Den siste rapporten fra FNs klimapanel fastslår hevet over tvil at vi er inne i en uunngåelig og irreversibel global klimakrise uten sidestykke. Perspektivet for barnebarna våre er mildt sagt skremmende.

Håpet i rapporten er at det fortsatt er mulig å nå målene i Paris-avtalen og holde temperaturen nede på et håndterbart nivå. Men dette forutsetter en helt annen innsats fra verdenssamfunnet enn den vi ser i dag. Vi må halvere utslippene på åtte år og nulle dem ut innen 2050. Og la det være klart, vi er ikke i nærheten. Utslippene fortsetter å øke.

De største partiene vil lete ufortrødent videre

FNs generalsekretær António Guterres sier at rapporten er en «rød kode for menneskeheten – alarmklokkene er øredøvende og bevisene uomtvistelige: Klimagassutslipp fra fossilt brensel og avskoging kveler planeten vår og setter milliarder av mennesker i umiddelbar fare … Land bør derfor slutte å lete etter og produsere ny fossil energi, og flytte subsidier fra fossilt til fornybart».

I denne situasjonen er det tragisk at de tre største partiene i Norge i Dagsnytt 18, samme dag som rapporten ble lansert, sier de slett ikke har til hensikt å ta FNs oppfordring til følge. Leting etter mer olje og gass vil fortsette ufortrødent videre, og leteutgifter betales av staten med nåværende ordning. Indirekte sier de at Guterres’ berettigede anmodning ikke er noe å bry seg om eller i alle fall ikke gjelder for Norge:

• Espen Barth Eide sa at det er etterspørselssiden vi må gjøre noe med. Indirekte sier han at Arbeiderpartiet vil fortsette å lete etter mer olje og gass så lenge det er et marked for det.
• Marit Arnstad sa at det kanskje har noe for seg med en global avtale som forbyr leting etter mer olje og gass, men tviler på at dette er mulig å få til. Indirekte sier hun at Senterpartiet ikke er interessert i at Norge tar et slikt initiativ.
• Lene Westgaard-Halle bekreftet at Høyre heller ikke vil følge generalsekretærens råd om å stoppe leting etter mer olje og gass.

Oljeselskapenes finurlige retorikk

Alle tre sier at de tar klimapanelets rapport på største alvor. Det samme sier nå oljeselskapene at de gjør. De fleste av dem har gått bort fra å så tvil om at klimaendringene er reelle og menneskeskapte til offisielt å støtte Paris-avtalen. Men de sier samtidig at avtalen er forenlig med å fortsette leting etter olje og gass. Hverken forskere, FN eller selv Det internasjonale energibyrået (IEA), som har vært fossilindustriens kunnskapsbase om markedsutviklingen, er enige i dette.

Hva som får oppegående norske politikere til å støtte denne finurlige retorikken fra fossilindustrien fremfor å høre på forskere og FN, kan en lure på, men sikkert er det at de er med på å sette framtidige generasjoner i den største fare. IEA sier at fornybar energiproduksjon må firedobles innen 2030, skal vi nå Paris-målene. Dette skjer ikke raskt nok, da markedet i oppstarten må stimuleres av nasjonalstatene. Derfor sier Guterres at subsidiene må flyttes fra fossil til fornybar energi. Og nå ser vi at etterspørselen etter olje øker igjen etter Covid-nedstengningene.

Klimatoppmøtet i Glasgow blir lakmustesten for verdenssamfunnet

Resultatet med dagens politikk blir garantert fortsatt rekordforbruk av fossile brensler frem til 2030, i det korte tidsrommet vi hadde til å halvere dem. Temperaturen vil fortsette å stige, med katastrofale konsekvenser, og vinduet for å stanse temperaturøkningen på et håndterbart nivå lukkes. Oljeselskapene vil tjene mye mer penger på kort sikt enn om overgangen til fornybar energiproduksjon gikk raskere. Men kloden sitter igjen med en irreversibel krise med kostnader der også for rike Norge oljefondet vårt ikke kommer til å strekke til.

Klimatoppmøtet i Glasgow i november blir lakmustesten på om verdenssamfunnet klarer utfordringen. Her blir det vanskelig for Norge å forsvare letingen etter mer olje i Norge som de tre politikerne i Dagsnytt 18 går inn for. Og enda vanskeligere blir det å forklare barnebarna hvorfor de ikke lyttet til FNs generalsekretær mens det ennå var tid.