På toppmøtet i den belgiske kystbyen Oostende har ni nasjoner og EU-kommisjonen styrket målet om å bygge ut havvind i Nordsjøen. Planen nå er å gå fra ord til handling. Målet er at det skal bygges 300 gigawatt i Nordsjøen innen 2050.
Norge var ikke med da den danske regjeringen i fjor inviterte til toppmøte i Esbjerg om havvind fra Nordsjøen. Den gangen var det bare fire land og EU-kommisjonen som deltok. Mandag var ni nasjoner og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen med på møtet. I tillegg stilte alle landene med sine energiministre. Det som startet som en politisk dans rundt ideen om de danske energiøyene, er nå utviklet til et omfattende samarbeid for å sette fart i utbyggingen av havvind.
– Nordsjøen skal bli verdens største produsent av fornybar energi, slo verten, den belgiske statsminister Alexander De Croo, fast.
Det er det behov for. Tall viser at sist år ble det i EU bare installert omkring 16 gigawatt ny havvind. Det er omtrent halvparten av hva som er målet. Investeringene falt fra 24 milliarder euro i 2021 til 17 i fjor, ifølge WindEurope.
Dette er det laveste tallet siden 2009.
Med dette som bakteppe understreket landene i slutterklæringen at konsesjonsreglene for havvind må forenkles.
– Vi må kutte byråkratiske hindringer, slo den danske statsminister Mette Frederiksen fast.
Når det gjelder havvind, er ikke energinasjonen Norge i førersetet.
Konsulentselskapet Thema har på oppdrag fra Fornybar Norge og Offshore Norge analysert hvordan målene om storstilt utbygging av havvind fra norsk sokkel kan nås. I rapporten pekes det på at Storbritannia, Danmark og Nederland har kommet lenger enn Norge med å utvikle havvindprosjekter med infrastruktur og det regulatoriske rammeverket som skal til.
– Er Norge hektet av?
– Nei, vi er i ferd med å hekte oss på igjen, sier Støre, som forklarer hvorfor Norge henger etter slik:
– Det tilskriver jeg to årsaker. Den ene er at Norge har drevet med olje og gass på sokkelen. Det har vært den store aktiviteten både til leverandørindustrien og energiselskapene. I de siste årene har vi også vært for passive når det gjelder å posisjonere oss i havvind. Da vi kom i regjering, var det et par årsverk i Olje- og energidepartementet (OED) og lite igangsatt. Vi har jobbet med det og utlyst områder i Sørlige Nordsjø og Utsira, sier statsministeren.
På toppmøtet her i Oostende er temaet å knytte havvindplanene sammen og få til utveksling mellom landene som kan produsere mye med naboene som har store kraftbehov. De som har lange kyster som Norge, forventes at skal eksportere strøm.
– Det er en viktig debatt, sier Støre og fortsetter:
– Vårt mål er 30 gigawatt innen 2040. Det tilsvarer nesten hele dagens vannkraftproduksjon i Norge. Alt det blir ikke brukt i Norge, så det kommer til å bli utvekslingsløsninger med landene rundt Nordsjøen. Vi har lagt opp til at i den første fasen i Sørlige Nordsjø skal strømmen til Norge. For de neste prosjektene vil det være ulike versjoner, men vi definerer selv hvordan utvekslingen skal bli.
– Men er ikke 2040 langt frem, dere er kritisert for at det ikke er et vindkraftmål for 2030?
– Nei, vi har utlyst de første områdene i 2023. De neste, som er større, kommer i 2025. Jeg synes det er for tidlig nå å skulle sette et presist tall for 2030. Vi skal også lære av de erfaringene vi gjør. Selv om det er behov for mer kraft skal vi gå forsvarlig frem. Det gjør vi, understreker han.
Storbritannia, Irland, Norge, Danmark, Nederland, Frankrike, Tyskland, Belgia og Luxembourg deltok på møtet. Britene var det eneste landet som ikke stilte med en stats- eller regjeringssjef. I tillegg deltok EU-kommisjonens president. Det er første gang at et møte holdes med disse ni landene. Men det er ikke bare økt produksjon av energi som opptok møtet.
Nordsjøen er også en betydelig sikkerhetsutfordring for landene. Igjennom denne går nettet av gass- og oljeledninger som forsyner Europa med fossil energi. Her er det også et omfattende system av strømkabler. I tillegg til kommunikasjonskabler. Alt dette må beskyttes i en urolig tid. Norge får allerede hjelp fra Nato-allierte for å beskytte olje- og gassinstallasjoner og rørsystemer. Med en betydelig utbygging av vindkraft til havs øker denne utfordringen. Noe som også er reflektert i slutterklæringen fra møtet. Her har EU og Nato et samarbeid som ikke minst den tyske forbundskansler Olaf Scholz understreket i sitt innlegg på pressekonferansen.
EU-kommisjonens leder von der Leyen viste til at EU og Nato har en felles gruppe som jobber med disse sakene, og at dette blir tema på Nato-toppmøte senere i år.
