Klimaplan i skyggenes dal – Energi og Klima

Klimaplan i skyggenes dal

Stortingsmeldingen om «Langsiktig verdiskapning av norske energiressurser» må inkludere solkraft på en slik måte at man kan bygge videre på det som allerede er Norges nest største fornybareksport.

Solkraft på bygg er en enkel, konfliktfri og rimelig kilde til økt grønn kraftproduksjon. Her illustrert ved Norges kanskje mest miljøvennlige bygg, ZEB Flexible Lab på NTNU. Solkraft burde derfor vært en integrert del av regjeringens klimaplan og den kommende stortingsmeldingen «Langsiktig verdiskapning av norske energiressurser». (Foto: Solcellespesialisten)

Regjeringens klimamelding (Mld St. 13 2020-2021) har som formål å kutte utslipp samtidig som den bidrar til en grønn omstilling og vekst i norsk næringsliv. Forskning og innovasjon sammen med langsiktig og forutsigbar politikk skal sørge for nye arbeidsplasser og nye inntekter til Norge. For oss i Solenergiklyngen er dette interessant lesning, men vi synes det er merkelig at klimameldingen ikke inneholder en eneste setning om Norges nest største eksportrettede fornybarnæring.

Solkraft er kongen av elektrisitet

Det internasjonale energibyrået (IEA) har utropt solkraft til å bli «kongen av elektrisitet» i fremtidens kraftsystem. Solkraft er på god vei til å bli den billigste og mest brukte formen for kraftproduksjon i store deler av verden. Elektrifisering av energisektoren står helt sentralt i energiomstillingen og lavutslippssamfunnet, og behovet for kraft vil øke fremover. Med solkraft som den største kraftleverandøren går verden fra en «fossil-økonomi» til en «sol-økonomi».

I klimameldingen gjengir regjeringen IEAs oversikt over teknologier som er i rute i forhold til grønn omstilling. Her er bare 5 av 38 teknologier i rute og én av disse teknologiene er solkraft. Derfor er det ekstra merkelig at solkraft ikke er omtalt andre steder i meldingen.

Forskning ved ZEB- og ZEN-senteret (Zero Emission Buildings/Neigbourhoods) viser at solceller er en sentral teknologi for å oppnå nullutslippsbygg og -områder. Solkraft er dessuten sentralt i fremtidens smarte nett.

Solkraft på bygg er en relativt enkel, konfliktfri og rimelig kilde til økt kraftproduksjon, og forskning ved blant annet NTNU har vist at solkraft samspiller godt med både vind- og vannkraft. Det er for eksempel alltid sol på vindstille og kalde vinterdager og det er mer sol i nedbørsfattige år. Solkraft har en sentral rolle i elektrifiseringen av samfunnet og i utslippsfrie bygg, og burde derfor være innarbeidet i den norske klimastrategien.

Hjemmemarkedet er viktig for internasjonal vekst

Norge har tøffe rammebetingelser for solkraft sammenlignet med våre naboland. Vi har lave kraftpriser, lite offentlig støtte, usikkerhet knyttet til nettleia for privatboliger og mindre solinnstråling enn Syd-Europa. Til tross for dette hadde Norge en installasjonsvekst på 100 prosent i 2019 med totalt ca. 52 MWp ny installert effekt. Omtrent 60 prosent av dette volumet er ikke gjenstand for offentlig støtte. Solkraft er med andre ord i ferd med å bli kommersielt konkurransedyktig i noen markedssegmenter og markedet forventer videre vekst.  

Den norske solkraftbransjen er kanskje liten i dag, men FME SuSoltech og Solenergiklyngens rapport «Veikart for den norske solkraftbransjen mot 2030» viser hvordan denne norske næringen kan bidra med økt innenlands kraftproduksjon på 2-4 TWh/år innen 2030 uten å legge beslag på nye naturområder. Dette tilsvarer det årlige strømforbruket til mellom 100 000– 200 000 eneboliger. Videre viser beregninger at det på norske bygg kan produseres totalt 30 TWh/år med solkraft. Dette tilsvarer 75 prosent av energiforbruket til alle norske privatboliger. Det er med andre ord god plass til videre rask vekst etter 2030. I dag sysselsetter den norske solenergibransjen 2 000 personer, men veikartet viser at dette kan vokse til minst 10 000 direkte sysselsatte personer i 2030.

Solkraft er den energiteknologien som vokser raskest internasjonalt, og dette representerer et svært interessant eksportmarked for Norge. Multiconsults kartlegging av de norskbaserte fornybarnæringene for 2019 viser at solkraft er den nest største av Norges eksportrettede fornybarnæringer. Offshore vindkraft utgjør den største eksporten av norske fornybarnæringer. Eksport innen vannkraft er 3,5 ganger mindre enn solkraft.

Den norske Solenergiklyngen er en bedriftsklynge som organiserer mer enn 100 medlemsbedrifter med vekstambisjoner innen verdens mest spennende og raskest voksende energiteknologi. Selskapene satser innen flere segmenter av solenergimarkedet, og både det norske hjemmemarkedet og eksportmarkedet er representert. Flere selskaper har bygget seg opp sterk kompetanse hjemme før de har ekspandert internasjonalt. Eksempler på slike selskaper er Otovo som har digitalisert salg av solceller til privatmarkedet, og Ocean Sun som har revolusjonert teknologien for flytende solkraft. Et velfungerende norsk marked for solkraft er derfor viktig for å skape grobunn for det som skal bli fremtidens energikjemper.

Bort med kunnskapsmangel og regulatoriske barrierer

Regjeringens klimamelding gir viktige signaler i en omstillingsprosess hvor økonomisk vekst skal frakobles utslipp av klimagasser. Innholdet i meldingen er viktig, men vel så viktig er det som ikke er nevnt. Solenergiklyngen er bekymret for at fremtidens viktigste energiteknologi ikke nevnes i klimameldingen og at regjeringen dermed viser at den ikke kjenner til hvordan solkraft kan bidra til grønn omstilling og flere norske arbeidsplasser.

Solkraftbransjen står på terskelen til å bli en lønnsom fornybarnæring som kan bidra med mer grønn kraft til elektrifiseringen av Norge, flere arbeidsplasser og økte eksportinntekter til Norge. Men for at næringen skal opprettholde veksttempoet må det legges til rette for videre vekst. Dagens regulatoriske rammeverk er designet for store vannkraftverk og ikke tilpasset en ny teknologisk virkelighet. I byggeteknisk forskrift (TEK) bør energistandarden defineres som «nesten nullenergibygg» med lokal energiproduksjon, mens energiloven bør tilpasses plussenergibygg og områdeløsninger.  

Solenergiklyngen har identifisert manglende kompetanse om solkraft som den viktigste barrieren for videre vekst. Det er derfor nødvendig at den kommende stortingsmeldingen om «Langsiktig verdiskapning av norske energiressurser» inkluderer solkraft på en slik måte at man kan bygge videre på det som allerede er Norges nest største fornybareksport.

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.