Tvedestrand: En miks av solceller, biogass, flisfyr, energibrønner og brukte bilbatterier

I juni og juli 2022 fikk Tvedestrand videregående skole en strømregning på minus 138 000 kroner – takket være blant annet 4400 kvadratmeter solceller og brukte Nissan Leaf-batterier.

TVEDESTRAND VGS
Tvedestrand videregående skole ved Mjåvann i Tvedestrand kommune bruker mindre strøm enn den produserer. Investeringen i solceller, brønnpark og batterier er regningssvarende rent økonomisk, opplyser Agder fylkeskommune. Men med sine 4400 solceller på taket ble skolen etter NVEs regelverk i utgangspunktet definert som et kraftverk, med de utfordringene det ville ha medført. Fylkeskommune fikk innvilget sin søknad til NVE om å slippe å defineres som et kraftverk. – Investeringsviljen og teknologien har en tendens til å gå noe fortere enn regelverksutformingen, så her må myndighetene på banen og tenke hurtig og langt fram når de først gjør noe på regelverkssiden, sier Steinar Roppen Olsen i Agder fylkeskommune. Foto: Hundven-Clements Photography / Link Arkitektur
Artikkelen er hentet fra publikasjonen Spar og produser mer energi – inspirasjonshefte for kommuner og fylker. Utgitt av Kommunalbanken og Norsk klimastiftelse (2022).

Tvedestrand videregående skole og idrettspark i Agder åpnet i 2020 og har en kapasitet på 700 elever og 140 ansatte. Agder fylkeskommune eier og driver den nye skolen, Tvedestrand kommune eier idrettsparken. Det hele ble bygget som et samarbeidsprosjekt med to byggherrer, blant annet fordi skolen og idrettsparken ligger rett ved siden av hverandre.

Utgangspunktet for byggeprosjektet var at det skulle være både energigjerrig og klimariktig, og at byggherrene ønsket å ta i bruk mange typer tekniske løsninger for å nå målene.

Prosjektet endte opp med 4 400 kvadratmeter med solceller på taket som samlet har en kapasitet til å produsere opptil 680 000 kWh i året. 21 energibrønner med en dybde på 250 meter sørger for å gjøre skolens varmepumper svært energieffektive. I tillegg har prosjektet biogassreaktor og flisfyr på en energipaviljong i tilknytning til skolens praksisarealer.

– Fylkeskommunen ville i dette byggeprosjektet gjerne teste ut energilagring i kombinasjon med solcellene. Vi ønsket derfor å få på plass et batterisystem. Batterisystemet består av 40 prosent brukte Nissan Leaf-batterier som er uegnet som bilbatterier fordi de har mistet rundt en femdel av kapasiteten sin. I tillegg kommer 60 prosent nye batterier. Til sammen har batteripakken en kapasitet på 300 kWh, forklarer Steinar Roppen Olsen, rådgiver i Bygg og eiendomsavdelingen i Agder fylkeskommune. Han har fulgt prosjektet siden det var på idestadiet.

Den politiske bestillingen fra fylkespolitikerne var at Tvedestrand videregående skole skulle være et plusshus, et nasjonalt fyrtårn for lavutslippssamfunnet, ha nyskapende design og effektiv bruk av teknologi i undervisning og drift.  Skolen endte opp med bl.a. 4 400 kvadratmeter med solceller på taket. (Foto: Agder fylkeskommune).

1,2 millioner fra Enova

Solenergien som lagres i batteriene, kan brukes når behovet for strøm er ekstra høyt og strømmen er dyr. Slik kan skolen også unngå å belaste strømnettet i Agder når strømmen er mest etterspurt. Enova tente på ideen om gjenbruk av gamle batterier, og fylkeskommunen fikk mer enn 1,2 millioner kroner i støtte til batteriprosjektet.

Energirådgiver Jarl Bollmann Pedersen i Agder fylkeskommune noterte tilfreds at strømregningen for Tvedestrand videregående skole i Agder i juni og juli 2022 var på minus 138 000 kroner.
Foto: Steinar Roppen Olsen

– I 2020 var det anslått at batteripakken kunne kutte utgiftene til strøm med mellom 70 000 og 100 000 kroner i året. Med de uvanlig høye strømprisene på Sørlandet i 2022 har inntjeningen vært betraktelig større. For juni og juli 2022 fikk Tvedestrand videregående skole en strømregning på minus 138 000 kroner, sier Roppen.

Agder fylkeskommune vurderte også muligheten for å være off-grid ved hjelp av produksjon og bruk av hydrogen som energikilde i bygget. Analysene viste at en slik løsning ikke ville være lønnsom i noen som helst tidshorisont, og at det heller ikke ville vært god energibruk å implementere en slik løsning. Dette på grunn av den høye tapsprosenten som er knyttet til produksjon av hydrogen og transformasjon av hydrogen tilbake til strøm.

– Så er det viktig å bruke livsløpssykluskostnadsanalyse – LCC – og å vurdere både investering og drift. Vi kunne ha valgt å gå for en annen energiløsning enn vi gjorde. Å gå for biogassanlegg i stor skala ville vært en mye billigere investering enn i solceller og brønnpark, men etter 11 år hadde vi break-even på de samlede utgiftene på investerings- og driftskostnadene i forhold til solceller og brønnpark. Etter dette ville driften av biogassanleget vært mye dyrere enn driften av solcelleanlegget og dermed bundet opp mye driftsmidler i virksomheten, sier Roppen Olsen.

– Dette viser hvor viktig det er å vurdere både investering og drift og gjøre en grundig LCC-analyse før en beslutter hvilken løsning man skal gå for. Hvis ikke kan man skru seg inn i høye driftskostnader som gir mindre økonomisk handlingsrom i årene som kommer, sier han.

På CO2-jakt

Til sammen bruker skolen og idrettsanlegget under halvparten av energien som nå er kravet i teknisk forskrift. Bygget er et såkalt plusshus etter definisjonen til FutureBuilt. (Se faktaboks.)

FutureBuilts definisjon av plusshus

  • Et hus som produserer mer energi enn det forbruker.
  • Energibruk relatert til drift av bygningen skal over året minst kompenseres gjennom produksjon av fornybar energi. For å regnes som plusshus, må det produseres overskuddsenergi på 2 kWh/m2 BRA pr år.

I tillegg til å spare energi har byggherrene hatt stort fokus på klimagassutslippene. Trappene inne i skolebygget er laget av massivtre i stedet for betong, også ute er mange av trappene i tre. Deler av bærekonstruksjonene består av limtre framfor stål.

– Vi sparte også utslipp på nær 1 000 tonn CO2 ved å velge takløsningen lett-tak framfor hulldekke som er produsert av betong. Vi har vært på CO2-jakt hele veien. Å bygge så energieffektivt og med så mange ulike løsninger har vært lærerikt og inspirerende, men også krevende. Uten et veldig tett og aktivt samarbeid mellom byggherre, arkitekt, entreprenør og rådgivere hadde det ikke vært mulig å realisere prosjektet slik det fremstår i dag, sier Steinar Roppen Olsen i Agder fylkeskommune.