Havvind er en voksende næring globalt og en viktig del av et
fremtidig bærekraftig energisystem.

«Havvind – en industriell mulighet» er den første rapporten fra Norwegian Centre for Energy Transition Strategies (NTRANS), et forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) ved NTNU.

I rapporten har
vi oppsummert studier gjort ved forskningssenteret FME CenSES og gjennomført nye studier som viser at Norge har et
større havvindpotensial hvis vi samarbeider med de andre
nordsjølandene.

Stort potensial for enNordsjøregion for havvind

Tidligere
CenSES-studier har vist at Norge kan ha over 40 GW vindkraft i 2050,
hvor en stor andel kan være offshore. Nye modellstudier viser at
potensialet er mye større hvis nordsjølandene samarbeider og
etablerer en egen Nordsjøregion for havvind.

De ferske
analysene viser et betydelig vekstpotensial, under den forutsetningen
at nordsjølandene samarbeider og gjør økonomisk rasjonelle valg.

Noen hovedfunn:

Satsingsområde og ambisjoner

Havvind har vært
et satsingsområde innen klimavennlig teknologi i Norge siden 2008,
spesielt på bakgrunn av mulighetene for å «gjenbruke» kompetanse
og ressurser fra norsk maritim/offshore sektor.

Et uttrykt mål
fra norsk næringsliv er en markedsandel på 10 prosent for norske
selskaper i det globale havvindmarkedet innen 2030. Dette tilsvarer å
tidoble norsk eksport innen havvind fra 5 milliarder kroner til 50
milliarder. Dette anses realistisk, men krever en industriell satsing
og en opptrapping av både grunnleggende og anvendt forskning på
området.

Norsk industri har et fortrinn innen flytende havvind-teknologi

Mens det ved
årsskiftet 2018/19 var installert ca. 4500 havvind-turbiner i
Europa, så var det kun 11 flytende havvind-turbiner globalt, hvorav
seks av disse er Equinors Hywind.

Flere norske
olje- og gass- selskaper har vist interesse for havvind. Likheter
mellom havvind og offshore olje og gass skulle tilsi at norsk
industri har teknologiske fortrinn for å kunne konkurrere innenfor
havvind, og kanskje spesielt innen flytende havvind som er på et
tidligere stadium i utviklingen og hvor Norge har hatt en pionerrolle
gjennom utviklingen av det flytende vindkraftkonseptet Hywind.
Studier viser derimot at de markedsmessige utfordringene for mange
bedrifter er vel så store som de teknologiske. Det er
ressurskrevende å bli kjent med nye markeder.

Mange selskaper
vil derfor ha stor nytte av at det etableres pilot- og
demonstrasjonsprosjekter. Det vil i tillegg til å demonstrere
kompetanse og nye løsninger, gi havvindreferanser, skape verdifull
erfaring og bidra til å utvikle en norsk leverandørindustri.

Videre forskningsområder

Norges nåværende
fortrinn innen havvind er kunnskapsbasert. For å bevare dette
fortrinnet må norsk industri utvikle smartere og bedre løsninger,
noe som krever godt samspill mellom industri, utdanning, forskning og
innovasjon. Dette er teknologiske områder hvor norske FoU-miljø har
sterk kompetanse og hvor norsk industri har mulighet til å oppnå
vesentlige fordeler:

Våre anbefalinger

En storstilt
utbygging over en 30-års periode vil kreve at man bygger industriell
kapasitet fra en tidlig fase hvor teknologien er umoden til den blir
en storskala kostnadseffektiv ressurs i Europas kraftforsyning. Dette
vil kreve koordinert handling mellom næringsliv, politikk, forskning
og utdanning og økt samarbeid om utbygging i utvalgte regioner.
Dette må det politisk legges til rette for. Gevinsten for Norge kan
ligge i både krafteksport og teknologieksport.

Vi anbefaler:

En norsk satsing på havvind med FoU og et program for utbygging vil bidra til å redusere kostnaden for havvind. Det vil gi en større utbygging globalt, mer ren energi og bidra vesentlig til oppnåelse av klimamål. Norsk eksport av teknologi og elektrisitet vil både gi verdiskaping og nye arbeidsplasser.

Vindkraftdebatt på Arendalsuka

Se opptak av presentasjon av forskning og debatt i regi av NTNU i Arendal 13. august med fagfolk og politikere: Auke Lont, Statnett, Jannicke Hilland, BKK, Henriette Undrum, Equinor, Stig Tore Laugen, Trønderenergi, Kjetil Lund, NVE, Ellinor Marita Jåma, Norske Reindriftsamers Landsforbund, Sametinget, Anders Bjartnes, Klimastiftelsen. Rikard Gaarder Knutsen, Statssekretær OED, FrP, Lars Haltbrekken, SV, Lene Westgard-Halle, Høyre, Ruth Grung, Arbeiderpartiet, Maren Grøthe, Senterpartiet, Tove Eivindsen, Venstre.