Sjeik Schjøtten: Oljebransjens nye spin-doktor
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Intervjuet med Karl Eirik Schjøtt-Pedersen er både underholdende og godt. Delene som handler om politikk og kommunikasjon av oljens rolle i Norge nå – og fremover – innbyr til noen kommentarer.
Schjøtt-Pedersen ønsker å «eie virkeligheten». Oppnår han det på vegne av Norsk olje og gass sine medlemsbedrifter, ja så får oljebransjen også det som den vil i de politiske stridighetene som kommer.
Iscenesettelsen først: Intervjuet foregår delvis i Hammerfest. Den beste av alle kulisser. Der er drømmen om vekst og velstand virkeliggjort. En god arena for den underliggende fortellingen om at andre tettsteder og byer, særlig i nord, kan få oppleve samme bonanza bare Norsk olje og gass får det som de vil.
Intervjuet er verdt grundig lesning.
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen angriper premisset i spørsmålet om hva «vi skal leve av etter oljen». Dette er feil å si, mener han:
Schjøtt-Pedersen:– Vi må spørre hva vi skal gjøre ved siden av og i tillegg til oljen. Oljeindustrien er Norges desidert viktigste næring, den står for 26 prosent av statens inntekter. Investeringsnivået er fortsatt enormt høyt, og det er gjort funn som gir grunnlag for drift i 50 år fremover.
Premisset er altså at oljen vil være en dominerende kraft i norsk økonomi også de neste 40-50 årene. At olje og gass har passert toppen, slik for eksempel statsminister Erna Solberg har påpekt, er ikke en del av denne fortellingen. En slik konstatering oppfattes som "nedsnakking".
Så spørres han:
DN: – Spørsmålet er jo om disse funnene bør hentes opp?
Schjøtt-Pedersen: – Jeg kommer til det, kommer til det. La meg først si at oljeindustrien sysselsetter 330.000 mennesker. Leverandørindustrien er en større eksportnæring enn fisk. Teknologien og innovasjonen kommer andre næringer til gode. Ressursene i Barentshavet blir avgjørende for velferdsnivået i Norge, helsetjenestene, skolene. Og for aktiviteten i Nord-Norge. Det er kolossalt viktig at det er liv på land, det er derfor turister tar Hurtigruten. Chile har en flott kyst ned mot Sørpolen, den er ikke like interessant.
Det interessante her er setningen der han knytter ressursene i Barentshavet til den fremtidige velferden i Norge, "helsetjenestene, skolene". Han vil at vi alle skal ta for gitt at ressursene som måtte finnes i Barentshavet gir grunnlag for lønnsom utvinning som i sin tur fyller statskassen med penger.
