Hovedsaker i denne månedens utgave av nyhetsbrevet:

• Potensialet i havvindsatsingen i Nordsjøen
• Reform og utvidelse av EUs kvotemarked baner vei for 2030-målet
• De første skrittene mot 2040-mål
• Mange og store saker på dagsordenen i Norges forhold til EU

Verdens største fornybare kraftverk

Nyheten: Ni land – inkludert Norge – og EU-kommisjonen har store planer for havvind i Nordsjøen. Samtidig er det skyer på horisonten.

Bakgrunn: Det første havvindtoppmøtet i Esbjerg i fjor var Norge ikke invitert til. Men i belgiske Oostende denne uken var statsminister Jonas Gahr Støre på plass. – Vi hekter oss nå på, understreket Støre.

• Les mer om havvindtoppmøtet og Støre fra EU-korrespondent Alf Ole Ask.

Stemningen er imidlertid ikke på topp i bransjen som skal levere på de store politikervyene. 120 GW havvind innen 2030, som lederne satte som mål i Oostende, er mye når Europa samlet i dag «bare» har 30 GW.

Under bransjeorganisasjonen Wind Europes konferanse i København denne uken var budskapet at bransjen sliter med høye produksjonskostnader, ustabile tider grunnet Russlands angrepskrig i Ukraina og konkurranse fra Kina. Bransjen ber politikerne om hjelp, skriver Euractiv. Konkret: Mer bruk av kvalitative kriterier i utlysning av prosjekter, og mer støtte til produksjon i Europa.

Det store bildet: Visjonene fra Oostende er spesielt interessante av tre grunner, mener forsker Simone Tagliapietra ved tankesmien Bruegel:

• De er en test på hvordan Europa kan oppnå sine tre energipolitiske mål samtidig – sikkerhet, konkurransedyktige priser og bærekraft.
• De viser hvordan energiomstillingen også kan bli en industriell mulighet – noen av landene er verdensledende i vindturbinproduksjon.
• Og de viser verdien av internasjonalt samarbeid i energiomstillingen – ikke bare innad i EU, men også med tredjeland som Storbritannia og Norge.

Apropos: Europa investerte 17 milliarder euro i nye vindkraftprosjekter i 2022, det laveste tallet siden 2009. Finansrapport fra bransjeorganisasjonen Wind Europe.

Kvotesystemet: Den store reformen endelig vedtatt

Nyheten: De tyngste delene av EUs store klimapakke for 2030 (Fit for 55) er vedtatt både av Ministerrådet og Europaparlamentet.

Bakgrunn: Dermed blir EUs viktigste klimapolitiske virkemiddel, kvotesystemet, betydelig skjerpet. De samlede utslippene fra virksomhetene som dekkes av kvotesystemet (industri, kraft og varme, luftfart), skal reduseres med 62 prosent i 2030 sammenlignet med nivået i 2005. Skipsfart tas inn i kvotesystemet.

Skjerpingen av kvotesystemet er avgjørende for at EU skal nå målet om 55 prosent kutt i klimagassutslippene i 2030 sammenlignet med 1990-nivået.

Videre opprettes det et eget kvotesystem for bygg og transport og et eget sosialt klimafond. Endelig er det enighet om å innføre en karbongrenseavgift, oftest forkortet CBAM, for å hindre utflytting av europeisk næringsliv og beskytte mot konkurrenter i land der en ikke må betale for klimagassutslipp.

Europaparlamentet vedtok reformpakken med stort flertall 18. april, mens Ministerrådet (medlemslandene) sluttet seg til tirsdag denne uken.

• Les oversiktssaken fra EU-korrespondenten: EU har vedtatt storreform av EUs kvotesystem
• Oppdatert om Fit for 55: Vår store oversikt over hele 2030-pakken, fra forslag til vedtak.

Hva med Norge? Alle delene av pakken er ansett som EØS-relevant fra EUs side, men den norske regjeringen vurderer ennå CBAM-saken, skriver Alf Ole Ask:

«Skulle EFTA-landene mene at det ikke er EØS-relevant og Kommisjonen komme til det motsatte, kan dette bli en av de mer alvorlige stridssakene mellom Norge og EU i EØS-avtalens historie,» skriver han.

Enighet om fornybardirektivet: Parlamentet og Ministerrådet er også enige om et kompromiss om det reviderte fornybardirektivet, også det en del av Fit for 55. Andelen fornybar energi av totalt energiforbruk i EU skal økes til 42,5 prosent i 2030.

• Gratis: Få alle EU-korrespondentens saker i inn-boksen.

2040 nærmer seg – høring i gang

Nyheten: EU-kommisjonen har begynt arbeidet med å forberede et forslag om klimamål for 2040.

Bakgrunn: I tråd med EUs klimalov vil forslaget bli lagt frem våren 2024, ledsaget av en konsekvensanalyse. Kommisjonen ber nå om innspill til 2040-analysen, og har lagt ut et høringsnotat med frist 23. juni.

Hva skjer videre? 2040 er et etappemål på veien mot det lovfestede målet om netto nullutslipp av klimagasser i 2050. Kommisjonen indikerer at et mål på 75–80 prosent utslippskutt i 2040 (sammenlignet med 1990-nivået) ville følge den gjennomsnittlige utviklingsbanen fra 2030 til netto null i 2050, skriver Bloomberg. Et mål på 90 prosent ville være svært ambisiøst, og da ville man nærme seg klimanøytralitet alt i 2040.

Analysen vil se på alle sektorer og analysere konsekvenser for økonomi, sosiale forhold og miljø. Ulike løsninger, både teknologiske og ikke-teknologiske, vil bli vurdert. Metoder for karbonfjerning vil være uunnværlige, slik Energi og Klima har omtalt tidligere.

Norge og EU: Blekket tørt på grønn allianse

EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende. Energi og Klimas EU-korrespondent Alf Ole Ask dekker disse sakene. Her er noen av de viktigste fra de siste ukene:

EØS-relevant eller ikke: Norge blir ikke med på EUs «karbontoll» fra starten: Finansdepartementet bekrefter at Norge ikke kommer til å kunne delta i EUs «karbontoll» CBAM når ordningen starter 1. oktober, uansett om regjeringen kommer til om den er EØS-relevant eller ikke.

Equinor frykter ikke EUs nye makt i gassmarkedet: EU lanserte denne uken sitt «innkjøpsmonopol» for gass. Equinor frykter ikke at det skal presse prisen ned.

Norge og EU undertegnet avtalen om en grønn allianse: EU og Norge oppretter arbeidsgrupper som kan fordype partnerskapet innenfor det grønne skiftet. Næringslivet skal inviteres inn.

Espen Barth Eide lobber for å endre EUs regler for utslipp av kloakk: Norge forsøker å hindre at forslag til innstramminger i EUs avløpsdirektiv skal bli en kostnadsbombe for norske kystkommuner.

EU-forslag vil detaljstyre CO₂-lagring på norsk sokkel: EU-kommisjonen har lagt frem forslag som innebærer at EU-regler vil detaljstyre hvem som skal kunne lagre CO₂ på norsk sokkel, og hvordan lagringen skal skje.

– EU har glemt havets rolle i CO₂-fjerning, mener SINTEF: EU jobber med å lage regler for å fjerne CO₂. Dette er klimapolitisk nybrottsarbeid. Den norske forskningsstiftelsen SINTEF er kritisk og mener at EU er for lite opptatt av havets rolle.

• Kan Norges superprofitt bidra til grønn omstilling i Europa? Hvis du ikke fikk med deg klimafrokosten fra Norsk klimastiftelse 20. april, kan du se opptaket nå.

Mer Norge og EU: Europautvalget, direktiver og høringer

• Stortingets europautvalg: På møtet 21. april ble bl.a. Norges holdning til EUs karbongrenseavgift (CBAM) og EUs grønne industrisatsing diskutert. (Og finansminister Vedum konstaterte at han mener ESA er bedre enn sitt rykte, og dessuten at ESA mener at han, Vedum, også er det.) Les referat.
• 13 år gammelt direktiv blir lov i Norge: Regjeringen foreslår at EUs bygningsenergidirektiv fra 2010 tas inn i norsk lov (energiloven).
• OBS Høringsfrist 28. april: Høring om EU-kommisjonens forslag til nytt elmarkedsdesign.
• Høring grønnvasking: Forslag fra EU-kommisjonens forslag til nytt regelverk om miljøpåstander og miljømerker. Frist 15. august.
• EU-høring: Net Zero Industry Act. Nærings- og fiskeridepartementet oppfordrer norske aktører til å si sin mening om EU-forslagene. Frist 16. juni.

Hva er Norges klimamål? Ikke det letteste å svare på – vi har nemlig flere! Vår spørsmål-og-svar-artikkel gir deg oversikten.

Fra tankesmier og forskning: Grønne og digitale regioner

Hvilke regioner vil lykkes med grønn og digital omstilling? En rapport fra Bertelsmann-stiftelsen forsøker å svare på dette spørsmålet. De ulike regionene, inkludert i Norge, klassifiseres etter hvor godt de hevder seg innen disse to nøkkel-omstillingene i dag, og hvilket potensial de har for innovasjon og teknologiutvikling. En av konklusjonene: Mer enn 80 prosent av teknologiene utvikles i de økonomisk ledende regionene i dag. Uten mer samarbeid mellom regioner risikerer en at ulikhetene i Europa vil øke.

Bedre energidata nå! Europa trenger et eget «European energy agency» for å gjøre tilgjengelig essensielle data for energiomstillingen, oppfordrer tankesmien Bruegel. I dag er det vanskelig å finne svar på grunnleggende spørsmål som hvor mye industrien betaler for kraft, og hvor mange kraftverk det er i Europa, beklager forskerne. Et slikt byrå bør få lignende oppgaver som Det europeiske miljøbyrået har i dag, mener de.

Nye data: Oppvarmingen øker raskest i Europa

Europas klima i 2022: Oppvarmingen siden førindustriell tid har økt raskere i Europa enn på noe annet kontinent, ifølge den årlige klimarapporten fra EUs Copernicus-program:

• Gjennomsnittstemperaturen i Europa er 2,2 grader høyere enn i førindustriell tid (1850-1900).
• Sommeren 2022 var den varmeste som er målt i Europa. Kraftige hetebølger rammet store deler av kontinentet i sommermånedene. Storbritannia noterte over 40 grader for første gang.
• Store deler av Europa gjennomlevde en langvarig tørkeperiode. Mindre nedbør og høyere temperaturer enn normalt var årsakene, kombinert med de kraftige hetebølgene. Konsekvensene var store for landbruk, energiproduksjon og transporten på elvene. Europas elver hadde det tørreste året som er målt.
• Varmen og tørken førte også til et stort antall skogbranner.

Les ekspertintervju med Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt: Står vi foran en ny tørkesommer i Europa?

Rekordpriser på gass og strøm: I annet halvår 2022 var prisene husholdninger i EU betalte for gass og strøm de høyeste noensinne, melder Eurostat. I gjennomsnitt måtte husholdningene ut med 0,28 cent per kWh for strøm og 0,11 cent per kWh for gass. I 2022 har alle EU-land senket skatter og avgifter på energi for å dempe prissjokket. Sammenlignet med samme periode i 2021 økte strømprisene mest i Romania, Tsjekkia og Danmark. De falt i to land, Nederland og Malta. Gassprisene økte i alle EU-land.

Gassforbruket kraftig ned: EU klarte å nå målet om å redusere gassforbruket med 15 prosent i perioden 1. august 2022–31. mars 2023. Fasiten ble en nedgang på 17,7 prosent, melder Eurostat. Spareplanen for gass blir forlenget med ett år til 31. mars 2024.

Notert: Nå må det leveres

Lov mot avskoging vedtatt: Europaparlamentet har med stort flertall stemt for lovforslaget som skal sikre at produkter fra avskogede områder ikke blir solgt i Europa. En rekke produkter er omfattet av lovgivningen. Det er ventet at Ministerrådet også vil stemme for forordningen.

Businessklasse på skinner: Forretningsreisende velger i økende grad tog fremfor fly, skriver Skift. Flere reisebyråer melder om sterk vekst i togreiser i land som Frankrike, Tyskland og Storbritannia. Trenden drives av økende priser på flyreiser, ifølge et av byråene.

Nederland med investeringsløft: Den nederlandske regjeringen vil investere 28 milliarder euro i en ny klimapakke for å klare EU-forpliktelsene innen 2030. 120 ulike tiltak skal redusere utslippene med ytterligere 22 millioner tonn CO₂, sier klima- og energiminister Rob Jetten.

Sveriges utslipp kan øke: Det svenske klimarådet kommer med kraftig kritikk mot klimapolitikken til Ulf Kristerssons borgerlige regjering i sin siste rapport. For første gang på lenge ligger Sverige an til å øke utslippene av klimagasser. Ifølge rådet fokuserer regjeringen for ensidig på ny kraftproduksjon som klimatiltak. Kristerssons regjering skal til høsten levere en ny klimahandlingsplan, skriver Supermiljøbloggen.

Alt om den britiske klimaplanen: Rishi Sunaks regjering publiserte i slutten av mars et «skred» av dokumenter om klima- og energipolitikken. I en stor oversiktsartikkel kommer Carbon Brief til 2840 sider fordelt på 44 dokumenter. Noe av hensikten var å etterkomme et krav fra the High Court, som i en dom i fjor fant at regjeringens politikk brøt med klimaloven. I etterkant er regjeringens plan blitt kritisert for å legge mye vekt på karbonfangst og -lagring. Det uavhengige klimarådet CCC skal komme med en vurdering av planen i juni, skriver Carbon Brief.

– Ukraina viktig for Europas energisikkerhet: Ukraina har enormt potensial innen fornybar energi og hydrogen, og kan også bli en stor gassleverandør til Europa, sier administrerende direktør Oleksiy Chernyshov i statseide Naftogaz. Ukraina har også store gasslagre og kan slik bli Europas «energibank», sier han i intervju med Atlantic Council.

Milliard-dryss over tysk jernbane: 45 milliarder euro skal investeres i det tyske jernbanenettet og -tilbudet de neste fire årene, i tillegg til allerede vedtatte investeringsmidler. Det var en del av klimapakken den tyske koalisjonsregjeringen ble enige om i slutten av mars. Dermed innfris ønskene Deutsche Bahn har kommet med om nye midler for å modernisere Tysklands skrantende skinne-infrastruktur. Mye av de ekstra pengene skal hentes fra bompengene som lastebiler må betale for å bruke motorveiene.

Kalender: På dagsordenen fremover

27. april: IEA legger frem analyse av Hellas’ energipolitikk.

5. mai: IEA legger frem analyse av Finlands energipolitikk.

8.-11. mai: Strasbourg: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

14. mai: President- og parlamentsvalg i Tyrkia.

21. mai: Parlamentsvalg i Hellas.

30. mai: Brussel: EUs landbruks- og fiskeriministre møtes.

31. mai-1. juni: Brussel: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

Juni: EU-kommisjonen lyser ut auksjonsordning som støtte til produksjon av grønt hydrogen.

1. juni: Luxembourg: EUs transportministre møtes.

3.-11. juni: Brussel: EU Green Week, inkludert debattmøter og workshops.

7. juni: Brussel: EU-kommisjonen legger frem flere forslag om bærekraftige matsystemer og ressursbruk:

• Soil Health Law
• Regulation on plants produced by new genomic techniques
• Revision of food waste and textiles aspects of the EU waste framework Directive
• Revision of legislation on seeds and other plant and forest reproductive material

8. juni: Oslo: SSB legger frem foreløpige utslippstall for Norge i 2022.

11.-13. juni: Stockholm: EUs landbruks- og fiskeriministre møtes.

12.-15. juni: Strasbourg: Plenumsmøte i Europaparlamentet.

13. juni: Brussel: EU-kommisjonen legger frem forslag til forordning om rangering av miljø, sosiale forhold og eierstyring (ESG).

19. juni: Luxembourg: EUs energiministre møtes.

20. juni: Luxembourg: EUs miljøministre møtes.

20.-22. juni: Brussel/digitalt: European Sustainable Energy Week, konferanse.

21. juni: Brussel: EU-kommisjonen legger frem forslag om en grønn transportpakke og tiltak for «digital mobilitet». Her inngår «Multimodal digital mobility services» og «A common European mobility data space».

29.-30. juni: Brussel: Det europeiske råd (EU-toppmøte).

30. juni: Frist for medlemslandene i EU om å sende inn oppdaterte nasjonale energi- og klimaplaner til EU-kommisjonen.

Kilder: EU-kommisjonen, EUs ministerråd, Europaparlamentet, IEA, Clean Energy Wire, Euractiv