Risiko for søksmål: Ny klimatrussel mot Norge
Miljøorganisasjonene tapte i lagmannsretten, men vant likevel viktige delseiere, skriver artikkelforfatteren.
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Professor Jørn Øyrehagen Sunde og stipendiat Esmeralda Colombo ved Universitetet i Bergen skriver i en kronikk at den norske staten kan bli saksøkt av ofre for klimaendringer.
«Ikkje berre har Noreg tent på ei verksemd som er årsak til klimaendringar, men har samstundes vist for all verda at ein har kunnskap om konsekvensane. Og til overmål har ein eit oljefond som kan betala for den skade som følgjer av klimaendringane. Det er difor ikkje utenkjeleg at regjeringsadvokaten på Maldivene, som står i fare for å forsvinna i havet som følgje av klimaendringar, vil seia til politikarane i landet: Look to Norway», skriver Øyrehagen Sunde og Colombo.
Absurd tanke?
I norsk politikk og embetsverk vil mange sikkert synes at det er en nær absurd tanke at Norge skal kunne bli saksøkt, men trenden vi ser rundt oss er ikke til å misforstå. Ofre for klimaendringer, og for manglende handling mot klimaendringer, går i økende grad til retten for å få sin sak prøvet.
Det umiddelbare svaret vil være at forurenseren har ansvar for sine utslipp, slik FNs system for bokføring av klimautslipp legger opp til. Det er ikke Norge som belastes for utslippene knyttet til forbruket av den norske oljen, men landet der utslippene finner sted. Norges ansvar er å håndtere utslippene fra produksjonen, og her har vi hjelp av EUs kvotesystem og dessuten verdens høyeste CO₂-avgift. Og alle har vi et ansvar fordi vi kjører bil og flyr og varmer husene våre med fossil energi. Produsentlandene leverer (bare) et produkt verden etterspør, og har ikke mer skyld i skadene som oppstår enn de som bruker den klimaødeleggene fossilenergien.
Sårbar motpart
Logikken bak eventuelle søksmål tar ikke hensyn til disse resonnementene, men retter søkelyset mot hvem som har tjent penger på å selge produktene som beviselig har påført skade. En regjeringsadvokat på Maldivene kan peke på de store oljeselskapene, slik det gjøres når klimasøksmål reises i California. Han kan selvsagt også peke på Kuwait, Saudi Arabia, Russland eller Venezuela – men det vil ikke være usannsynlig om Norge velges som angrepsmål. Demokratiske, transparente og rike Norge vil trolig være en mer sårbar motpart enn de mange hel- og halvdiktaturene som har tjent mye penger på petroleumseksport gjennom årene. Vi har dessuten «peeng på bok» – våre oljepenger står på konto, de er ikke stjålet av en korrupt elite, de er folkets eiendom, de er ikke brukt opp gjennom uansvarlig politikk eller gjemt bort i Sveits eller i karibiske skatteparadis.
