Hywind Tampen – Equinor i rute mot konkurransedyktig flytende havvind
Slik ser Equinor for seg hvordan Hywind vil forsyne Snorre-feltet med vindkraft. Norske myndigheter bør strekke seg langt for å bidra til at Hywind Tampen blir noe av, skriver artikkelforfatteren. (Illustrasjon: Equinor).
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Helt siden pilotfasen har Equinor hatt en uttalt ambisjon om å utvikle Hywind-konseptet til et kommersielt alternativ til andre energikilder.
Historien om Hywind begynner helt tilbake i 2003 i daværende Hydro. Målet var også da å produsere strøm til oljeinstallasjoner, den gang til Osebergfeltet. Prosjektet ble ikke realisert, men konseptet gikk veien videre til skalatesting i bølgetank hos Marintek i Trondheim i 2005, før den første fullskala piloten – Hywind Pilot – ble montert utenfor Karmøy i 2009. Hywind Pilot var med 2,3 MW effekt verdens første flytende fullskala vindturbin.
Ikke overraskende for noe som er det første i verden i sitt slag, var Hywind Pilot et svært dyrt prosjekt. Utbyggingskostnaden (capex) for én 2,3 MW vindturbin var nær 400 millioner kroner – ca. 174 millioner per MW. Til sammenligning kostet byggetrinn 2 av Smøla vindpark, som ble bygget ut med samme turbiner som Hywind Pilot, 8,15 millioner per MW.
Prosjektet ble støttet med 59 millioner fra Enova, men det er likevel liten tvil om at det må sees som en stor FoU-investering fra Equinors side. I kroner er ikke inntektene fra strømproduskjonen i nærheten av å dekke opp for kostnadene. Eksakt energikostnad er ikke kjent, men har blitt antydet å være i underkant av 7000 kroner/MWh. Gevinsten i form av læring har imidlertid vært enorm. Aller viktigst: Hywind Pilot viste at flytende vindkraft er teknisk mulig også i stor skala. Både produksjonen og holdbarheten har vært langt over hva som opprinnelig ble forventet, med en kapasitetsfaktor (andel av tiden med full produksjon) som har ligget rundt 40 prosent.
Fra Skottland til Tampen
Neste steg for Hywind ble tatt i 2017 med Hywind Skottland utenfor Peterhead i Skottland, verdens første flytende offshore vindmøllepark bestående av 5 stykk 6 MW turbiner. Utbyggingskostnaden (capex) var denne gangen ca. 2 milliarder kroner – 67 millioner per MW. Dette tilsvarer en reduksjon i utbyggingskostnad per MW på ca. 62 prosent sammenlignet med Hywind Pilot. Prosjektet ble gjort mulig av støtte gjennom den britiske ROC-ordningen (Renewable Obligation Certificates), hvor hver produsert MWh støttes med ca 1 600 kroner på toppen av salgsprisen for strømmen. Equinor har ikke offentliggjort tall for energikostnad, men fra inntektene virker det rimelig å anta at denne er rundt 2000 kroner/MWh.
Planene for Hywind-konseptets neste utviklingstrinn ble sluppet under ONS i Stavanger i slutten av august. Prosjektet kalt Hywind Tampen går tilbake til Hywind-konseptets røtter og tar sikte på å delelektrifisere Gullfaks- og Snorre-feltene i Nordsjøen. Til nå har mesteparten av kommunikasjonen om prosjektet handlet om å posisjonere det for offentlig støtte – for veien fram til kommersiell konkurransekraft er fortsatt lang – men noen detaljer er kjent. Hywind Tampen planlegges å bestå av 11 stykk 8 MW turbiner med en total utbyggingskostnad (capex) rundt 5 milliarder kroner. Kostnaden per MW blir da ca. 57 millioner, ned rundt 15 prosent fra Hywind Skottland. Tar man utgangspunkt i at drifts- og vedlikeholdskostnadene er på samme nivå som for Hywind Skottland, tilsier det en energikostnad på i overkant av 1600 kroner/MWh.