Klimatoppmøtet i Sharm El-Sheik skal etter planen være ferdig fredag 18. november, men mye tyder på at det blir overtidsarbeid for forhandlerne.

Indonesias omstilling blir test på lovende finansieringsmodell

Nyheten: USA og Japan har forhandlet frem avtalen med Indonesia, som på sikt skal kutte milliarder tonn CO₂. Private aktører skal stille med halvparten av finansieringspakken.

Bakgrunn: Avtalen ble presentert av Indonesias president Joko Widodo og USAs Joe Biden tirsdag under G20-møtet på Bali. Den er den andre avtalen under konseptet «Just Energy Transition Partnership», som ble lansert under fjorårets COP26 i Glasgow. Den første avtalen av typen ble gjort med Sør-Afrika.

Indonesia forplikter seg til å nå utslippstoppen i kraftsektoren med 290 millioner tonn CO₂ innen 2030. Fornybar energi skal stå for 34 prosent av kraftproduksjonen innen utgangen av tiåret. Landet skal ha som mål å nå netto nullutslipp fra kraftsektoren i 2050. Noe av støtten skal gå til å reforhandle gjeldsavtaler for kullkraftverk slik at de kan stenges ned tidligere enn planlagt. Støtten kan ikke gå til fossile gassprosjekter. Indonesia vil satse på solenergi, geotermi og atomkraft.

Landene som bidrar med penger til avtalen, er USA, Japan, Canada, EU, Storbritannia, Danmark, Frankrike, Tyskland, Italia og Norge.

På den private siden er banker som Bank of America, Citigroup og Deutsche Bank med. Pakken inneholder en blanding av rimelige lån og tilskudd.

Hva skjer videre? G20-møtet på Bali avsluttes onsdag ettermiddag. Det knytter seg spenning til hva slutterklæringen vil inneholde om klimapolitikk rett før avslutningen av COP27.

Apropos Biden og USA: Rykende fersk podkast med USA-ekspert Guri Bang om klimapolitikken etter mellomvalget, samarbeid USA-Kina med mer.

COP27 kompakt: Innspurten nærmer seg

Nyheten: Det meldes om lite fremgang i forhandlingene om økonomisk støtte til klimatiltak. En kompakt statusoversikt før innspurten begynner i Sharm El-Sheik.

Bakgrunn: COP27 skal først og fremst dreie seg om finansiering av utslippskutt og klimatilpasning samt støtte til tap og skade fattige land blir påført av klimaendringene. Flere medier og organisasjoner melder om lang vei frem til enighet om disse temaene. Offisielt skal COP27 avsluttes fredag, men mange tror det vil bli forhandlet på overtid, slik som i Glasgow i fjor.

Vi forsøker med en kortfattet oppsummering av status.

«Fase ned» all fossil energi? Slutterklæringen fra fjorårets klimatoppmøte inneholdt en omstridt formulering om å «fase ned» kullkraft. Nå har India spilt inn at et løfte om å fase ned «all» fossil energi tas inn i slutterklæringen fra COP27. Enkelte tolker dette som et forsøk fra India på å trekke oppmerksomheten vekk fra kull – India er verdens nest største kull-land. Men ideen samler nå overraskende mye støtte, fra bl.a. EU, Storbritannia og gruppen av de 48 minst utviklede landene. Ordvalget blir avgjørende.

Tap og skade – mye gjenstår: En gruppe bestående av hovedsakelig utviklingsland ønsker at det blir etablert et nytt fond allerede under COP27. Mot dette står en gruppe av industriland som heller vil forbedre de ordningene for å håndtere katastrofer som finnes i dag. Ifølge Politico skal slutterklæringen i hvert fall inneholde et «veikart» for videre samtaler om tap og skade neste år. I mellomtiden tikker det inn nye løfter om finansiering, som Carbon Briefs Josh Gabbatiss holder styr på i sin Twitter-tråd.

Nye klimaplaner: Det har ikke vært noe ras av nye «nasjonalt fastsatte bidrag» – planene som landene sender inn til FNs klimasekretariat som del av Paris-avtalen. Men noen har kommet: India har konkretisert løftene de kom med i fjor. Mexico og Argentina har lansert nye planer. EU er «klar til» å oppjustere sitt klimamål for 2030 fra minst 55 til minst 57 prosent utslippskutt, sa klimakommissær Frans Timmermans i Sharm El-Sheik tirsdag. Bakgrunn her fra EU-korrespondent Alf Ole Ask.

Arbeidsprogram for utslippskutt: I Glasgow ble det bestemt å opprette et nytt «arbeidsprogram» for å styrke utslippsmål og gjennomføring i dette tiåret. Utslippene må omtrent halveres innen 2030 for å ha en sjanse til å begrense oppvarmingen til 1,5 °C. En stor gruppe med EU, USA, Canada, små øystater og andre vil ha et tiårig arbeidsprogram delt inn i sektorer (sement, stål osv), skriver Ed King fra GSCC Network i et nyhetsbrev fra Sharm El-Sheik. Kina, India og store land fra Midtøsten ønsker ikke et sektorbasert program.

Vil du gå dypere? Forhandlingene i Sharm El-Sheik foregår fortløpende, delt opp i en rekke spor. Carbon Brief oppdaterer nærmest minutt for minutt sin oversikt over de forskjellige utkastene til sluttdokumenter.

Hvem er egentlig på COP27? Svein Tveitdal om deltakere og kjønnsbalanse på klimatoppmøtet.

Hva med alle forkortelsene? Sjekk Energi og Klimas ordliste.

Venter spent på Lula

Nyheten: Brasils nyvalgte president Luiz Inácio Lula da Silva taler til COP27 onsdag.

Bakgrunn: I valgkampen lovet Lula en brasiliansk «Green New Deal» med styrket vern av regnskogen og nye, grønne arbeidsplasser.

Mandag kunngjorde Brasil, Indonesia og Den demokratiske republikken Kongo en ny allianse for å samarbeide om vern av regnskog. De tre landene har 52 prosent av verdens regnskogareal. Et mål med alliansen er å stå sterkere i kravene om støtte fra rike land til tiltak mot avskoging.

Den norske regjeringen vil gjenoppta regnskogstøtten til Brasil etter Lulas valgseier. Tidligere i høst ble også skogavtalen med Indonesia gjenopptatt.

Nye data og rapporter: Utslippstall, 1,5 grader, klimarangering

Nedslående globale utslippstall: Vi er absolutt ikke på sporet av klimamålene. I 2022 ligger de globale fossile CO₂-utslippene an til å øke med 1 prosent, lyder prognosen fra forskningsprosjektet Global Carbon Project.

• Sterkt anbefalt: Energi og Klimas Lars Ursin har intervjuet en av forskerne bak, Glen Peters fra Cicero, om tendensene og hva som nå må gjøres.

• Se også: Utviklingen i de store utslippslandene (Kinas utslipp svakt ned), og i utslipp per innbygger (Qatar topper den listen).

Oppdatert utslippsgap: I det optimistiske scenarioet fra analysebyrået Climate Action Tracker (CAT) havner vi på 1,8 °C over førindustriell tid. Dette forutsetter full implementering av alle kjente klimamål og -planer. Basert på dagens vedtatte politikk ligger vi an til 2,7 °C. Temperaturprognosene har ikke rikket seg siden statusrapporten CAT la frem for et år siden. På pluss-siden noterer forskerne at USA, Kina og EU har gjort fremskritt i å sette mål ut i livet. Men «gullrushet» etter fossil gass, med stor ekspansjon i flytende gass (LNG), kan føre til store utslipp som vil sette Paris-målet om 1,5 °C i stor fare.

Flere strømløse: I 2022 øker antallet mennesker i verden som ikke har tilgang på elektrisitet til om lag 775 millioner, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA). Det er første gang på flere tiår at det blir flere strømløse. Utbyggingen av strøm kan flere steder, særlig i Afrika, ikke holde tritt med befolkningsøkningen. Prisøkning på solenergi har gitt tilbakeslag for utbygging av lokale løsninger som ikke er koblet til kraftnettet (mini-grids).

Danmark og Sverige topper: Den årlige klimarangeringen fra organisasjonen Germanwatch har også i år våre skandinaviske naboland på topp. Norge faller fire plasser til tiendeplass (egentlig sjuende, men «pallen» står tom fordi ingen land fortjener det). Estland og Filippinene har forbedret seg kraftig fra i fjor. Rangeringen måler klimagassutslipp, fornybar energi, energibruk og klimapolitikk.

Kartlegger utslipp på detaljnivå: Prosjektet Climate Trace, med Al Gore i spissen, har et spennende mål: Å kartlegge klimagassutslippene ned på hvert enkelt utslippspunkt (av en viss størrelse). Satellitteknologi står sentralt: Climate Trace observerer utslippsaktiviteten direkte, og er dermed ikke avhengig av landenes egenrapportering av utslipp. De foreløpige dataene er publisert på et kart, og kan også lastes ned.