Næringslivets bærekraftsarbeid gjøres ofte på sviktende grunnlag. Det er ikke tilstrekkelig at en bedrift melder seg inn i ulike initiativ og følger standarder og retningslinjer. Flere av disse bygger ikke på forskning. «Best i klassen» i diverse rangeringer kan like gjerne bety «minst verst» – og slett ikke bra nok. For å lykkes, bør bærekraftsatsingen forankres i forskning.

Manglende kunnskap om hva omstilling til bærekraft betyr

Bedrifter som ønsker å omstille til bærekraft eller tilfredsstille et økende press utenfra om å gjøre det, må ha et kunnskapsgrunnlag for arbeidet. Når dette grunnlaget mangler – og det gjør det ofte – blir vesentlighetsanalysene, som bedrifter bruker for å finne ut hva de skal jobbe med, mangelfulle.

FNs bærekraftsmål, med de 17 fargerike mål og mange fine formuleringer, er alene et dårlig grunnlag for arbeid med bærekraft. Målene er et resultat av politisk tautrekking mellom FNs medlemsland. Agenda 2030 gir ingen rangering av bærekraftsmålene og forteller oss ikke hvilke bærekrafttemaer som er mest presserende, verken for den enkelte bedrift, for en regional bank eller for et lokalsamfunn.

FNs bærekraftsmål må leses med forskningsbasert kunnskap

Skal FNs bærekraftsmål brukes til noe annet enn prat, må bærekraftforskningen trekkes inn. Ut fra forskningen om planetens tålegrenser, grunnleggende menneskerettigheter og sosial rettferdighet, kan bærekraft defineres som å sikre det sosiale livsgrunnlaget for mennesker overalt nå og for fremtiden, innenfor planetens tålegrenser. Dette gir et bedre utgangspunkt for bærekraftsarbeidet i en bedrift. Ikke fordi det gir enkle svar, men tvert imot fordi det legger grunnlaget for å forstå komplekse sammenhenger.

Bedriftene har ikke god nok kunnskap om klimarisiko

For å gjøre riktige analyser om hvordan marked og rammebetingelser vil se ut i fremtiden, må man ha god kunnskap om risiko. Risikobildet mange bedrifter baserer seg på, er imidlertid utilstrekkelig. Dette gjelder også for klimarisiko, som er det som har fått mest oppmerksomhet. Det finnes flere rammeverk for å beregne klimarisiko, blant annet Financial Stability Boards «» (TCFD). Men forskning viser at rammeverket fra TCFD ikke gir et godt nok grunnlag for arbeid med klimarisiko. TCFD omhandler for eksempel ikke , som er en betegnelse for risiko knyttet til negative endringer i samfunnet pga. klimaendringer.