Hvordan øke gjenvinningen av plasten ingen vil ha? - Energi og Klima

Annonsørinnhold fra KS Bedrift

Dette er et annonseprodukt.

Artiklene i annonseproduktet er utarbeidet av en ekstern innholdspartner og/eller annonsøren.

Målet med annonseproduktet er at annonsører skal kunne presentere innhold som de ønsker å formidle til Energi og Klimas lesere – et publikum som har interesse for temaene det skrives om.

Energi og Klima tilbyr å formidle innhold fra virksomheter som ønsker å nå ut til våre lesere med sitt budskap. Stoffet merkes tydelig og skiller seg klart fra annet innhold vi produserer.

Ta kontakt med oss hvis du ønsker mer informasjon om annonseproduktet.

Hvordan øke gjenvinningen av plasten ingen vil ha?

Mer enn 80.000 tonn hardplast kjøres til forbrenningsanlegg for energiutnyttelse. Dette er plast som kunne ha blitt til nye produkter og skapt nye grønne arbeidsplasser. Problemet er at det ikke fins et marked som etterspør denne plastressursen.

Avfallsbedrifter som går i front for å samle inn hardplast blir ikke kvitt plasten (foto: Jill Johannessen, KS Bedrift).

Dagsrevyen 22. oktober meldte NRK at avfallsselskap som går i front med å samle inn hardplast, ikke blir kvitt plasten. Altså ikke den type plast som resirkuleres fra emballasje eller under kjøkkenbenken, men plast som brukes i for eksempel leker eller i utemøbler. Med gode insentiver kunne regjeringen ha stimulert etterspørselen etter hardplast.

 – Det blir gjerne fremstilt som at plastgjenvinning fungerer godt, men dette er bare halve sannheten. Det fungerer godt for emballasjeplast som er omfattet av produsentansvaret, men annen plast sliter avfallsbedriftene med å bli kvitt og må sende til forbrenningsanlegg for energiutnyttelse, sier Svein Kamfjord, direktør for KS Bedrift Avfall.

Dagens produsentansvarsordninger dekker kun plastemballasje. Med skjerpede krav fra miljømyndighetene må husholdninger og næringsliv kildesortere langt mer plastavfall enn i dag. I følge forslaget til en ny forskrift fra Miljødirektoratet må mer enn 70 prosent av plastavfallet fra husholdningene sorteres ut innen 2035. Til sammenligning kildesorterer husholdningene i dag kun 25 prosent av plastavfallet. Dette er bra for miljøet og i tråd med regjeringens mål om å redusere klimagassutslipp, men uten et effektivt marked for resirkulert plast vil det ikke kunne fungere.

Om KS Bedrift

  • KS Bedrift er en arbeidsgiver- og næringspolitisk organisasjon for lokale selskaper som utfører viktige samfunnsoppgaver.
  • Vi har rundt 500 medlemsbedrifter. Mange er kommunalt eide, men vi har også flere samvirkelag blant medlemmene.
  • Vi jobber kontinuerlig for å styrke og forbedre rammebetingelsene til våre medlemmer. Vi fronter næringspolitiske interesser for bransjene energi, avfall, havner, i tillegg til brann, redning og beredskap.
  • Våre medlemmer er motorer for bærekraftig verdiskaping lokalt.

Samfunnsansvarlig forretningsdrift

Plasten hoper seg opp – får ikke avsetning

I en undersøkelse KS Bedrift har gjort blant sine medlemmer i avfallsbransjen sier én av tre medlemmer at de allerede har satt i gang tiltak for å utsortere mer plast, og da særlig hardplast på gjenvinningsstasjonene, folieplast fra næringslivet og landbruksplast. Med noen få unntak sliter alle respondentene med å få avsetning på denne plasten. På Søndre Helgeland Miljøverk IKS har de samlet inn minst 4000 m3 hardplast siden mai og lagerkapasiteten er nå sprengt. Direktør Håkon Johansen fortviler.

– Det er trist å se at plast som vi har samlet inn og sortert nå blir kvernet opp og lagt på deponi, fremfor å bli til innsatsfaktor i nye produkter, forteller Johansen. Han legger til: – Manglende marked for utsortert hardplast hindrer oss i å nå myndighetenes mål om å doble materialgjenvinningen.

Johansen har ikke gitt helt opp. Derfor legger de plasten i en egen celle på deponiet, i påvente av at markedet skal ta seg opp.

De fleste avfallsbedrifter kvitter seg med plast som ikke inngår i produsentansvarsordningen ved å sende det til forbrenningsanlegg for energiutnyttelse.


Hardplast kvernes opp til mindre enheter for deretter å presses sammen til baller som legges på deponi i håp om at markedet vil ta seg opp (foto: Jill Johannessen, KS Bedrift).

Mangler sammenheng mellom mål og virkemidler

Like før sommeren bestemte regjeringen, som en følge av EU/EØS-krav, å skjerpe målene til materialgjenvinning. Innen 2035 skal 65 prosent av alt avfall fra husholdningene og lignende avfall fra næringer materialgjenvinnes. I tillegg skal 55 prosent av plastemballasjen gjenvinnes innen 2030. Men hvis ingen vil ha det og ingen har krav om å behandle det eller bruke det som sekundær råvare i ny produksjon har plastressursene ingen markedsverdi. Myndighetenes ambisjoner må derfor følges opp med virkemidler som kan stimulere et marked som kan ta imot ulike typer plast.

– Skal vi nå de nye materialgjenvinningsmålene, som er helt sentralt om vi skal lykkes med en omlegging til sirkulær økonomi, må det finnes avsetningsmuligheter for alle typer plast og ikke bare plastemballasje, sier Kamfjord.

– Vi trenger noe så enkelt som fabrikker som lager for eksempel plastrør av resirkulert plast. Både private og offentlige bedrifter kan også bli flinkere til å etterspørre innblanding av resirkulerte materialer i utformingen av sine anbud, påpeker Johansen.

Det finnes noen gode enkeltstående eksempler på at også hardplast kan gjenvinnes, for eksempel det danske selskapet Plastix som gjenvinner fiskegarn i plast eller Containerserice som tilbyr mobil kverning av plast.


Plastparakdokset: Det er billigere å lage nytt enn å resirukulere. Derfor trengs virkemidler for å gjøre det mer attraktivt å bruke resirkulert materialet. Foto: Jill Johannessen, KS Bedrift.

Om serien – Se alle sakene fra KS Bedrift

  • Det grønne skiftet vil i første rekke skje på lokalt nivå, båret frem av tjenestetilbydere, entreprenører og politiske prioriteringer.
  • I denne serien løfter vi frem eksempler på hvordan våre medlemsbedrifter spiller en avgjørende rolle for en bærekraftig verdiskapning.
  • Vi setter også søkelyset på nødvendige grep for at selskapenes potensiale for grønn verdiskaping skal kunne utnyttes til det fulle.

– Produsentene må ta ansvar

Plastemballasje er underlagt et produsentansvar, mens all annen plast ikke er det. I hovedsak innebærer dette at kommunale avfallsbedrifter bare kan inngå avtaler med produsentenes returselskaper for håndtering av plastemballasje, ikke den øvrige plasten. Det er et stort hull i virkemiddelapparatet når en så vesentlig del mangler.

Tre av fire av medlemmer i undersøkelsen rangerte på topp at det bør etableres produsentansvar for plastavfall som ikke omfattes av dagens emballasjeordning. Mer enn halvparten mente også at staten må inn å stimulere et marked for gjenvunnet plast, for eksempel ved å belønne plastproduksjon som benytter resirkulert materiale, eller innføre avgift på bruk av jomfruelige råstoffer. Nasjonale produsenter og importører av produkter fra utlandet, bør også få krav om innblanding av resirkulert plast i produkter som omsettes i det norske markedet, etter modell av innblanding av avansert biodrivstoff. I tillegg uttrykte respondentene betydelig støtte for statlige tilskudd til både forskning og utvikling på bruk av resirkulert plast og støtte til bedrifter eller sirkulære konsepter som vil ta i bruk resirkulert plast som innsatsfaktor.

– Dette er et tydelig signal til politikerne at de må på banen for å etablere et bredt spekter av virkemidler som kan stimulere til et marked for resirkulert plast og sørge for å utarbeide kvalitetskriterier, sier Kamfjord. Lykkes vi med dette så vil det i tillegg skapes mange nye arbeidsplasser. Det er jo det vi snakker om i det grønne skiftet, at vi skal få flere grønne jobber også i Norge, påpeker Kamfjord.

Topp fem liste over virkemidler

  • Etablere produsentansvar for plastavfall som ikke omfattes av dagens emballasjeordninger
  • Staten må stimulere til et marked for gjenvunnet plast, for eksempel ved å belønne plastproduksjon med resirkulert materiale eller avgift på jomfruelige råstoffer
  • Krav til innblanding av gjenvunnet plast i nye produkter
  • Tilskudd til forskning og utvikling som vil stimulere markedet for gjenvunnet plast
  • Statlige tilskudd til nye bedrifter eller sirkulære konsepter som vil ta i bruk resirkulert plast som innsatsfaktor


Det var NRK som først tok opp plastsaken i Dagsrevyen 22. oktober. Foto: Jill Johannessen, KS Bedrift.

Bare en forsmak på problemene

Om lag to av tre avfallsselskap som har svart på undersøkelsen har ikke satt i gang ekstra tiltak for å sortere ut hardplast, i påvente av at fungerende nedstrømsløsninger vil komme på plass. ‘Business as usual’ betyr at store mengder plast som kunne vært brukt som innsatsfaktor i nye produkter brennes i anlegg for energiutnyttelse eller legges på deponi. I følge tall fra Miljødirektoratet utgjør plast som ikke er emballasje mer enn 80.000 tonn årlig, mens det totale potensialet for all plast for både husholdning og næring utgjør cirka 250.00 tonn.

Det er ikke nytt at plast brennes og blir til energi. Det nye er at Norge har forpliktet seg gjennom EØS-avtalen til å øke materialgjenvinningen kraftig og da må gamle forretningsmodeller byttes ut med mer sirkulære metoder å gjøre business på.

– Hvis ikke myndighetene får på plass virkemidler som kan stimulere et marked, vil utfordringen som vi ser hos oss bare være en forsmak til problemene som vil komme når den nye forskriften om utsortering og materialgjenvinning settes ut i livet, tror Johansen.

Om undersøkelsen

Undersøkelsen var sendt til alle medlemmer i KS Bedrift Avfall, som omfatter 94 kommunale og interkommunale avfallsforetak i Norge. Svarprosenten var på over 50 prosent.