Hver uke leter redaksjonen frem nyhetssaker i internasjonale medier. Her er mine utvalgte:

PYNTET PÅ IPCC-RAPPORTENS SAMMENDRAG: Sammendraget til den nye rapporten fra FNs klimapanel gir et polert og mildere inntrykk av konsekvensene av klimaendringene enn budskapet i selve hovedrapporten. Årsaken til denne pyntingen er at sammendraget er et resultat av en politisk dragkamp der innholdet er tonet ned for å skape bred enighet. Representanter for regjeringene til USA, Australia og Saudi-Arabia var med på å godkjenne oppsummeringen – linje for linje – i Sør-Korea forrige uke, og noen av de alvorligste konsekvensene av den globale oppvarmingen er regelrett utelatt i denne teksten. Det skriver Bob Ward fra Grantham Research Institute ved London School of Economics i avisen The Guardian denne uken. Han oppfordrer beslutningstagere og deres rådgivere til å lese hele rapporten for å få tilstrekkelig kunnskap om alvoret i situasjonen; farene ved å ignorere forskernes kunnskap er langt alvorligere enn det som kommer frem i FN-rapportens oppsummering, skriver Ward. I denne nevnes det for eksempel ikke at to graders oppvarming kan føre til betydelig migrasjon, sosial uro og også krigføring. Viktig informasjon om såkalte «tipping points» i klimasystemet – som kan føre til irreversible og ustoppelige endringer – er også fjernet.

Den sjette IPCC-rapporten slår fast at klimagassutslippene må ned med 45 prosent innen 2030, men at utslippene nå øker betraktelig. De dramatiske meldingene kan ikke ha gjort synderlig inntrykk i oljenæringen. Allerede dagen etter at IPCC hadde lag frem sine alvorlige fakta var Shell ute og forsikret at det er olje og gass som skal gjelde der i gården, ifølge The Telegraph. I et intervju med Bloomberg – gjengitt i DN – ba Fatih Birol, toppsjef i Det internasjonale energibyrået (IEA) Opec og andre store oljeprodusenter om å skru opp oljeproduksjonen for å gi markedet mer olje slik at prisene ikke løper løpsk. – Vi trenger virkelig mer olje, var beskjeden fra energitoppen – og det dagen etter at FNs klimapanel manet til store og raske kutt i bruk av fossile brensler.

MER PLAST OG ØKT OLJEETTERSPØRSEL: Apropos behovet for å kutte produksjon og bruk av fossile brensler for å begrense den globale klimakatastrofen: IEA mener at oljeetterspørselen vil øke i årene framover tross elektrifisering av transportsektoren og omfattende energieffektivisering globalt. Årsaken er ifølge IEA en enorm økning i etterspørselen etter plast, særlig i Asia. Det kommer frem i energibyråets ferske rapport The Future of Petrochemicals. Petrokjemisk industri – og da særlig plastindustrien – står per i dag for om lag 14 prosent av verdens oljeforbruk – eller 13 millioner fat olje hver dag. 8 prosent av gassen går til petrokjemisk industri. IEA mener at kjemisk sektor vil stå for omlag en tredjedel av økningen i etterspørselen etter olje fram mot 2030, skriver Financial Times i sin omtale av rapporten. Vil du lære mer om plast som klimaproblem kan du laste ned Klimastiftelsens nye rapport Plast og klima – to sider av samme sak.

FLEKSITARIANERDIETT NØDVENDIG KLIMALØSNING: Hvis vi skal begrense klimaendringer, forebygge vannmangel og minske forurensningen forårsaket av overdreven gjødsling – må stadig flere av verdens innbyggere bli fleksitarianere. Det innebærer å spise betraktelig mindre kjøtt og mer frukt og grønt. Det kommer fram i en ny studie om matsystemenes påvirkning på miljøet, publisert i Nature. I studien viser forskerne at matsystemenes miljøpåvirkning kan øke med så mye som 90 prosent fra 2010 til 2050 – fordi husholdningene får bedre økonomi og dermed nye matvaner som inkluderer økt forbruk av rødt kjøtt. At flere blir fleksitarianere, kan bøte på utfordringen og dessuten gi bedre helse. Gode systemer for mindre matsvinn gjennom hele verdikjeden må også til om den negative miljøpåvirkningen fra landbruket skal minske, skriver BBC i sin omtale av rapporten som er finansiert av Gunhild Stordalens EAT. I tillegg til bedre levestandard vil verdens befolkning også øke – dette skjer i en tid der klimaendringer kan gjøre landbruk vanskeligere mange steder i verden.

VIL HA FLERE ELBILER I DANMARK: En offensiv transportpolitikk skal bidra til kutt i CO₂-utslippene fra transportsektoren i Danmark. Transport var nemlig hovedsatsingen da den danske regjeringen denne uken inviterte til pressekonferanse for å presentere sin nye klimapolitikk Sammen om en grønnere fremtid – Klima- og luftudspil. «Vi skal have flere elbiler på vejene og gjort dem mere tilgængelige for den almindelige dansker og erhvervslivet. Regeringen foreslår derfor, at elbiler under 400.000 kr. skal være afgiftsfrie de næste to år. Derudover vil regeringen gøre det billigere at vælge elbiler som firmabil,» sa skatteminister Karsten Lauritzen på pressekonferansen, ifølge ing.dk – danskenes svar på tu.no.

Om halvannet år blir det stilt krav om at nye bybusser skal være CO₂-nøytrale. I 2025 må nye bybusser verken slippe ut CO₂ eller bidra til luftforurensningen, i 2030 må alle bybusser – gamle som nye – være helt utslippsfrie, mener regjeringen. Det skal bli lettere og rimeligere å parkere elbiler, mens vrakpanten på dieselbiler skal økes til 5000 kr i håp om at gamle forurensende biler fortere ender på skraphaugen, skriver TV2 i en oversiktlig sak der du raskt kan gå igjennom alle de 38 nye tiltakene Lars Løkke Rasmussens tredje regjering nå har foreslått for å kutte CO₂ og bedre luftkvaliteten.

Danskene kan per i dag skilte med skarve 9000 elbiler, elbilpolitikken har de siste årene båret preg av jojo-mentalitet – med de negative konsekvensene det har for folks lyst til å investere i elbiler. Fram til 2015 slapp dansker som kjøpte elbil å betale registreringsavgift, men ordningen ble skrotet og salget av nye elbiler stoppet opp. I 2017 ble det registrert minimale 759 elbiler i Danmark, ifølge statistikk fra Dansk Elbil Alliance omtalt på tu.no.

SPANIA DROPPER SOLSKATTEN: I 2013 innførte det politiske flertallet i Spania en skatt på produksjon av solenergi, regjeringen trengte flere skatteinntekter for å få statsbudsjettet i balanse. «Bråstopp og reversering av støtte til fornybar energi har satt Spania på investorenes svarteliste», skrev Jostein Røynesdal i en artikkel her på Energi og Klima den gang. Men denne uken slapp Spanias energi- og miljøminister Teresa Ribera nyheten om en snarlig reversering av anti-sol-politikken. På pressekonferansen gjorde ministeren et nummer av at sollandet Spania bare har 1000 solanlegg, mens Tyskland har tusen ganger flere – 1 million. Utkast til nye forskrifter som ble lansert denne uken skal «eliminere en rekke regulatoriske barrierer som hittil har gjort det vanskelig å introdusere elektrisk selvforbruk i Spania», ifølge minister Ribera. Mindre byråkrati, null solskatt og det å gjøre det lettere for mange å gå sammen om å spleise på større solanlegg, er tre av tiltakene som skal bidra til at Spania blir et solenergiland. Spania er avhengig av å importere energi, ved å ta i bruk solenergi vil behovet for import kunne minke mens landet også kutter egne CO₂-utslipp.