Midt i august ble det kjent at Norge fryser utbetalingene til Amazonasfondet. Grunnen er at Brasil har brutt avtalen som ligger til grunn for regnskogpengene. I denne kritiske fasen for Amazonas må Norge og verdenssamfunnet finne andre måter å støtte de mange kreftene i Brasil som jobber for å ta vare på regnskogen. Samtidig må næringslivet mobiliseres for Amazonas og vi må se mer politisk vilje i Vesten til å stanse import av produkter som bidrar til avskoging.

Brasil har vært kroneksemplet
på at innsats for regnskogen nytter. Dette skyldes i stor grad aktiv
politikk fra Brasil selv. Det er opprettet urfolksområder og andre
verneområder som nå utgjør om lag halvparten av brasiliansk
Amazonas. Landeiere er pålagt å bevare minst 80 prosent av skogen
på sine områder. Soya- og kvegindustrien har blitt presset av
miljø- og urfolksbevegelsen til å love å ikke selge produkter fra
avskogede områder. Brasils miljømyndighet IBAMA har håndhevet
politikken og slått ned på ulovlig ødeleggelse av regnskog.

Norges
økonomiske bidrag gjennom Amazonasfondet har støttet opp under og
forsterket alt dette.

Det
siste halvåret har denne politikken vært under kontinuerlige angrep
av regjeringen i Brasil. Regjeringen vil begrense opprettelse og
overvåkning av urfolksområder, og urfolks rett til å bli hørt har
blitt innskrenket i saker der hogstselskaper, gruveselskaper eller
infrastrukturprosjekter truer Amazonas. Hos miljømyndigheten IBAMA
er store deler av ledelsen oppsagt og budsjettene redusert. De er i
tillegg pålagt å varsle på forhånd før de skal aksjonere for å
avdekke ulovlig hogst.

Regjeringen
i Brasil jobber aktivt for å begrense miljø- og
urfolksorganisasjonenes handlingsrom. Nedleggelsen av
styringskomiteen for Amazonasfondet, hvor miljø- og
urfolksorganisasjonene har vært representert, er et av flere
eksempel på dette, og et klart brudd på avtalen med Norge og
Tyskland. Dette skjer samtidig som foreløpige tall viser at
avskogingen i brasiliansk Amazonas øker kraftig.

Landbruksnæringen sitter på løsningene

Landbruksinteressene er den viktigste driveren bak avskogingen i Amazonas, men også nøkkelen til å snu situasjonen. Landbruksnæringen er ikke udelt fornøyd med Jair Bolsonaro. Kátia Abreu, tidligere leder for landbrukslobbyen og tidligere jordbruksminister, har anklaget regjeringens politikk for å være kortsiktig, blant annet fordi ødeleggelsen av regnskog gjør at regnet forsvinner og klimaet endrer seg.

«Soyakongen»
og tidligere jordbruksminister Blairo Maggi har fulgt opp og uttrykt
frykt for at regjeringens politikk kan skade eksportlandbruket.

Disse
eksemplene viser at deler av landbruket er klar over at dagens
situasjon innebærer at man sager over grenen man sitter på.

Mye kan oppnås gjennom handelspolitikken

Under
valgkampen lovet Bolsonaro å trekke Brasil fra Paris-avtalen.
Frankrikes president, Emmanuel Macron, varslet at han ikke ville
signere en handelsavtale med Brasil om dette skjedde. Det hele endte
med at Brasil ga seg,
og handelsavtalen mellom EU og det
søramerikanske fellesmarkedet, Mercosur, inneholder
nå lovnader fra Brasil om å forbli i Paris-avtalen.
Dette viser at internasjonalt press fungerer når det knytter seg til
handelspolitikken.

De
neste månedene skal alle EU-land ratifisere Mercosur-avtalen, mens
Norge og andre EFTA-land forhandler om teksten i en parallell avtale.
Dette er en mulighet som bør utnyttes. Europeiske land, inkludert
Norge, bør gi signal om at de ikke vil ratifisere en handelsavtale
med Brasil før landet viser at det
faktisk tar vare på Amazonas. Sentrale krav bør være at
avskogingen i Brasil går ned, og at Brasil viser til politikk og
institusjoner som samlet sikrer en god og varig forvaltning av
urfolksterritorier og verneområder. Dette er helt legitime og
rimelige krav til en handelsavtale som bør følges opp av
næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i Norges forhandlinger.

God, vedtatt EU-politikk må følges opp

I
tillegg til å stille krav til Mercosur-avtalen bør
Norge og EU stimulere sine egne offentlige og private virksomheter
til å stanse handel
som bidrar til avskoging.

EU-kommisjonens
forslag til en handlingsplan for verdens skoger kan være et viktig
steg fremover, da den viser til viktigheten av å oppmuntre forbruk
av avskogingsfrie produkter, økt bistand til å utvikle
avskogingsfrie verdikjeder i regnskogland, og økt innsats mot
avskoging i internasjonal politikk. Denne handlingsplanen ble nylig
vedtatt av den avtroppende kommisjonen, og bør raskt følges opp av
den nye kommisjonen og enkeltland i EU.

Kina kan velte lasset – hvis de vil

Kina
er verdens største importør av soya.
Handelskrigen mellom
USA og Kina vil kunne gjøre Kina enda mer avhengig av soya fra
Brasil. Det kan i verste
fall få enorme
konsekvenser i form av økt press på regnskogen.

Spørsmålet
er om Kina i større grad kan komme til å vektlegge miljøhensyn i
sin handel med Brasil. Det kan godt tenkes. Kinesiske myndigheter
viser stor interesse for klimaspørsmålet, og Kinas
største matvareprodusent COFCO har tatt til orde for avskogingsfri
soya fra Brasil. Dette er et spørsmål det vil være naturlig for
Norge å ta opp i dialogen med kinesiske myndigheter, ikke minst i
lys av toppmøtet i 2020 om biologisk mangfold.

Norge må finne nye veier

Vi
har forståelse for at Norge nå måtte fryse støtten til
Amazonasfondet. Økonomisk støtte til myndigheter som ønsker å
redusere avskogingen fungerer, men når viljen mangler
fungerer
støtten dårligere, og for tiden er ikke engang de formelle
forutsetningene for støtte til stede. Samtidig
må vi huske at Brasil er mer enn Bolsonaro: Det er stor interesse og
sterke pådrivere for å bevare regnskog i Brasil. Norge må derfor
finne andre måter å samarbeide med de mange kreftene i Brasil som
jobber for å ta vare på Amazonas, for eksempel miljø- og
urfolksorganisasjoner, parlamentarikere, delstatsmyndigheter,
religiøse grupper og forskningsinstitusjoner.

Norsk
næringsliv med engasjement i Brasil må også på banen. Mer enn
hundre norske selskaper er engasjert i Brasil, noen av dem investerer
enorme beløp og har direkte kontakt med brasilianske myndigheter,
inkludert de tre halvstatlige selskapene Equinor, Yara og Hydro. I
tillegg importerer Norge store mengder soya til norsk oppdrett og
landbruk.

Dette
forplikter. Store selskaper som møter myndighetene bør understreke
at de forutsetter at myndighetene innfrir internasjonale
forpliktelser, viser en ansvarlig, forutsigbar miljøpolitikk og ikke
undergraver rettighetene til urfolk og sivilsamfunn. Et tydelig
budskap fra store norske selskaper er noe vi tror vil bli lyttet til.
Mindre norske selskaper kan gi lignende budskap i ulike
næringslivsorganisasjoner og i dialog med brasilianske selskaper.
Og: Alle selskaper som importerer soya fra Brasil må gi tydelig
signal ikke bare om at soyaen de kjøper skal være avskogingsfri,
men at leverandørenes samlede virksomhetogså
skal være det.

Vi trenger Amazonas for å redde klimaet

Vi
klarer ikke å nå Paris-avtalens
mål hvis vi ikke klarer å ta vare på Amazonas. I Brasil jobber en
rekke aktører i politikk, næringsliv og sivilsamfunn for å redde
skogen. De trenger verdens støtte. Regnskogen er en nasjonal
stolthet i Brasil – og livsviktig for oss alle. Denne saken er for
viktig til at vi kan mislykkes.