Utsiktene for europeisk klimapolitikk høsten 2023 – det blir spennende nok. Også om polske søksmål mot EU, grønnere kraft og fallende utslipp.
Fikser vi det grønne skiftet, folkens? Tysklands forbundskansler Olaf Scholz (i midten bak) på besøk hos et selskap som borer etter geotermisk energi i Geretsried i Bayern 24. august. (Foto: Peter Kneffel/Pool via Reuters/NTB).
Hovedsaker i denne månedens utgave av nyhetsbrevet:
Lederskifte, omstillingsangst og politisk motvind
Polen tar EUs klimapolitikk til domstolen
Dypt fall i fossil kraftproduksjon – og bekymring for industrien
Kalender for høsten 2023
Nervøst klima
Nyheten:I det politiske ledersjiktet i EU og medlemsland, i næringslivet og blant folk flest – det er gått inflasjon i usikkerhet rundt europeisk klimapolitikk.
Bakgrunn:«Det kan bli en tøff høst og vinter for EU: Den folkelige motstanden mot EUs klimapolitikk øker i mange land. EUs klimasjef hopper av for å kjempe om statsminister-jobben i Nederland, og politisk kaos i Spania svekker EU-formannskapet.»
Slik innleder Energi og klimas Brussel-korrespondent Alf Ole Ask sin nyhetsanalyse av utsiktene for høsten. Les hele artikkelen – og se også vår fyldige kalender for de neste månedene nederst i nyhetsbrevet.
Her er en kort oppsummering av usikkerhetsmomentene:
Lederskifte: Frontfiguren for EUs grønne giv, Frans Timmermans, er altså statsministerkandidat for en rødgrønn allianse i Nederland (valg 22. november). Maroš Šefčovič har tatt over hovedansvaret for den grønne given og får rollen som en av visepresidentene i EU-kommisjonen. Les vår profil av «Mr. EØS».
Statkraft støtter utgivelsen av dette nyhetsbrevet
Men der Timmermans også hadde ansvaret for klimadirektoratet i kommisjonen, blir det nå en oppdeling. Wopke Hoekstra, utenriksminister og tidligere finansminister i Nederland, skal lede klimadirektoratet, «veiledet» av Šefčovič, bekreftet kommisjonens leder Ursula von der Leyen tirsdag. Det innebærer blant annet at Hoekstra blir EUs sjefforhandler under klimatoppmøtet COP28 senere i høst. Utnevnelsen av Hoekstra må først godkjennes i Europaparlamentet, der grilling venter.
Ursula i 2024? Det er også usikkerhet rundt fremtiden for selve topplederen i EU-kommisjonen. Ursula von der Leyen vil ikke si om hun stiller som kandidat til fem nye år ved Europa-valget neste år. Det har skapt en flom av rykter om at hun ønsker seg andre toppjobber, for eksempel å overta som generalsekretær i Nato, skriver Alf Ole Ask.
Hvem leder EU-formannskapet? Spania har formannskapet i Ministerrådet denne høsten. Etter valget i juli er det uavklart om det blir regjeringsskifte eller om sosialdemokraten Pedro Sánchez får fortsette.
Grønn omstilling eller avindustrialisering: Konsekvensene av klimaendringene og behovet for avkarbonisering av økonomien setter konflikter på spissen. I Tyskland har en debatt om faren for avindustrialisering preget sommeren. Næringslivet frykter varig høye energipriser og merker økende konkurranse både fra Kina (f.eks. på elbiler) og USA (Bidens støttepakke er en magnet for grønne investeringer). Den tyske regjeringen diskuterer denne uken om de skal subsidiere kraftprisen for industrien i en overgangsperiode – med pris ned mot 5 cent per kWh.
Ytre høyre mobiliserer: Klimapolitikken er godt egnet til å mobilisere velgere – i hvert fall for partier på ytre høyre. Tyske AfD, som avviser menneskeskapte klimaendringer og følgelig politikken som skal gjøre noe med dem, noterer stadig over 20 prosent på målingene. I Nederland skal Timmermans opp mot det nye agrarpartiet BBB, som har gjort det stort på motstand mot krav om kutt i nitrogenutslipp fra landbruket.
Var dette alt?Nei, da har vi ikke en gang nevnt Ukraina, der Russlands angrepskrig nå har pågått i halvannet år. Eller at kampen mot den høye inflasjonen langt fra er vunnet.
Polen saksøker og saksøker
Nyheten:Polen utfordrer selve kjernen i EUs klimapolitikk i EU-domstolen.
Bakgrunn:8. august ba Polen domstolen stoppe revisjonen av EUs kvotemarked og den nye ordningen CBAM (karbongrensejusteringsmekanismen), skriver Energy Monitor. Polen har tidligere i år gått til retten med fire andre nøkkelpunkter i Fit for 55, klimapakken som skal sette EU i stand til å nå klimamålet for 2030. I alle sakene stemte Polen mot i Ministerrådet, men ble nedstemt. Polen gis små sjanser for å vinne frem med søksmålene, men CBAM er kanskje der hvor den konservative polske regjeringen har den beste saken, ifølge eksperter.
Hva skjer videre?Forholdet til EU er en hovedsak før parlamentsvalget i Polen 15. oktober.
Norge og EU: Skrantende klima, ny ambassadør
EU-beslutninger på energi- og klimafeltet påvirker Norge fortløpende. Energi og Klimas EU-korrespondent Alf Ole Ask dekker disse sakene.
EU-kommisjonen tetter ikke smutthull i karbontollen: Aluminiumsindustrien i Europa advarte i juli EU-kommisjonen om et smutthull i opplegget for karbonavgift (CBAM). Eksportører som Kina kan selge deler av sin aluminiumsproduksjon, laget med kullkraft, uten å bli belastet med karbonavgift. Kommisjonen har ikke lyttet til advarslene.
Få også med deg denne fra 10. juli, skrevet før EU-apparatet tok sommerferie:
Fiskestrid skaper dårlig klima mellom Norge og EU: Problemene tårner seg opp i forholdet mellom Norge og EU. Uenighet om fiskekvoter kaster nå skygger over flere andre områder der Norge og EU forhandler. Det gjelder ikke minst saker som har med det grønne skiftet å gjøre.
Anders H. Eide (foto: Twitter/X).
Ny EU-ambassadør: Anders H. Eide, Norges nye EU-ambassadør, får med andre ord nok å henge fingrene i. Eide kommer fra stillingen som ambassadør til Polen, og tar over etter Rolf Einar Fife. Twitter/X: @AndersEideNOR.
Halvårsrapport: Eides undersåtter ved EU-delegasjonen i Brussel har levert rapport om klima- og miljøsaker våren 2023. Les på regjeringen.no.
Mer Norge og EU: Saker på høring, havvindstøtte
Godkjenner havvindstøtte: EØS-tilsynet (ESA) har godkjent en norsk støtteordning for investering i flytende havvind. Ordningen har et budsjett på 4 milliarder kroner.
Dansk debatt om EU-mål: Danmarks klimaminister Lars Aagaard luftet nylig muligheten for at landet kan bruke EUs fleksibilitetsmekanismer for å klare klimaforpliktelsene for 2030 overfor EU i sektorene avfall, landbruk og transport. Det er en potensielt risikabel og dyr strategi, skriver Jens Mattias Clausen i tankesmien Concito. Danmarks egen omstilling bør være førsteprioritet, skriver han. Debatten er direkte relevant for Norge, som står i det samme dilemmaet.
Nyeforskningsmidler: EU-kommisjonen har lyst ut 420 millioner euro til forskningsprosjekter under klimatiltak, energi og mobilitet. Potten er en del av det store forskningssamarbeidet Horisont Europa, og er åpent for norske aktører.
Fossil kraft faller som en stein:Produksjonen av kull- og gasskraft i EU falt med 17 prosent i første halvår 2023 sammenlignet med 2022, melder tankesmien Ember i en ny rapport 30. august. Kullkraft var ned hele 23 prosent. Hovedgrunnen var lavere etterspørsel: Forbruket av kraft falt til rekordlave 1261 TWh, under pandemi-nivået i 2020. Solenergi økte med 13 prosent.
Utslippene falt: EUs utslipp av klimagasser var i første kvartal 2023 2,9 prosent lavere enn i samme kvartal i 2022, melder Eurostat. Utslippene fra kraftproduksjon og gass gikk mest ned med 12,3 prosent. Transportutslippene økte med 7,2 prosent. Utslippene falt i 21 EU-land.
Bratt ned i Tyskland: Landet slapp ut 9 prosent mindre klimagasser i første halvår 2023 enn i samme periode i 2022, ifølge Agora Energiewende. Svak utvikling i tysk økonomi og fortsatt høye energipriser er årsaker. Energiintensiv industri reduserer produksjonen.
Regjeringens klimaplan er ikke tilstrekkelig til at Tyskland når klimamålene i 2030, sier det uavhengige klimarådet i en ny rapport. Tyskland står i fare for ikke å klare EU-forpliktelsene, og kan bli nødt til å kjøpe dyre utslippskutt i andre EU-land.
Grønnere dansk strøm: 67 prosent av dansk kraftproduksjon kom fra vind og solceller i første halvår, melder Green Power Danmark. Med 11,5 TWh var produksjonen 30 prosent høyere enn for fire år siden.
Britene oppgraderer: Antallet britiske husholdninger som installerer varmepumper og solceller, har nådd nye rekordnivåer, melder The Guardian.
Notert: Norske innovasjonsvinnere, utvidet taksonomi
Norsk gjennomslag i Innovasjonsfondet: EUs innovasjonsfond delte i juli ut over 3,6 milliarder euro i støtte til 41 storskala prosjekter innen energiomstilling. Fem norske søkere fikk støtte og stikker av med 510 millioner euro: Norway Fortescue Future Industries, FREYR, Vianode, Norsun og Nordic Electrofuel. Innovasjonsfondet finansieres med inntekter fra auksjoner av utslippsretter i EUs kvotesystem.
Grønnere gods: EU-kommisjonen foreslår nye tiltak for å kutte utslipp fra godstransport. Mer effektiv bruk av jernbanenettet og insentiver for lavutslipps lastebiler er hovedgrepene. Samtidig fører tørke til et nytt problem i godstrafikken: EU ønsker å flytte mer gods fra vei til Europas vannveier, men lav vannstand gjør dette vanskelig, skriver Alf Ole Ask.
– Fjernvarme kan ta større rolle: Fjernvarme kan dekke halvparten av EUs behov for oppvarming av bygg i 2050, mot 12 prosent i dag, ifølge bransjeorganisasjonen Euroheat & Power. Potensialet for avkarbonisert fjernvarme er stort i blant annet Øst-Europa, der flere land har godt utbygde nett, skriver Tidningen Energi.
Romernes energiløsning: Europa har et stort uutnyttet potensial i geotermi for varme og kraftproduksjon, skriver Bloomberg. Allerede romerne varmet seg på vannet fra jordens indre, og i Toscana har geotermi blitt brukt til å produsere strøm siden 1904.
I løpet av høsten: EU-kommisjonen planlegger nye forslag om forenkling av billettløsninger i offentlig transport (Multimodal Digital Mobility Service), og en melding om EUs strategi for karbonfangst i industri (Communication on Carbon Capture, Utilisation, and Storage).
