Torsdag 6. juni la Equinor fram rapporten «Energy Perspectives«, som sier noe om hvordan Equinor tror fremtiden vil se ut. Kun ett av tre scenarier holder den globale temperaturstigningen under to grader. Budskapet er at å endre energisystemene er nøkkelen for å møte verdens energibehov på en bærekraftig måte. De konkluderer også med at dagens klimainnsats er langt fra nok til å sørge for at den globale temperaturøkningen holder seg godt under to grader.

Equinor står ved et veiskille: De støtter Paris-avtalen og skilter med nytt navn og ny strategi for å møte en ny energivirkelighet.

Da er det grunn til å forvente at de legger til grunn sine egne fremtidsanalyser når investeringsbeslutninger tas. Selv velger Equinor å distansere seg når de i pressemeldingen som fulgte rapporten skriver at analysene de har lagt fram ikke reflekterer selskapets synspunkter eller strategi.

Verden trenger at store energiselskap som Equinor blir klimahelter, så vi vil så gjerne tro på dem. For mens FNs klimapanel gir oss litt over ti år på å halvere klimagassutslippene, peker pilene motsatt vei: I fjor satt vi nok en global utslippsrekord. Men ser vi forbi Equinors fine ord om klimaansvar, finner vi et helt annet bilde.

Det handler ikke om hva Equinor sier, men hvor de plasserer pengene:

• Produksjonen av olje og gass var i 2018 den høyeste i Equinors/Statoils historie, og oversteg målet for 2018. Og slik skal det fortsette, med 3 prosent årlig produksjonsvekst i perioden 2019–2025.
• For hver liter olje og gass som ble pumpet ut av Equinors brønner, ble det lagt til 2,13 liter i nye reserver. Dette tallet, den såkalte reserveerstatningsraten, har økt jevnt og trutt mens Eldar Sætre har vært sjef i selskapet. Og i 2019 vil letebudsjettet øke ytterligere, fra 13,6 til 15,4 milliarder kroner.
• Kun 4 prosent av investeringsbudsjettet i 2018 gikk til fornybar energi. Det er ikke engang nok til å utgjøre en egen kategori i selskapets årsrapportering. Fornybar energi er nå plassert under kategorien Annen virksomhet.

Equinor, selskapet som har integrert klima i forretningsstrategien, produserer altså mer olje og gass nå enn de noensinne har gjort! Da hjelper det ikke med en flytende vindmølle eller to. For å ha et minste snev av troverdighet, må de investere mer i fornybar. Og de må sette grenser for sine aktiviteter i olje og gass.

Det handler også om hva de ikke skal investere i

Tidligere i vår var vi på Equinors generalforsamling. Der la vi frem et forslag om at Equinor bør unngå å lete etter og utvinne olje og gass i helt nye og umodne områder, samt områder med høy økologisk verdi og sårbarhet. Dessverre fikk vi ikke gjennomslag for forslaget.

Australbukta er et slikt område. Til tross for massive protester i Australia, har Equinor fremdeles utbyggingsplaner i dette særs viktige biologiske området. Equinor er ikke velkommen, og deres planer påvirker Norges omdømme i Australia.

Kan Equinor bli en del av løsningen?

Det er et veldig langt stykke igjen før Equinor er en del av klimaløsningen. Først og fremst må selskapet forholde seg praktisk til det enkle faktum at vi ikke lenger kan ta opp all olje og gass som vi kommer over. Vi må begynne å si nei. Et sted å starte er å si nei til å gå inn i områder der det tidligere har vært lite eller ingen petroleumsaktivitet, og områder som er særlig verdifulle og sårbare i et naturperspektiv. Det neste steget er å vri porteføljen fra fossile til fornybare investeringer.

Akkurat nå står selskapet i en stor spagat mellom hva de kommuniserer og hva de investerer i. For la det være sagt: Et selskap som i 2019 har all-time-high produksjon av olje og gass, har ingen troverdighet som en løsning på fremtidens klimaproblemer.