlig politikk og sterke virkemidler. Business as usual er ikke et holdbart alternativ, ingen tvil.

Likevel er det stor fare for at denne filmen gjør vesentlig mer skade enn nytte for miljøkampen. Under er tre hovedgrunner.

  • Måten filmen er laget på gjør at hederlige og heltemodige miljøaktivister fra mange generasjoner framstilles som idioter eller konspiratorisk lurt, kjøpt og betalt. Sånn er det ikke, og filmen risikerer å skape splittelser og mistillit der vi mest av alt trenger samhold, selv om man selvsagt skal være obs på sponsorkroner og mulighet for bindinger og greenwash. Som sagt tidligere, er miljøbevegelsen svært vellykket, og vi har oppnådd store seire selv om vi ikke er i mål: kampen er gigantisk, og de som faktisk er i arenaen fortjener støtte, ikke smålig klaging. Se blant annet Bill McKibbens gode tilsvar.
  • Det tristeste er at fossilindustrien og de mørke kapitalkreftene som mest av alt ønsker seg at ingenting forandres, ikke blir adressert i det hele tatt. Dette gjør at selve miljøkampen framstår som i et vakuum, uten motkrefter. Det er en gavepakke til motparten og et grovt feilgrep, dessverre, og lar filmpublikummet glemme at de største motkreftene ikke er de som vil bygge solceller. Det er de som vil fortsette å drive forbruksveksten med olje, kull, gass og industrielt landbruk.

Filmen må også ses med utgangspunkt i sin USA-kontekst, der mye av miljøbevegelsen er svak og dokumentar-kulturen er mer provokativ enn avslørende, som vi også kjenner fra for eksempel «Cowspiracy».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er også et tankekors at filmen nå promoteres knallhardt av klimafornektere på USAs radikale høyreside, se blant annet denne oppsummeringen.

  • Dessuten er mye av omtalen av de moderne nye fornybare energiløsningene som sol og vind rett og slett skremmende dårlig. En rekke glimrende debunking-artikler har dokumentert dette. Filmen lider av dårlig research og at den tydeligvis har tatt over 15 år å lage, uten særlig oppdatering av manus.

Her er tre av artiklene som går gjennom påstandene i filmen, i henholdsvis Inside Climate News og Vox – og fra bloggeren Ketan Joshi.

God debatt!

ANNONSE
Bluesky

Les også

En kvinne holder opp et skilt med teksten "Saudi-Arabia" mens hun sitter blant en stor gruppe mennesker på et formelt arrangement eller en konferanse.

Fra fossil elefant i rommet til hovedsak

Oljelobbyen vant igjen på COP30, men det er skapt et enormt moment for utfasing av fossil energi. Når verden samles til COP31 i 2026, vil forventningene være høyere enn noen gang, skriver Svein Tveitdal.

24. november 2025
Les mer
En mann i dress holder en mikrofon i den ene hånden og peker fremover med den andre hånden mot en ensfarget bakgrunn.

USAs fravær svekker ambisjoner – men gir også muligheter

USA har ingen føderal delegasjon i Belém. Det etterlater et maktvakuum i forhandlingene på COP30, med konsekvenser for klimaambisjonene og verdens klimapolitiske dynamikk, skriver Svein Tveitdal.

15. november 2025
Les mer
To menn i dress sitter ved et formelt spisebord med flagg og offisielle insignier i bakgrunnen. Den ene ser ut til å smile, mens den andre ser alvorlig ut med hendene knyttet.

Trolig nederlag for Trump i USAs kamp mot klimaskatter i skipsfarten

Donald Trump taper trolig kampen mot klimaskatt på skipsfart. Sol + batterier = sant. Sterk økning i CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren, Russland og Saudi i partnerskap – og plug-in hybrider har høye utslipp.

17. oktober 2025
Les mer

Rekord for sol og vind i Brasil

For første gang sørget sol- og vindkraft i august 2025 for mer enn en tredjedel av kraftforsyningen i Brasil.

17. september 2025
Les mer
ANNONSE