– En livsløpsanalyse – eller life cycle assessment på engelsk – er en metode for å få oversikt og dokumentere miljøfotavtrykk for nær sagt hva det skal være, og der hele verdikjeden er inkludert, forklarer forskningssjef Hanne Lerche Raadal ved Norsk institutt for bærekraftsforskning (NORSUS).

Ved å se hele verdikjeden under ett, fra produksjon til bruk og til slutt skroting eller resirkulering, unngår man det Lerche Raadal kaller et problemskifte. – Vi sikrer at vi ikke flytter en miljøutfordring fra et sted til et annet.

Kvotekjøp gir ikke bedre resultat

Der bedrifter kjøper klimakvoter for å oppfylle egne ambisjoner, eller setter krav til at leverandører skal være klimanøytrale, vil ikke det ifølge Lerche Raadal ikke påvirke resultatet i en livsløpsanalyse.

– Det å kjøpe klimakvoter kan du ikke inkludere inn i en livsløpsvurdering og resultatene der. Det er på samme som GHG-protokollen stiller krav til rapportering. Du kan dokumentere dine faktiske miljøbelastninger, og så kan det være en tilleggsopplysning at man også kjøper klimakvoter og «kommer ned» til å bli klimanøytral. Men du får ikke lov til å plusse det sammen og slik komme ned i null.

Vannkraft på topp i Norge

Et område hvor livsløpsanalyser benyttes, er beregninger av CO₂-utslipp per kWh fra elektrisitetsproduksjon. Ved Norsus har man gjort analyser som viser at et gjennomsnittlig norsk vannkraftverk kan ha så lave utslipp som i underkant av 4 gram CO₂/kWh.

– Klimamessig kommer også vindkraft veldig godt ut, solkraft også på det samme, snitt rundt 15-50 gram CO₂/kWh, sier Lerche Raadal og poengterer at dette er analyser som utelukkende har sett på klimaeffekten.

Ser man utenfor Norge og Europa har vannkraft ofte et dårligere rykte, også klimamessig, ifølge Lerche Raadal. – Det henger sammen med at dersom man i varmere klima gjør oppdemming av store områder med mye vegetasjon som ikke får oksygen, kan denne nedbrytes og gi store metanutslipp.

«Skitt inn gir skitt ut»

Som ved alle målinger er det datagrunnlaget som avgjør kvalitet. – Skitt inn gir skitt ut. Man må ha gode data. Skal man sammenligne systemer må man være sikre på at begge systemene har like relevante og oppdaterte data, påpeker Lerche Raadal.

For det kan skje at noen blir i overkant kreative med hva man putter inn i modellene for å sikre seg ønsket resultat. –Nettopp derfor finnes det et system for Environmental Product Declaration, hvor du på et standardisert format kan publisere ditt miljøfotavtrykk med enda strengere, felles regler for hvordan dokumentasjonen skal gjennomføres, og som må verifiseres av tredjepart, nettopp for å unngå misbruk. Spesielt i byggebransjen er slike miljødeklarasjoner mye brukt.

Hør mer i podkasten om:

• hvilke barrierer man kan støte på i en livsløpsanalyse?
• hvilke miljøindikatorer man kan måle utover klimaavtrykk?
• hva man kan gjøre om man ikke har råd til eksterne konsulenter for å ettergå dine egne tall?
• hvorvidt man skal regne utslipp fra produksjonsmiks eller markedet for opprinnelsesgarantier når bedrifter rapporter utslipp fra strømkjøp?

Abonner på Energi og Klima som podkast

Selv om du alltid vil finne siste episode her på nettsiden, er det enkleste for deg å abonnere på Energi og Klima. Helt gratis!

Det gjør du enten i iTunes, Google Podcast, PocketCast, Spotify eller Podbean. Da finner nye episoder automatisk veien til ditt øre.