Hva nå, Amazonas?
Regnskogen er en nasjonal stolthet i Brasil – og livsviktig for oss alle, skriver artikkelforfatteren. (Foto: Thomas Marent)
Midt i august ble det kjent at Norge fryser utbetalingene til Amazonasfondet. Grunnen er at Brasil har brutt avtalen som ligger til grunn for regnskogpengene. I denne kritiske fasen for Amazonas må Norge og verdenssamfunnet finne andre måter å støtte de mange kreftene i Brasil som jobber for å ta vare på regnskogen. Samtidig må næringslivet mobiliseres for Amazonas og vi må se mer politisk vilje i Vesten til å stanse import av produkter som bidrar til avskoging.
Brasil har vært kroneksemplet
på at innsats for regnskogen nytter. Dette skyldes i stor grad aktiv
politikk fra Brasil selv. Det er opprettet urfolksområder og andre
verneområder som nå utgjør om lag halvparten av brasiliansk
Amazonas. Landeiere er pålagt å bevare minst 80 prosent av skogen
på sine områder. Soya- og kvegindustrien har blitt presset av
miljø- og urfolksbevegelsen til å love å ikke selge produkter fra
avskogede områder. Brasils miljømyndighet IBAMA har håndhevet
politikken og slått ned på ulovlig ødeleggelse av regnskog.
Norges
økonomiske bidrag gjennom Amazonasfondet har støttet opp under og
forsterket alt dette.
Det
siste halvåret har denne politikken vært under kontinuerlige angrep
av regjeringen i Brasil. Regjeringen vil begrense opprettelse og
overvåkning av urfolksområder, og urfolks rett til å bli hørt har
blitt innskrenket i saker der hogstselskaper, gruveselskaper eller
infrastrukturprosjekter truer Amazonas. Hos miljømyndigheten IBAMA
er store deler av ledelsen oppsagt og budsjettene redusert. De er i
tillegg pålagt å varsle på forhånd før de skal aksjonere for å
avdekke ulovlig hogst.
Regjeringen
i Brasil jobber aktivt for å begrense miljø- og
urfolksorganisasjonenes handlingsrom. Nedleggelsen av
styringskomiteen for Amazonasfondet, hvor miljø- og
urfolksorganisasjonene har vært representert, er et av flere
eksempel på dette, og et klart brudd på avtalen med Norge og
Tyskland. Dette skjer samtidig som foreløpige tall viser at
avskogingen i brasiliansk Amazonas øker kraftig.
Landbruksnæringen sitter på løsningene
Landbruksinteressene er den viktigste driveren bak avskogingen i Amazonas, men også nøkkelen til å snu situasjonen. Landbruksnæringen er ikke udelt fornøyd med Jair Bolsonaro. Kátia Abreu, tidligere leder for landbrukslobbyen og tidligere jordbruksminister, har anklaget regjeringens politikk for å være kortsiktig, blant annet fordi ødeleggelsen av regnskog gjør at regnet forsvinner og klimaet endrer seg.
