Det er mye å lese om økningen i bygging av fornybare energikilder som sol og vind. Dette er hyggelige tall, men det er lett å gå seg vill i prosenttall og hva disse prosjektene egentlig betyr i det store energimarkedet. Derfor er de nye tallene for 2015 fra Det internasjonale energibyrået (IEA) viktige. De viser at fornybar energiproduksjon endelig bidrar til mer enn den årlige økningen i verdens strømbehov, et behov som vokser med økt befolkning i verden fra 7 til ca 9 milliarder mennesker i 2050.

Investeringene i fornybar energiproduksjon globalt har vært ganske stabile siden 2011, men takket være teknologisk utvikling og kostnadsreduksjoner produseres det i dag mer strøm for samme pris på årsbasis.

Det meste av debatten i Norge om fornybar energi handler om vindmøller og solpanel, – dvs som produserer strøm. Men fornybar energi er også gass, – faktisk samme gass som naturgassen (metan), men altså med et annet opphav og kalles gjerne biogass: fra kumøkk, planteavfall, søppelfyllinger og kloakkanlegg.

I tillegg har vi fått begrepet "power to gas". Med det siste menes at vi kan lage gass fra overskuddsstrøm fra vind og sol. Det er bygd mye sol og vind i EU og lokalt er det på visse dager et overskudd. Denne strømmen kan lade batterier eller gjøre strømmen om til hydrogen som kan lagres. Det kan også lages kunstig naturgass.

Felles for alle eksemplene nevnt over er at de trenger transport. Da er gassrørene der og kan ta imot og blande inn det vi kaller for biogassen. Naturgassen kan da også være back-up for biogassen når den varierer i forsyning. Sammen vil de to bidra til det naturgassen brukes mest til i dag, – direkte oppvarming av boliger og næringsbygg gjennom 2,2 millioner kilometer gassrør i EU. Det tilsvarer 55 ganger rundt ekvator.

Back-up er også et stikkord for at gasskraftverkene kan levere strøm når sol og vind ikke kan det. Gasskraftverkene er mye mer fleksible enn kullkraftverkene og forurenser jo bare halvparten av kullet hva gjelder CO₂. I tillegg har gasskraft nesten ikke noe av all den andre forurensningen fra kullkraftverkene.

I Norge er miljøbevegelsen lite begeistret for gass, mens organisasjonene for vind og sol i EU ser fordelene og jobber sammen med gassindustrien. De har til og med sendt et felles brev til EU-kommisjonen hvor de i fellesskap kommer med innspill til EUs reform av energimarkedet hvor gass og fornybar energi i et samspill fremheves som morgendagens løsninger.

I Kina endres nå produksjonsprofilen til mindre energikrevende produksjoner slik at økningen i kullkraftverkene ikke er like høy som for få år siden. Men nå står India i startgropen for å følge i Kinas kullfotspor. Begge landene er et godt eksempel på at verdens befolkning vil få det bedre og dermed bruke mer energi, i tillegg til økning i energibehovet som selve befolkningsveksten vil kreve.

Det er derfor en økning i energibruken globalt som har medført at selv om fornybar øker mye, så har kull økt tre ganger så mye de siste ti årene. Dette er alvorlig, svært alvorlig. Og hvis vi i en slik situasjon skal redusere gassproduksjonen, er det å gjøre klimaet en bjørnetjeneste.

Verdens energisystem er altså en koloss som det dessverre tar tid å endre. Derfor kan vi ikke bare vente på at fornybar skal overta, vi må ha en strategi for bruken av de ulike fossile energikildene. Det er ingen tvil om at kull må ut raskest. Dessuten trenger fornybar drahjelp i mange år fremover. Da er gassen deres beste partner.