Tidlig på 2010-tallet var Hellas nær statsbankerott, og holdt på å bli kastet ut av euroen. Da er det kanskje overraskende å høre at landet kort etter innledet en utfasing av kullkraft som bare har skutt fart etter hvert – og det har også utbyggingen av fornybar kraft.

I 2010 hadde Hellas knapt noen solcellepaneler, i 2024 var andelen sol av kraftproduksjon på 21,4 prosent. Fornybarandelen var 49,7 prosent, viser tall fra Ember.

Vi snakker med

Nikos Mantzaris er senioranalytiker og partner i The Green Tank. Han har bakgrunn som forsker i bioteknologi og har tidligere blant annet ledet WWFs arbeid med klimaomstilling i Hellas.

Økonomien går bedre og statsgjelden krymper. Men vil den gode starten på en grønn omstilling bli fulgt opp? I det siste er det avtaler om fossil energi med Donald Trumps USA som har stjålet overskriftene. Energiekspert Nikos Mantzaris ved tankesmien The Green Tank i Athen forklarer bakgrunnen for den brå vendingen. EU må ta sin del av skylden, mener han.

Energi og Klima: – Kan du gi en kort oversikt over utfasingen avkull i kraftsektoren? Det ser ut til at den har skjedd i raskt tempo sammenlignet med andre land.

Nikos Mantzaris: – Hvis du ser på tallene, har den pågått en stund, i hovedsak siden 2014–2015, men den akselererte etter 2018. Årsaken er veldig enkel. Det har mest å gjøre med økningen i karbonprisene i EU. Andre faktorer har også spilt en rolle, for eksempel EU-lovgivning som industriutslippsdirektivet, som innførte strengere miljøkrav og krevde kostbare oppgraderinger. Men den viktigste årsaken var uten tvil økningen i prisene på utslippskvoter i EUs kvotesystem (EU ETS).

Du lurer kanskje på hvorfor Hellas har gjennomført utfasingen av kullkraft raskere enn for eksempel Tyskland eller Tsjekkia. Årsaken er enkel. Kvaliteten på gresk brunkull er svært lav, den laveste i EU. Derfor er den mer følsom for alle slags endringer som påvirker økonomien. For eksempel, ved en utslippskostnad på 20 eller 25 euro per tonn CO₂, er gresk brunkull i trøbbel. Det var EU-lovgivningen, spesielt revisjonen av ETS-direktivet og utviklingen av markedsstabilitetsreserven (MSR), som i hovedsak økte prisene på utslipp.

I 2019 vurderte den nyvalgte regjeringen økonomien og den manglende interessen fra privat sektor for å investere i gresk brunkull, og besluttet å fase det ut. Og ting akselererte enda mer etter det tidspunktet, spesielt med lederskiftet i Public Power Corporation (PPC, det største elektrisitetsselskapet i Hellas, red.anm.). Den nye administrerende direktøren og ledelsen i PPC var svært bestemt på å gå over fra kull til fornybar energi, så selskapet gikk svært raskt bort fra brunkull, selv under energipris-krisen i 2021–2022.

Som et resultat av dette har det siden 2019 og frem til i dag vært en nedgang i produksjonen av kraft fra brunkull på 76 prosent (de første ni månedene av 2025), noe som er enormt. Mange brunkullkraftverk er allerede tatt ut av drift, og vi forventer at det siste vil bli stengt ned ved utgangen av 2026.

– Hva kan du trekke frem når det gjelder andre sektorer i økonomien? Kanskje spesielt transport, som nå er sektoren med de høyeste utslippene, hvis jeg ikke tar feil?

– Sammen med industrien, avhengig av hvordan man regner industrielle utslipp. Det går veldig sakte med transport. Ikke bare når det gjelder det som skjer akkurat nå, men selv i Hellas’ nasjonale energi- og klimaplan (NECP) er prognosene for hva som vil skje innen transport, ikke særlig gode. Våre beregninger basert på NECP viser at utslippene fra transportsektoren vil øke litt i løpet av de neste fem årene, fra 2026 til 2030, sammenlignet med de foregående fem årene som vi har offisielle data for (2019-2023).

Det er altså ikke gjort store fremskritt når det gjelder omstillingen i transportsektoren. Faktisk ligger elektrifiseringen av transportsektoren i Hellas langt under EU-gjennomsnittet.

Bygg- og anleggssektoren har allerede gjort noen fremskritt. Dette forventes å gå raskere, fordi et høyt antall varmepumper er inkludert i planen for elektrifisering av sektoren.

Hvis man ser på industrisektoren, går ting sakte, jeg vil si til og med under EU-gjennomsnittet. Utslippene har ikke gått betydelig ned. Men hvis man tar hensyn til prognosene på grunn av planer for karbonfangst- og lagringsprosjekter (CCS), forventer vi et enormt fall i utslippene. Spesielt i sementindustrien, basert på planene for CCS. Prognosene er altså langt mer optimistiske, med beregninger som viser en nedgang på 30 prosent i industriutslippene i perioden 2026–2030 sammenlignet med tidligere.

– Hellas forventes å overoppfylle sine EU-forpliktelser i sektorene som omfattes av forordningen om innsatsfordeling (ESR). Dette er altså sektorene utenfor kvotemarkedet – transport, bygg, avfall og landbruk. Faktisk vil dere nesten doble utslippsreduksjonen sammenlignet med EU-forpliktelsen på 23 prosent (sammenlignet med 2005-nivået). Hvorfor er det slik?

– Fordi de opprinnelige målene er svært lave og slett ikke ambisiøse. Derfor har vi et enormt overskudd av ESR-utslippsenheter, og Hellas kan selge noen av disse til andre EU-land.

Selv om sektorene i ESR altså ikke gjør fremskritt, med unntak av bygninger. Men hvis du setter mål som er veldig, veldig lave, vil du oppnå dem.

– Nylig har det kommet store kunngjøringer om utvikling av gresk offshore petroleum og investeringer i importterminaler for flytende nedkjølt gass (LNG) fra USA. Hvordan påvirker disse initiativene den pågående grønne omstillingspolitikken? Vender Hellas seg bort fra omstillingen gjennom disse fossile brenselinitiativene?

– Det korte svaret er ja, dette er veldig dårlige nyheter for den greske energiomstillingen. Selv om de faktiske utslippene fra greske hydrokarboner ikke vil bli sluppet ut i Hellas, er det et faktum at de vil bli sluppet ut hvis de brennes et eller annet sted i verden.

Denne utviklingen er svært ny, i hovedsak har den skjedd siden Trump tiltrådte. Jeg vil si at den er enda nyere: Den kom etter undertegnelsen av avtalen mellom EU og USA om å kjøpe energiprodukter fra USA til en verdi av 750 milliarder dollar i løpet av de neste tre årene. Hellas er, vil jeg si, en svært villig deltaker, en svært villig bro mellom USA og Europa.

Det er en visjon om en «vertikal korridor» som skal bringe amerikansk gass til en rekke land, blant annet Ukraina, Moldova, Bulgaria, Romania, Slovakia og Ungarn, og det er dette som har fornyet alle planene for LNG-terminaler. Tidligere var dette bare ideer, men nå tas det beslutninger om å gå videre med fire nye LNG-terminaler med en årlig kapasitet på 18 milliarder kubikkmeter (bcm), i tillegg til de to eksisterende med en årlig kapasitet på 12,5 bcm. Kapasiteten til de eksisterende terminalene er allerede mye større enn det vi trenger i Hellas.

Dette ble kunngjort sammen med avtalen om utvinning av hydrokarboner fra greske farvann, Det joniske hav, av Exxon Mobil, i hovedsak sammen med to greske selskaper.

– Er det geopolitiske årsaker bak Hellas’ interesse her?

– Den greske regjeringen prøver å være vennlig mot USA fordi den vil ha USA på sin side, spesielt når det gjelder forholdet til Tyrkia. Det er en veldig gammel historie i Hellas, og det har ikke nødvendigvis noe med energi å gjøre. De mener at hvis amerikanske selskaper har interesse i greske havområder, gir dette Hellas et ekstra forhandlingskort å spille på i forholdet til Tyrkia.

– Det vil selvfølgelig ta tid å utvikle gass- og oljefelt. Er det noen diskusjon om risikoen knyttet til tidspunktet her? At man kanskje kan ende opp med verdiløse eiendeler (stranded assets) gitt målet om netto nullutslipp i EU senest i 2050?

– Dessverre, nei, ikke ennå. For som jeg sa, er dette veldig ferskt, og alle roser denne avtalen, inkludert opposisjonspartiene. Dessverre er det ingen som snakker om trusselen om verdiløse eiendeler. Og selv prognosene for fordelene for den greske økonomien er ikke så imponerende. Presidenten for det nasjonale byrået som håndterer leting og utvinning av hydrokarboner, sa at hvis alt går bra, vil den greske staten motta omtrent 5 milliarder euro om 25 år, noe som ikke er en betydelig sum penger. Så jeg antar at de bare prøver å være vennlige mot amerikanske fossile brenselinteresser i bytte mot støtte på det geopolitiske feltet.

– Det er en konflikt her med EUs klimapolitikk, men på den annen side ønsker EU også å slutte å importere russisk gass.

– Nettopp. EU har like mye skyld i denne utviklingen. De åpnet døren med signeringen av avtalen med USA i juli 2025 for 750 milliarder dollar. Det var det som åpnet for denne typen diskusjoner. Hvis du tredobler importen av LNG fra USA fra år til år, forventes det at du endrer politikk og blir mer tolerant overfor denne typen planer fra et medlemsland. Med andre ord forventer jeg ikke at Hellas vil få problemer med EU når det gjelder de nye LNG-terminalene.

– Et spørsmål til om Hellas og USA. Da Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) stemte over det nye rammeverket for utslippsreduksjoner i oktober, avsto Hellas fra å stemme og hjalp dermed USA til å vinne.

– Ja, det var forferdelig. De eneste to EU-landene som avsto fra å stemme, noe som i praksis utsatte innføringen av den første globale klimaavgiften for skipsfart, var Hellas og Kypros.

De inngikk tilsynelatende en avtale med USA, og er nå altså villige til å gjøre det samme med amerikansk LNG. Så dessverre ga Hellas etter for dette presset og prøver å legge til rette for USAs interesser innen fossil energi.