Fornybare ambisjoner drukner i grønnvasket skatteteori - Energi og Klima

Fornybare ambisjoner drukner i grønnvasket skatteteori

Klima, fornybar energi og det grønne skiftet engasjerer. Nylig var tusenvis samlet foran Stortinget for å brøle. Men når klimakampen blir pakket inn i skatteteori, blir det folketomt på Eidsvolls plass.

Hvis kraftskattutvalgets forslag gjennomføres, vil det ikke bli bygd mer fornybar vannkraft, skriver artikkelforfatterne. Bildet er av småkraftverket Ytre Alsåker i Ullensvang, Hordaland. (Foto: Privat)

Det er ikke rart. Enhver debatt kan kveles med skatt. «The hardest thing in the world to understand is the tax», sa Einstein. Skatt er teoretisk og vanskelig å forstå. Men riktig innretning på beskatning er avgjørende for å få ønskede investeringer. Er man opptatt av klima og fornybar energi, kan man ikke glemme hvor viktig rammevilkår er for en bærekraftig fremtid.

Kraftskatteutvalget fikk den viktige oppgaven å vurdere hvordan beskatning av vannkraften skal sikre at samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer gjennomføres. Rapporten deres har skapt dyp skuffelse. Til tross for mye bra teoretisk grunnlag, vurderes ikke hva som skal til i den virkelige verden for å sikre ny fornybar energi. Gjennomføres forslaget, blir det ikke mer fornybar vannkraft.

Småkraften viser hvordan man i virkeligheten kan skape mer fornybar energi

Etter at Solberg-regjeringen i 2014 og 2015 bedret rammevilkårene, har familier og investorer fulgt regjeringens oppfordring og investert over sju milliarder kroner i småkraft. En innovativ og selvhjulpen fornybarbransje med høykompetent leverandørindustri har vokst frem. Slik vi før brukte små vassdrag til kvernhus, sager og lokale e-verk, bruker vi nå den samme rene kraften til strøm. Næringen står for ca. 7 prosent av Norges kraftproduksjon.

Småkraften skaper energi med spesielt store ringvirkninger lokalt. Elvene eies av eiendommene de renner gjennom. Dette er forskjellig fra storkraften, hvor naturressursen ofte er ekspropriert. Grunneierens biinntekt fra småkraftverket er ofte avgjørende for fortsatt bosetting i bygdesamfunn. Offentligheten får sin del, ettersom småkraften normalt betaler 30 prosent til 60 prosent skatt. Nå vil utvalget legge 39 prosent ekstra overskuddsuavhengig bruttoskatt oppå det allerede høye skattetrykket. Dette klarer ikke bransjen.

Skatteteoretikerne mener at mer skatt på småkraften skaper mer fornybar energi

Utvalget mener at kommunale overskuddsuavhengige bruttoskatter bør fjernes, men at den statlige overskuddsuavhengige grunnrenteskatten er så fabelaktig innrettet at den ikke er investeringshemmende. I tillegg vil de innføre grunnrenteskatten som hemmer storkraften på småkraften. Ettersom utvalget ikke diskuterer problemene ved grunnrenteskatten, handler debatten om fordeling av skatteinntekter. Kun utvalgets medlemmer forstår hvordan forslaget kan sikre mer og bedre investeringer i vannkraft.

Bransjen selv vil oppgradere, utbedre og bygge nytt for å bidra i det grønne skiftet. Men hva skal til for å få det til utenfor skrivebordet? De som selv investerer med flere tiårs tilbakebetalingstid på kapitalen, er særlig opptatt av lokal verdiskaping, forutsigbarhet og realisme. Utvalget bommer på alle tre.

Klimautfordringene er globale, men investeringene i fornybar energi gjøres lokalt

De negative virkningene er ofte lokale, og de som bærer dem må få del i verdiskapningen. Småkraften er bygget opp ved at eierskapet til naturressursen forblir hos lokale grunneiere. Det sikrer at store deler av verdiskapingen blir igjen lokalt, uavhengig av hvem som bygger, finansierer eller eier kraftverket. Utvalgets forslag innebærer at mye av verdiskapingen tas fra lokale grunneiere og overføres til staten. En distriktsskatt som gjør at ulempen forblir lokal, mens verdiene forsvinner. På den måten skapes et unødvendig motsetningsforhold.

Vi må heller legge til rette for forretningsmodeller med lavt konfliktnivå som bygger bro mellom lokal verdiskaping og nasjonale og globale interesser.

Den som investerer med et langt perspektiv, er avhengig av stabile rammevilkår

Dette har vært Norges styrke. Går man tilbake på rammevilkår som har fungert godt, vil familiene og investorene som taper på endrede vilkår forbli historiske sannhetsvitner om manglende forutsigbarhet og troverdighet i norsk fornybarpolitikk.

Vi må i stedet sørge for at rammevilkårene er forutsigbare over tid. De familiene og investorene som tar risiko for å investere i fornybar energi i Norge, kan ikke bli straffet av endrede rammebetingelser.

Rammebetingelser må ta hensyn til hvordan bransjer fungerer

Utvalget tar ikke med i betraktningene hvordan småkraftbransjen er satt opp, hvem som eier naturressursene, hvordan den finansierer seg, eller hva slags avkastning bransjen har. Utvalget forutsetter at det ikke er offentlige eierskapsbegrensninger i storkraften eller private fallrettigheter i småkraften. Selv velmente forslag blir investeringshemmende når de er frakoblet virkeligheten.

Det henger ikke på greip når utvalget frister med 850 millioner i økt skatteproveny til staten, samtidig som de 215 selskapene som utgjør den uavhengige småkraftbransjen hadde samlet overskudd på 200 millioner i rekordåret 2018. Forslaget fremstår uten praktisk forankring.

For å tilrettelegge for investeringer i fornybar energi, må vi sørge for at rammevilkårene ikke er skrivebordsteori, men relevante i virkeligheten.

Vi kan ikke la fornybarsatsingen krasje i en virkelighetsfjern skattedebatt

Vi har ikke tid til det. Foreløpig er det bare de som direkte blir rammet som protesterer høylytt mot forslaget. Men vi rammes alle av virkelighetsfjern, grønnvasket skattepolitikk. Det blir verken mer skatteinntekter eller mer fornybar energi av slikt.

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.