EU kan oppjustere klimamålene i år – ligger an til å kutte mer enn 55 prosent i 2030

Krav om økt karbonopptak i skog og forslag om økt fornybarandel gjør at EU ligger an til å overoppfylle målene om 55 prosent kutt i klimagassutslipp i 2030 i forhold til 1990-nivå, slik det er slått fast i EUs klimalov. Den ukjente faktoren er blant annet hvor mye kull som må brukes for å erstatte russisk gass.

Ursula von der Leyen ringer med bjelle for å starte et møte
EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen kan legge frem justerte klimamål, dersom EU lykkes med de foreslåtte tiltakene. Foto: EU-kommisjonen

På det siste miljøministermøtet i EU den 24. oktober, diskuterte medlemslandene oppdatering av EUs klimabidrag og FNs klimatoppmøte (COP27). Hva som skal være EUs klimamål i 2030 er fortsatt på dagsorden. Grunnen er at EU skjerper klimalovgivingen, blant annet for å fase ut russisk gass tidligere. EU har vedtatt at klimagassutslippene skal ned 55 prosent målt fra 1990-nivå i 2030.

Ifølge en rapport fra den Norges miljøråd i Brussel, Tom O. Johnsen, er det to grunner til at EU ligger foran skjema.

Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen

Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.

Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

Abonner på EU-korrespondenten:

Den første er forslag til revidert klimaregelverk for skog-og arealbruk (LULUCF-forordningen). I et forslag fra Kommisjonen legges det opp til at en øker opptaket av CO2 innenfor LULUCF med 85 millioner tonn CO2. Økningen er fra 225 millioner tonn CO2 til 310 millioner tonn.

Putins krig med gass som våpen

Årsak nummer to er at EU-kommisjonen, med støtte fra Europaparlamentet, ønsker å heve fornybarandelen i produksjon av energi til 45 prosent. I den omfattende «Fit for 55»-pakken som det nå forhandles om mellom Ministerrådet (medlemslandene) og Europaparlamentet, har Kommisjonen foreslått å øke fornybarandelen til 40 prosent. Europaparlamentet vil ha den til 45. Ministerrådet står på 40.

Men i vår la Kommisjonen frem tiltakspakken «Repower EU.» Den er et tillegg til «Fit for 55»-pakken og er et svar på at man raskere må fase ut russisk gass gjennom omfattende satsing på fornybar energi som sol- og vindkraft. Her foreslår Kommisjonen å øke fornybarandelen til 45 prosent. Ingen av disse pakkene er ferdig behandlet. Signaler tyder på at det blant noen av medlemslandene er en viss skepsis til å øke kravet til fornybarandel nå til 45 prosent, men trenden synes klar. Det går mot ytterligere skjerping av fornybarkravet.

Lettere å få konsesjon

I tillegg har Kommisjonen i «Repower EU» foreslått omfattende lettelser i behandling av konsesjoner for massiv utbygging av sol- og vindkraft.  Denne pakken er, som «Fit for 55»-direktivene, EØS-relevante. Forenklet konsesjonsbehandling møtte betydelig folkelig motstand i Norge under høringsprosessen, men også i flere EU-land. Mens industrien presser på for å gjøre det lettere å bygge ut fornybarkraft som kan erstatte gass, kull og delvis atomkraft som skal fases ut.

Enklere konsesjonsbehandling foreslår EU-kommisjonen. Det vil være viktig for å få fornybarmålene. Foto: Alf Ole Ask

Alt dette kommer i tillegg til at kravene til energieffektivisering i EU øker, og det legges penger på bordet for å styrke dette arbeidet.

Kull øker

Men det er bokstavelig talt skyer på himmelen: I kjølvannet av at Russland har redusert gasseksporten til EU fra 40 prosent av EU-landenes forbruk til 7 prosent, har andelen kull økt i energimiksen. Miljøministrene gjentar målet om å avvikle kullbruken i sitt vedtak fra 24. oktober. Men på kort sikt øker bruken i en rekke land som for eksempel Tyskland og Polen. Det fører til økte utslipp fra blant annet kraftsektoren. Noe som kan gjøre det brattere for EU å nå klimamålene i 2030, slik Energi og Klima nylig skrev.

Avventer behandling

De konklusjonene som trekkes ut fra møtet blant miljøministrene 27. oktober er at det er for tidlig å oppdatere klimamålene før de nevnte lovendringene (direktivene) er vedtatt. Men det ligger an til at dette kan skje når EU-institusjonene har forhandlet ferdig de mer sentrale lovene innenfor «Repower EU» og «Fit for 55.»  De mest ambisiøse tror det kan skje innen årsskiftet. Dette kan man lese ut av slutterklæringen fra møtet.

Ifølge rapporten fra miljøråd Johnsen kan EU-kommisjonen uansett komme til å legge frem nye klimamål allerede våren 2024 for perioden etter 2030. Det betyr delmål for hvordan EU skal nå sitt endelige mål om klimanøytralitet i 2050. Det vil i tilfelle skje helt på tampen av Ursula von der Leyen-kommisjonens mandatperiode som utløper høsten 2024.