Forhandlingsspråk og møte med Elvestuen

Å være toppforhandler er en profesjon, og noen sier at de mest erfarne og ivrige forhandlerne «lukter sagmugg» når de begynner å flytte på kommaer.

Den store striden halvveis i forhandlingene i Katowice, og som fikk stor oppmerksomhet i internasjonal presse, var forskjellen på ordet «ønske velkommen» eller «notere». Det dreier seg om Klimapanelets rapport om begrensning av oppvarmingen til 1,5°C. Det oppsto uventede problemer da Saudi-Arabia, USA, Russland og Kuwait protesterte mot at konferansen skulle ønske denne rapporten «velkommen». I stedet foreslo de at konferansen skulle «notere» seg rapporten. Det var ikke mulig å bli enige, så under FNs regler for konsensus måtte setningen strykes.

At det er dette som lager de store overskriftene kan man saktens harselere over, men bakteppet er alvorlig nok. Alle land inklusive de som nå bremser, godkjente 1,5°C-rapporten før lanseringen i oktober. Her ser vi at forskningen blir politisert av de som har interesse av å sabotere konkrete resultater fra forhandlingene. De samme industriene som forårsaker klimaendringer er på denne måten med på å sette agendaen for klimamøtet, de har fortsatt grep på regjeringene sine, og sørger for at profitten deres kommer først. Mange delegater håper nå at ministrene som kom mandag vil klare å få rapporten tilbake som sentralt dokument i sluttdokumentet.

Forhandlingene er halvveis, og mandag entret politikerne banen med klima- og miljøminister Ola Elvestuen i spissen fra norsk side. Samme dag møtte medlemsorganisasjoner i Forum for utvikling og miljø (ForUM) ministeren og det norske forhandlingsteamet. Her tok det norske sivilsamfunnet opp klimafinansiering, hvordan Norge kan jobbe for økte ambisjoner og respekt for menneskerettigheter i "regelboka" for Paris-avtalen, og for å sikre plass til sivilt samfunn på klimatoppmøtet etter at flere aktivister var arrestert eller ikke fikk tilgang til Polen. Elvestuen lovet dobling av klimafinansiering til 400 millioner og økt regnskogsatsing. Det kom imidlertid spørsmål om dette var friske penger eller kreativ bokføring. Her var svaret litt uklart.

Det er ingen tvil om at Norge er en positiv pådriver i de internasjonale klimaforhandlingene. Men hovedslaget om klima i Norge foregår på en annen arena. Det er ikke så vanskelig å være pådriver i internasjonale klimaforhandlinger i ett departement så lenge dette kan kombineres med full støtte til leting etter mer olje i et annet departement. Et norsk forbud mot leting etter olje i Arktis ville være å ta klimaforhandlingene og 1,5°C-rapporten virkelig på alvor.