I Norge er vi stolte over at vi har en produsentansvarsordning som gjør det lett for oss å levere inn elektronikk, enten om den er ødelagt eller fordi vi bare ikke bruker den lenger.

Men nettopp vårt forbruk synes å være et vanskelig tema i klima- og miljødebatten. Politikere og næringsliv snakker om hvor gode vi er på resirkulering, men lite om reparasjon og lengre levetid. Nordmenn kjøper og kaster mest elektronikk i hele verden – 26 kg per innbygger i 2019, ifølge Global E-waste Monitor. En pinlig verdensrekord som har sin pris – også for miljøet.

Elektronikk er den raskest voksende avfallsstrømmen i verden. Årlig kastes det 54 millioner tonn elektronikk (2019), som tilsvarer vekten av 5400 Eiffeltårn.

Elektronikk inneholder mange kritiske metaller som det er forventet en knapphet på – råvarer som vi også trenger til utbyggingen av fornybar energi. I tillegg har produksjonen som kjent store klimagassutslipp og dårlige arbeidsforhold i gruver og fabrikker.

Hjemmekontor og generelt mer tid i hjemmet bidro til å øke salget av elektronikk i Norge med hele 18 prosent i 2020. En god del av dette er naturlig, da vi i så stor grad bruker tid på digitale flater gjennom jobb og det sosiale.

Men det kan være mye å spare på å ta bedre vare på tingene våre. I løpet av livet vil vi i gjennomsnitt ha kjøpt 36 mobiltelefoner hver, ifølge Framtiden i våre hender. En rapport fra miljøorganisasjonen EEB viser at dersom alle i EU forlenger levetiden på mobiltelefon med ett år, sparer vi utslipp tilsvarende det å fjerne 1 million biler fra veiene.

Vi har alle et ansvar for å handle miljøvennlig. Men det kan ikke bare være opp til forbrukerne. Kjedene må slutte å pushe dårlige varer og stille høyere krav til produsentene. Politikerne bør innføre strengere krav til økodesign, tydelig miljømerking og lovfeste retten til reparasjon. Det er mye snakk og lite handling. Norge ligger langt bak EU og andre nordiske land.