Ettårsdagen er en god anledning til et overblikk over effektene overfallet på Ukraina har hatt på klima og energi – markeder og politikk.

Grønne piler peker oppover

Nyheten: Solceller, varmepumper, batterier, vind og elektrisk transport: Utbyggingen av alle nøkkelteknologiene gjorde et hopp i 2022. Og gassforbruket falt.

Bakgrunn: EU-landene brukte 19 prosent mindre gass i perioden august 2022 til januar 2023 enn gjennomsnittet for de samme månedene i årene 2017–21, viser tall fra Eurostat. Målet i EUs plan for å venne seg av med russisk gass (Repower EU) er 15 prosent kutt i forbruket mellom august 2022 og mars i år.

Det mest oppsiktsvekkende som har skjedd etter Russlands invasjon, er ikke støtten Europa har stilt opp med til Ukraina, men at kontinentet faktisk har klart å gjøre seg nesten helt uavhengig av de russiske gassleveransene, skriver Bloomberg i en oppsummeringsartikkel.

• Tankesmien Bruegel har en oppdatert oversikt over utviklingen i gassimporten.

Avvenningen har ikke bare skjedd på «grønt» vis. Europa har importert store mengder flytende naturgass (LNG), og kullkraftverk har blitt fyrt opp igjen. Men tempoet i det grønne skiftet har definitivt økt – det viser tallene som Bloomberg har sammenstilt. De gjelder EU, Storbritannia og Norge:

• Solceller: 40 GW installert i 2022 mot 29,6 i 2021.
• Vindkraft: 20,45 GW i 2022 mot 12,62 i 2021.
• Batterilagring: 5700 MWh i 2022 mot 3200 MWh i 2021.
• Elbiler: 2,76 millioner solgt i 2022 mot 2,38 millioner i 2021.

Varmepumper er også en nøkkelteknologi: Denne uken publiserte den europeiske varmepumpeforeningen foreløpige tall for 2022, som viser et salg på rundt 3 millioner enheter i 16 utvalgte land. Det er en økning på 38 prosent fra 2021, som også var et godt år. Polen og Tsjekkia fører an med en dobling av salget. Også i Norge ble det satt salgsrekord, viser tallene fra Norsk Varmepumpeforening.

En god deal: Sol og vind har stått for 23 prosent av strømproduksjonen i EU siden invasjonen, og er for første gang større enn gass (19 prosent), viser nye tall fra Ember. Sol- og vindkraft økte med 10 prosent sammenlignet med samme periode i 2021–22. Økningen sparte EU for gassutgifter på 12 milliarder euro, basert på snittprisen på gass i perioden, har tankesmien regnet ut.

Krigen og Europa: Centre for European Reform gjør opp status etter ett år med Putins krig i Ukraina.

Det store bildet: The Economist har sett på utviklingen globalt, og kommer også til konklusjonen at farten øker i den grønne omstillingen. Og investeringene vil fortsette å øke – både utbyggingsplaner og nye økonomiske virkemidler som USAs store subsidiepakke gjør det sannsynlig. Faktisk vil den grønne omstillingen kunne fremskyndes med fem til ti år. I hvert fall noe av dette kan tilskrives Putin-effekten.

Italia og Frankrike truet av ny tørke

Nyheten: Regn til våren er siste håp for å unngå en ny tørkesommer i Nord-Italia, mens vintertørke i Frankrike er illevarslende for vannkraften.

Bakgrunn: En tørr vinter med lite regn og snø gjør at store deler av området rundt Po-elven allerede er avsvidd, skriver Guardian. Vannstanden i Gardasjøen er den laveste for vinteren på 35 år. Regn i april og mai kan ennå redde situasjonen i år, ifølge meteorologen Luca Mercalli. Tørken skaper store problemer for landbruket, kraftproduksjon og miljø.

I Frankrike har det også regnet lite i år, og det er dårlig med snø i Pyreneene og Alpene. Unngås ikke tørken, kan Frankrike igjen oppleve et år med lav vannkraftproduksjon. Lite vann i elvene som følge av tørke kan også føre til lavere atomkraftproduksjon, slik det skjedde i fjor. Etter 42 år på rad som nettoeksportør av kraft ble Frankrike i 2022 nettoimportør. Kraftproduksjonen falt med 15 prosent sammenlignet med snittet 2014–21, og var den laveste siden 1992.

Vil du gå dypere? Følg med på klimavarslene fra forskningsprosjektet Climate Futures.

Norge og EU: Strømmarkedet, skipsfart-trøbbel

EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende. Energi og Klimas EU-korrespondent Alf Ole Ask dekker disse sakene. Her er noen av de viktigste fra de siste ukene:

Norge advarer EU: Ikke omfattende reform av strømmarkedet: Syv nordlige EU-land advarer mot å gjennomføre en forhastet stor-reform av strømmarkedet. De får støtte fra den norske regjeringen.

Varsler EØS-trøbbel for skipsfart og luftfart: EU er enige om å innlemme skipsfart i systemet for handel med utslippskvoter og skjerpe kravene til luftfarten. Nå varsler klimaminister Espen Barth Eide at dette møter problemer i EØS.

• Stortingets europautvalg: Barth Eide orienterte om EØS-problemene i et møte i Stortingets europautvalg 2. februar. Her kan du lese referat fra møtet. Utvalget ledes av Ine Eriksen Søreide (H). Her er en oversikt over medlemmene i utvalget.

Offshore Norge: Nye kontrollrutiner for metan truer gasseksporten: EU-kommisjonens forslag til nye regler for kontroll av metanutslipp kan føre til økte utslipp av CO₂ og mindre gassproduksjon på norsk sokkel. Det hevder Offshore Norge i sine innspill til EU.

• Hva er Norges klimamål? Ikke det letteste å svare på – vi har nemlig flere! Vår nye spørsmål-og-svar-artikkel gir deg oversikten.

Fra tankesmier og forskning

Fire utfordringer for den grønne given: Philipp Jäger ved Hertie School plukker ut fire utfordringer for den grønne agendaen som EU må takle i 2023: 1. Unngå overkapasitet for fossil energi. 2. Forbedre grensekryssende energiforbindelser. 3. Reformere strømmarkedet. 4. Sørge for at Europa er konkurransedyktig i grønne teknologier. I tillegg kommer selvsagt at den store klimapakken for 2030 (Fit for 55) må settes ut i livet. Se ellers vår gjennomgang av 2023-dagsordenen i forrige utgave av nyhetsbrevet, og kalenderen nederst her.

EU vs. USA: Renaud Lassus analyserer for Delors Centre hvordan EU og USA kan bevege seg mot samme klimamål, men med ulike tiltak. Han ser positiv endring i USA: «The environmental movements, the working class and labor unions, «America of the factories» and «America of the campuses», which have often been far apart and divided over the last decades, at least since the Viet Nam war, are now coming together on the energy transition, which bears great positive meaning for the American democracy.»

Polen kan bli grønt: EUs kvotepris og stadig dårligere økonomi i kullkraft gjør at Polen vil gå gjennom en rask, grønn omstilling, spår BloombergNEF. Kullkraft, som i dag dominerer Polens kraftmiks, vil spille en marginal rolle i 2032 og være nesten helt ute av systemet før 2038. Vind-, solkraft og gass vil overta. Men omstillingen kan bli dyrere enn nødvendig hvis Polen fortsetter å blokkere landbasert vindkraft, advarer analysen.

• Hva tenker tenketankene? Oversikt over mange ferske analyser samlet av Europaparlamentet.

Nye data: Milepæl i kvotemarkedet

Over 100 euro per tonn: Prisen bedrifter må betale for utslipp av et tonn CO₂ i EUs kvotesystem, passerte 21. februar for første gang 100 euro. Det har altså aldri vært dyrere å slippe ut klimagasser i EU – inkludert Norge – enn nå. Høy kvotepris øker insentivene til å investere i lavutslippsteknologi. Reformene EU besluttet i desember 2022 betyr innstramming av kvotemarkedet, som er det mest sentrale virkemiddelet for å nå klimamålene, og dette nevnes av analytikere som en hovedgrunn til prisoppgangen. Se oppdatert grafikk i vår bakgrunnsartikkel om kvotesystemer i EU og globalt.

Utslippene øker: EU slapp ut 854 millioner tonn klimagasser (CO₂-ekvivalenter) i tredje kvartal 2022. Det er 2 prosent mer enn samme kvartal i 2021, men fortsatt 4 prosent under før-pandemi-nivået i 2019.

Europa og kraftsystemet – 2022-23: Tankesmien Ember kom i slutten av januar med sin årlige European Electricity Review, med masse data og analyser av kraftproduksjonen i Europa.

Notert: Havvind, transport, hydrogen

Kan bruke koronamidler til energitiltak: Tiltak i Repower EU-planen kan heretter finansieres med midler fra EUs store gjenoppbyggingsfond etter koronapandemien. Det ble landene enige om i Ministerrådet denne uken. Repower EU skal gjøre EU uavhengig av russisk fossil energi, i stor grad gjennom raskere utbygging av fornybar.

Tungtransport – utslippene skal ned: EU-kommisjonen foreslår et nytt mål for utslipp fra tungtransport: 90 prosent kutt innen 2040. Les mer om forslaget i vår artikkel.

Havvind-stress i Danmark: All saksbehandling av havvindprosjekter – 33 i tallet – under den såkalte åpen-dør-ordningen i Danmark, er stilt i bero. Ordningen kan være i strid med EU-retten. Den har gjort det mulig for private aktører å få tillatelse til å sette opp en havvindmøllepark ved at prosjektutvikler på eget initiativ sender inn en søknad om å få gjøre forundersøkelser i et definert område. Statsminister Mette Frederiksen har lovet hurtig avklaring.

Avgang Oslo-Hamburg i 2027? Svenske SJ og danske DSB planlegger en ny togrute fra Oslo til Hamburg som kan settes i drift fra 2027, skriver Dagens Nyheter. Med avgang kl. 08 skal man være i Hamburg kl. 19. Initiativet er aktualisert av at EU-kommisjonen har plukket ut Göteborg-Hamburg, med mulig forlengelse til Oslo, som en av ti pilot-strekninger for å få fart på grensekryssende togtrafikk i Europa. Her hjemme har Samferdselsdepartementet på spørsmål fra MDG varslet en utredning i løpet av våren om mulig nattogtilbud mellom Oslo og København.

Kraftwerk på hydrogen: Tysklands regjering vil auksjonere ut et stort antall hydrogenkraftverk i løpet av 2023, varsler klima- og økonomiminister Robert Habeck. Hydrogenkraftverkene skal hovedsakelig brukes til å stabilisere nettet når det ikke er nok vind- og solkraft. Vi har tidligere belyst rollen Norge kan spille som hydrogenleverandør til Tyskland. I mars er det ventet at den tyske regjeringen legger frem en ny kraftverksstrategi.

Fransk atom-lobbying: Frankrike vil at hydrogen produsert med atomkraft skal kunne regnes som grønt. Nå har landet vunnet en delseier, skriver Alf Ole Ask: Frankrike kan bruke atomkraft til å lage grønt hydrogen, men det må kombineres med like mye fornybar energi. For eksempel halvparten atomkraft og halvparten ny havvind. Atomlobber videre: EUs utenriksministre klarte mandag 20. februar ikke å bli enige om EUs prioriteringer foran de internasjonale klimaforhandlingene og COP28 senere i år. Årsaken var at Frankrike ville ha med en henvisning til lavkarbon hydrogen – les hydrogen fra atomkraft, skriver Euractiv.

Kalender: På dagsordenen fremover

27.-28. februar: Stockholm: Uformelt rådsmøte for EUs ministre for transport og energi. Norsk deltakelse: Olje- og energiminister Terje Aasland og samferdselsminister Jon-Ivar Nygård. På programmet står bl.a. diskusjoner om fremtidens samferdselspolitikk i et klimanøytralt Europa. Ministrene skal debattere energi- og transportpolitikk for et akselerert grønt skifte i transportsektoren etter 2030. Reform i strømmarkedet er også på agendaen.

27.-28. februar: Brussel: EUs landbruks- og fiskeriministre møtes.

28. februar: København: Klimarådet legger frem sin årlige statusrapport med vurdering av regjeringens klimainnsats.

28. februar: Interesseorganisasjonen Wind Europe legger frem rapport om vindkraft i Europa 2022 og utsyn for de neste fem årene.

Mars: Den tyske regjeringen ventes å legge frem lovforslag om energieffektivisering og en kraftverksstrategi.

2. mars: Oslo/digitalt: Veien mot nullutslipp i EUs kvotesystem, frokostmøte, Zero/Greenfact.

2. mars: Europaparlamentet, Ministerrådet og Kommisjonen forhandler om energieffektiviseringsdirektivet (trilog).

5. mars: Parlamentsvalg i Estland.

13. mars: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg.

14. mars: Brussel: EU-kommisjonen legger frem to lovforslag: Om råmaterialer som er kritiske for det grønne og digitale skiftet. Om industri med netto nullutslipp («Net Zero industry act»). Forslagene er del av den grønne industriplanen som ble varslet 1. februar.

15. mars: Det tyske miljødirektoratet (UBA) offentliggjør utslippsdata for 2022.

16. mars: Brussel: EU-kommisjonen legger frem forslag til reform av det europeiske kraftmarkedet.

16. mars: Brussel: EUs miljøministre møtes.

20. mars: FNs klimapanel presenterer synteserapporten fra sin siste hovedrapport.

20.-21. mars: Brussel: EUs landbruks- og fiskeriministre møtes.

22. mars: Brussel: EU-kommisjonen legger frem en «forbrukerpakke». Forslag om regler for å hindre grønnvasking i markedsføring (for eksempel villedende påstander om at et produkt er klimanøytralt). Også forslag om å fremme «retten til reparasjon» og gjenbruk.

23.-24. mars: Brussel: Det europeiske råd (EU-toppmøte). Grønn omstilling – den grønne industriplanen – på dagsordenen igjen.

28.-29. mars: Berlin: Energy Transition Dialogue, konferanse.

2. april: Parlamentsvalg i Finland.

18.-19. april: Stockholm: Uformelt møte mellom EUs miljøministre. Mulig norsk deltakelse.

21. april: Oslo: Møte i Stortingets europautvalg.

24.-25. april: Luxembourg: EUs landbruks- og fiskeriministre møtes.

25.-27. april: København: Wind Europes årskonferanse.

17. mai: Brussel: EU-kommisjonen legger frem forslag om en europeisk hydrogenbank som skal bidra til mer finansiering av et hydrogenmarked.

30. mai: Brussel: EUs landbruks- og fiskeriministre møtes.

Juni: EU-kommisjonen lyser ut auksjonsordning som støtte til produksjon av grønt hydrogen.

1. juni: Luxembourg: EUs transportministre møtes.

7. juni: Brussel: EU-kommisjonen legger frem flere forslag om bærekraftige matsystemer og ressursbruk:

• Soil Health Law
• Regulation on plants produced by new genomic techniques
• Revision of food waste and textiles aspects of the EU waste framework Directive
• Revision of legislation on seeds and other plant and forest reproductive material

11.-13. juni: Stockholm: EUs landbruks- og fiskeriministre møtes.

19. juni: Luxembourg: EUs energiministre møtes.

20. juni: Luxembourg: EUs miljøministre møtes.

20.-22. juni: Brussel/digitalt: European Sustainable Energy Week, konferanse.

21. juni: Brussel: EU-kommisjonen legger frem forslag om en grønn transportpakke og tiltak for «digital mobilitet». Her inngår «Multimodal digital mobility services» og «A common European mobility data space».

29.-30. juni: Brussel: Det europeiske råd (EU-toppmøte).

30. juni: Frist for medlemslandene i EU om å sende inn oppdaterte nasjonale energi- og klimaplaner til EU-kommisjonen.

Kilder: Clean Energy Wire, EU-kommisjonen, Europaparlamentet, EUs ministerråd, Euractiv

(Red. anm.: Kalenderen er oppdatert 27. februar og 1. mars).