Grønn EU-visjon: Mange tiltak, mye uavklart - Energi og Klima

Grønn EU-visjon: Mange tiltak, mye uavklart

EU-kommisjonen vil gjøre EU klimanøytral innen 2050. Med sin «European Green Deal» foreslår kommisjonen et stort antall tiltak som skal gjøre det ambisiøse målet mulig – men den bestemmer ikke over alt dette alene.

En omfattende plan for grønn omstilling er kommisjonspresident Ursula von der Leyens prestisjeprosjekt. (Foto: EU-kommisjonen)

En «European Green Deal» – en plan for et omfattende grønt skifte i EU – er den nye EU-kommisjonens første store initiativ. Det sier noe om hva kommisjonens president Ursula von der Leyen og hennes kommissærer prioriterer høyest. I denne artikkelen har vi samlet hovedpunktene i planen.

– Jeg er overbevist om at den gamle vekstmodellen som er basert på fossil energi og forurensning er utdatert (…). European Green Deal er vår nye vekststrategi – det er en strategi for vekst som gir mer tilbake enn den tar vekk, sa von der Leyen da hun presenterte planen i Brussel onsdag.

Utslippskutt: Vil lovfeste klimanøytralitet

Et klimanøytralt EU i 2050 er den store ambisjonen som legger rammen for de mange store og små tiltakene planen ellers inneholder.

Green Deal – tiltakene

Som del av sin «Green Deal» presenterer EU-kommisjonen 50 tiltak – strategier og planer – som skal gi et klimanøytralt EU i 2050. Last ned oversikt med tidsplan for de ulike tiltakene, og se kommisjonens oversikt med alle dokumenter.

Kommisjonen vil innen mars neste år legge frem forslag til en ny «europeisk klimalov» som skal lovfeste målet om klimanøytralitet i 2050. Dette målet krever imidlertid enstemmighet blant stats- og regjeringssjefene i Det europeiske råd.

Parallelt jobber kommisjonen med et forslag om å skjerpe EUs klimamål for 2030. Dette er i dag på 40 prosent utslippskutt (sammenlignet med nivået i 1990). Kommisjonen utfører nå en konsekvensanalyse av en skjerping til 50 eller 55 prosent. Et forslag er lovet innen sommeren 2020.

Et endret 2030-mål vil føre til at de klimapolitiske virkemidlene må justeres. Innen juni 2021 vil kommisjonen vurdere og foreslå endringer i kvotemarkedet, de ikke-kvotepliktige sektorene og reglene for skog og arealbruk.

Kommisjonen er oppmerksom på faren for karbonlekkasje – at strengere EU-regler fører til at industri flytter til land med mindre ambisiøs klimapolitikk, eller at mer karbonintensiv import tar over for EU-produkter. Hvis denne risikoen blir realitet, vil kommisjonen i 2021 foreslå det den kaller en mekanisme for «carbon border adjustment» – en slags klimatoll – i «utvalgte sektorer». Denne mekanismen skal sørge for at prisen på import bedre reflekterer karboninnholdet i produktet.

Industristrategi og sirkulær økonomi

I mars 2020 vil kommisjonen legge frem en ny industristrategi for EU som skal ta for seg både digital og grønn omstilling. Bakgrunnen er bl.a. at klimanøytralitet er umulig uten avkarbonisering av industrien. Det tar 25 år å omstille en industrisektor og alle verdikjedene, slår kommisjonen fast. Kommisjonen ser energiintensive industrier som stål, kjemi og sement som uunnværlige for Europas økonomi, og disse sektorene må avkarboniseres.

Green Deal – reaksjonene

Se oversikt over reaksjonene på European Green Deal fra forskere, eksperter og interessegrupper.

Industrien i EU trenger pionerer innen klima og ressursbruk som kan utvikle de første kommersielle produktene fra teknologiske gjennombrudd i nøkkelindustrier innen 2030, mener kommisjonen. Dette gjelder bl.a. hydrogen, brenselceller og andre alternative drivstoff, energilagring og karbonfangst og -lagring.

Arbeidet med å fremme en sirkulær økonomi er tett knyttet til omstillingen i industrien. Her vil kommisjonen presentere en handlingsplan i mars 2020.

Vil ha skipsfart inn i kvotesystemet

Transport er en annen nøkkelsektor i den grønne omstillingen. I 2020 kommer kommisjonen med en strategi for «bærekraftig og smart mobilitet».

Kommisjonen vil foreslå å flytte skipsfart inn i det europeiske kvotemarkedet. For veitrafikk vil kommisjonen stramme inn utslippsreglene for biler og vurdere å flytte også veitransport inn i kvotemarkedet.

Energi – mer havvind, ut med kull

Det er essensielt for Europas grønne skifte å øke kraftproduksjonen fra havvind, slår kommisjonen fast, og vil presentere en strategi også for dette i 2020.

Kraftsektoren må bygge på fornybar energi. Det betyr «rask utfasing» av kull. Bruken av gass må avkarboniseres, skriver kommisjonen.

Kommisjonen vil utvide det grensekryssende og regionale energisamarbeidet. Det innebærer utvikling av smarte energinett, hydrogen-nett og karbonfangst og -lagring.

Jakter på midler

Den grønne omstillingen vil bare fungere hvis den fungerer for alle, sa kommisjonspresident von der Leyen under presentasjonen onsdag. En avgjørende del av «Green Deal» er en mekanisme for «rettferdig omstilling». Ambisjonen er å mobilisere 100 milliarder euro i målrettet støtte til de mest utsatte regionene og sektorene – uten at kommisjonen sier hvordan den vil finne disse pengene. Støtten skal komme i tillegg til EUs etablerte ordninger for bl.a. regional utvikling.

Hele omstillingen vil naturligvis kreve store investeringer. Finansieringen er ikke på plass, og kommisjonen vil arbeide med dette som ledd i en plan for bærekraftige investeringer.

Kommisjonen har samlet enda flere initiativer enn de som er valgt ut her som del av sin Green Deal. Blant disse er strategier og tiltak innen biologisk mangfold, forurensning, landbruk og fiske.

Alt EU gjør og all EU-politikk vil måtte bidra til å nå målene i den grønne omstillingen, slår kommisjonen fast.

Bli abonnent!

Kommentarfeltet er stengt.