Nyheten: Ap, SV, MDG og Rødt vil beregne klimagassutslippene fra nordmenns forbruk, melder NRK. Senterpartiet er imot. – Jeg forstår ikke helt hva en skal bruke et sånt regnskap til, sier partiets parlamentariske leder Marit Arnstad.

Min analyse: Skal vi oppnå nullutslipp, slik vi må, så er det nødvendig å rette søkelyset mot utslippene som oppstår gjennom hele verdikjeden et produkt representerer. Å lage klimaregnskap basert på forbruk er derfor et nyttig tillegg til klimaregnskapene basert på produksjon innenfor hvert lands grenser.

Framtiden i våre hender har lenge fremmet ønske om et forbruksbasert utslippsregnskap – og ser nå ut til å få støtte fra de fleste rødgrønne partiene.

Dette handler ikke om å erstatte dagens system for føring av klimaregnskap, men å supplere med informasjon knyttet til forbrukets avtrykk. På denne måten vil mer informasjon om livsløpsutslippene bli gjort tilgjengelig.

I henhold til FNs bokføringsregler har landene ansvar for utslippene som skjer på sitt territorium. Utslippene fra produksjonen av en elbil i Kina føres i det kinesiske regnskapet. Når den ruller rundt i Norge, så vil den gå på fornybar strøm. Derfor er den en nullutslippsbil i det norske regnskapet – og vi kan kjøre rundt uten tanke på utslippene som er oppstått i utvinningen av råvarer, i produksjonen av bilen, og i transporten frem til kunden.

Om vi nøyer oss med å tenke på denne måten, kan det skje stor skade. Ambisiøse klimapolitiske mål i et land, kan gi store negative virkninger i et annet. Det mest iøynefallende eksempelet er biodrivstoff. Det teller null når det brennes i Norge, men vi er med på å skape etterspørsel etter produkter som i sin tur bidrar til at regnskogen hogges ned i Indonesia og Malaysia.

Diskusjonen om forbruksbaserte utslipp er også lett å knytte til debatten om klimatoll. Dette er på full fart inn på agendaen, både i EU og her i landet. SV vil for eksempel ha klimatoll bredt innført, mens Senterpartiet ønsker å utrede klimatoll på kjøtt.

Skal klimatoll eller andre tiltak som kobler handel og klimapolitikk gi noen mening, så må vi lære oss å se forskjell på tilsynelatende like produkter. Da må vi ha informasjon om produksjonsmetodene for å kunne gjøre informerte valg.

• En elbil produsert med lavt råvareforbruk og fornybar energi, og med et batteri som lett kan resirkuleres, vil ha et mye lavere avtrykk gjennom sitt livsløp enn en elbil produsert på kullkraft.
• Storfekjøtt produsert i kombinasjon med melk, vil ha et vesentlig lavere avtrykk enn ren kjøttfe-produksjon.
• Aluminium som gjenbrukes, har et svært mye lavere avtrykk enn «fersk» aluminium.

Det finnes mange slike eksempler. Med vektlegging av de forbruksbaserte utslippene, vil det være enklere å utvikle politikk som gir reelle globale utslippsreduksjoner og fremmer verdikjeder som har livets rett i et samfunn med nullutslipp.

For eksempel kan avgiftssystemet innrettes slik at det premierer de «gode» produktene og «straffer» de dårlige – basert på produksjonsmetoden, men uavhengig av hvor produksjonen skjer.

Vekt på forbruksbaserte utslipp stimulerer også næringslivet til å renske opp i sine verdikjeder, og det skjer i økende grad. Dette fremmer for eksempel utbyggingen av fornybar energi og lokalisering av industri eller annen produksjon der forholdene ligger best til rette.

Mens globaliseringen har medført at mye industriproduksjon er flyttet fra Europa til Asia, kan søkelys på forbruksbaserte utslipp bidra til en fornuftig «avglobalisering» av en del verdikjeder. Beslutningstakere i politikk og forvaltning bør stoppe opp og spørre hva avtrykket er når stein hentes fra India og Kina.

Vil du gå dypere? Det er mye stoff tilgjengelig om forbruksbaserte utslipp og livssyklusanalyser.

• Denne saken på Klimavakten viser forskjellen på forbruks- og produksjonsbaserte utslipp per innbygger.
• I podkasten der kollega Martin Hirth snakker med Hanne Lerche Raadal i Norsus gis det god informasjon om livssyklusanalyser.
• Framtiden i våre hender har arbeidet mye med forbruksbaserte utslipp og ga nylig ut denne rapporten.

Hva skjer fremover? Forslaget om å innføre forbruksbaserte klimaregnskap vil ganske sikkert ligge på bordet i en eventuell rødgrønn regjeringsforhandling – sammen med en lang rekke andre stridssaker på klima-, miljø- og energifeltet.