Så ujevnt fordelt er den globale energiomstillingen
Kina, Vesten og røkla i tre grafer: Ny FN-rapport samler essensielle data og peker på ujevn fordeling av investeringer som et av de viktigste hindrene for global grønn omstilling nå.
Det er FN-sjef Antonio Guterres’ eget klimateam som har laget rapporten, sluppet under den nordiske juli-hetebølgen. De har trukket på bred ekspertise fra en lang liste organisasjoner i og utenfor FN-systemet.
- Rapport: Seizing the moment of opportunity: Supercharging the new energy era of renewables, efficiency, and electrification. Last ned hele rapporten.
Tre nøkkelgrafer illustrerer situasjonen godt. Den første formidler det mest positive bildet. Dominansen til fornybar kraft, særlig sol, bare øker når en ser på ny installert kapasitet.
Men dette er på global basis. Ser en på verdensdeler/regioner, trer ulikhetene frem. Den neste grafen er detaljert, men det lønner seg å studere den nærmere. Vær obs på at skalaen varierer mellom regionene. Kina er selvsagt størst i ny fornybar kapasitet, foran Europa, resten av Asia og Nord-Amerika. Afrika sakker langt, langt akterut. Midtøsten er den eneste regionen hvor det fortsatt installeres mer ny fossil enn fornybar.
Den tredje grafen viser grønne energi-investeringer, og ulikhetene blir enda tydeligere. De store pengene går til Kina, USA og EU. India er på vei opp, men fortsatt langt bak.
Hvis det ikke gjøres noe med ulikhetene, lykkes ikke omstillingen. Eksempel: Hvis verden skal komme på sporet av netto nullutslipp i 2050, må investeringer i ren energi i utviklingsland og fremvoksende økonomier utenom Kina øke fem til sju ganger innen 2030 sammenlignet med nivået i 2022, som var 260 milliarder dollar.
Dette er hindrene: Rapporten peker på flere hindre for en global grønn omstilling nå – et utvalg:
- Økning i kraft-etterspørsel: I rike land drar datasentre, særlig til KI, opp strømforbruket.
- Kjøling: Ekstrem hete i byområder øker behovet for kjøling, som drar mye strøm.
- Monopoler: Sterk konsentrasjon i forsyningskjedene for råmaterialer til det grønne skiftet, hvor særlig Kina dominerer, skaper risiko for forstyrrelser.
- Konflikter: Økende etterspørsel etter kritiske mineraler kilde til geopolitisk konflikt og miljø- og sosiale problemer.
- Ustabilt vær: Rammer fornybar – vannkraft (tørke), vindkraft (skiftende vindmønstre), sol (ekstrem hete reduserer effektivitet), infrastruktur (utsatt for havstigning).
- Fortsatt fossilsatsing: Ny fossil kraftproduksjon bygges ennå. I januar 2025 var 611 GW kullkraft og 800 GW gass- og oljekraft under utvikling. Subsidier til fossil energi er stadig på høyt nivå.
