Dømt til å bli klimakansler

Olaf Scholz leder, men uansett hvem som vinner: Tysklands neste kansler må handle raskt i klimapolitikken. Også om: Neste skritt for “Fit for 55”-pakken i EU-systemet.

NTB_SCt5_N3skSM
Armin Laschet (CDU, til v.) og Olaf Scholz (SPD) kjemper om å bli Tysklands neste forbundskansler, med Scholz i teten i målingene. Her er de under et besøk i flomrammede Vichtbach 3. august. (Foto: Marius Becker, DPA via AP/NTB)

Velkommen til høstens første utgave av nyhetsbrevet EUklima.

Klimavalgkamp ble kanslervalgkamp

Nyheten: Den tyske valgkampen har utviklet seg til et personvalg: Hvem har velgerne mest tillit til som Angela Merkels etterfølger? Klimapolitikken dominerer ikke så mye som ventet, men vil garantert bli noe av det viktigste etter valget: Tyskland kommer ikke utenom å øke tempoet i energiomstillingen.

Nyhetsbrevet Europas grønne skifte

I nyhetsbrevet Europas grønne skifte velger Energi og Klima-redaksjonen ut nyheter og analyser om klimapolitikken i Europa, med særlig blikk på EUs grønne giv. Utsending en gang i måneden.

Abonner på Europas grønne skifte:

Bakgrunn: Sosialdemokratene (SPD) har truffet blink med sin profilering av finansminister Olaf Scholz som den stødige, rolige ledertypen som kan føre Merkel-arven videre. På snittet av meningsmålingene ligger partiet nå rundt 25 prosent, med CDU-CSU på 21 prosent og De grønne på 17. Scholz leder klart foran konkurrentene Armin Laschet (CDU-CSU) og Annalena Baerbock (De grønne) på målinger om hvilken kandidat folk ønsker som kansler.

Fortsatt er det uvanlig jevnt, og et slikt resultat i valget 26. september vil åpne for mange potensielle regjeringskoalisjoner, vanskelige forhandlinger og mye uvisshet. For CDU-CSU er dagens oppslutning en katastrofe, og historisk er 25 prosent svakt også for SPD.

Tross flomkatastrofen i juli har De grønne ikke klart å få klimapolitikken til å prege valgkampen. Sjefen for meningsmålingsinstituttet Forsa, Manfred Güllner, sier han ikke ser noen sjanse for partiet til å få markant mer enn 20 prosent og bli størst. De grønne er imidlertid fortsatt høyaktuelle som regjeringsparti, og kan samarbeide både til venstre og høyre.

Hva vil en kansler Scholz gjøre i klimapolitikken? Dette er hva han har vektlagt i valgkampen:

  • Fornybar først: Tyskland må ha mer fornybar energi til den store omstillingen, ikke minst av industrien. Hovedprioriteten for Scholz er å få fortgang på utbyggingen av vind- og solkraft. Tiden det tar å få godkjent et nytt vindkraftanlegg, skal ned til 6 måneder. Dette er noe han vil ha gjennom med en gang i ny regjering. Målet er 100 prosent fornybar strøm innen 2040.
  • Enormt kraftbehov: Til omstillingen av et stort industriland til klimanøytralitet trengs det enorme mengder strøm, har Scholz gjort klart: “Bare for å gjøre Tysklands kjemiindustri klimanøytral, vil vi trenge like mye strøm i 2050 som landets samlede forbruk i dag,” sa han i en klimadebatt nylig.
  • Konfliktløsende kommisjon: SPD foreslår en bredt sammensatt fornybar-kommisjon som skal løse konflikter og legge til rette for mer vindkraftutbygging. Forslaget får støtte fra miljøgrupper.
  • Fremskynde kullstopp?: Tysklands siste kullkraftverk skal stenge senest i 2038. For sent, mener mange – De grønne vil ha 2030 som ny sluttdato. Scholz har forsvart 2038-kompromisset, men har nylig signalisert at en raskere utfasing er mulig.
  • Forbrenningsmotoren: EU-kommisjonens forslag om utfasing av bensin- og dieselbiler før 2035 er ambisiøst, men Scholz sier han tror tysk bilindustri klarer dette kjappere. Han vil ha en rask utrulling av ladestasjoner.

Hva skjer etter valget? Den neste regjeringen får hendene fulle med å levere på de nye, skjerpede EU-klimamålene og Tysklands eget mål om 65 prosent utslippskutt innen 2030. Tre tankesmier pekte sist uke på hva som må til: Tyskland må tredoble utslippskuttene per år i forhold til tempoet de siste årene. I løpet av de første 100 dagene må regjeringen legge frem det mest ambisiøse klimapolitiske programmet i forbundsrepublikkens historie:

“Det kommende tiåret til 2030 må bli et investeringenes tiår: I klimanøytral energiforsyning, industrianlegg, trafikk, i renovering av bygninger og hydrogeninfrastruktur. Ved siden av private midler trengs det også omfattende offentlige midler, som kan stilles til rådighet gjennom nye investeringsfond,” sier Patrick Graichen, leder for tankesmien Agora Energiewende.

Europaparlamentet posisjonerer seg for «Fit for 55»

Nyheten: Etter at EU-kommisjonen la frem den omfattende klimalovpakken 14. juli, har EU-systemet hatt ferie i hele august. Først nå er arbeidet i Europaparlamentet startet.

Bakgrunn: Det kan ta hele september før parlamentet har utpekt saksordførere og før man får et slags overblikk over tidsplanen for behandlingen i parlamentet, melder Energi og Klimas Brussel-korrespondent Alf Ole Ask. Akkurat nå pågår det dragkamper om å bli saksordførere, og det er en diskusjon om hvilke komiteer som skal ha hvilke saker. I likhet med Stortinget er Europaparlamentet inndelt i komiteer.

Det vil særlig være miljøkomiteen (ENVI) og industri- og energikomiteen (ITRE) som blir de sentrale, men også landbrukskomiteen (AGRI) og transportkomiteen (TRAN) kan spille en rolle.

Etter hvert som ting blir klart, kan man følge dette via parlamentets hjemmeside. Ifølge Bloomberg ligger det an til at EPP (sentrum-høyre-partiene) får saksordføreren for reformen av kvotemarkedet.

Parlamentet er den mest åpne av EUs institusjoner. Ministerrådet, som utgjøres av medlemslandene, skal også behandle disse sakene. Men her er det mer som skjer bak lukkede dører. De nasjonale parlamentene spiller en rolle her og kan også være en god kilde til å følge med på dragkampen.

Det slovenske formannskapet i EU arrangerer 22-23. september et møte for transport- og energiministrene, der Fit for 55-saker står på dagsordenen.

Vil du gå dypere? Dersom du vil ha en oversikt over EUs komplekse lovgivningsprosess rundt klimapakken, kan du lese om den her.

Mange av forslagene blir også lov i Norge gjennom EØS-avtalen. Men vi har ingen formell plass i EUs lovgivningsprosess.

Klimapakken på høring. NB! Kort norsk tidsfrist

Nyheten: EU-kommisjonens mange klima- og energiforslag er ute på høring både i EU-systemet og i Norge. Fristen går snart ut for flere av de norske høringene, mens EU har satt en felles frist til 2. november.

Bakgrunn: “Fit for 55”-pakken inneholdt en rekke forslag til ny og/eller oppdatert klima- og energilovgivning.

Hele denne pakken er nå ute på høring, stykkevis og delt. I EU-systemet finner du høringene på kommisjonens feedback-side. Høringsfristen for samtlige forslag, for eksempel reformen av kvotemarkedet, er 2. november.

Den norske regjeringen avholder sin egen høring, og fristene er altså i ferd med å løpe ut for flere av sakene:

10. september: Revidert energieffektiviseringsdirektiv og revidert fornybardirektiv.

15. september: Ny CO2-grensetilpasningsmekanisme (CBAM), forslag til tre forsterkede regelverk: ETS (kvotemarkedet), innsatsfordelingsforordningen og skog- og arealbruksregelverket.

17. september: Forordning om bærekraftig drivstoff til luftfart (RefuelEU Aviation).

27. september: Regelverk om fremme av alternativt drivstoff i skipsfarten (FuelEUMaritime)

19. oktober: Energiskattedirektivet

To høringer er allerede avsluttet: Revisjon av forordning om CO2-utslippskrav til person- og varebiler og revidert direktiv om innfasing av infrastruktur for alternative energibærere i transport (AFID).

Kjapp guide til Fit for 55: Ta en titt på vår dekning av den store klimapakken, og få med deg forsker Jørgen Wettestads analyse av fremtiden for kvotemarkedet.

Kappløpet om å bli Europas CO2-lager

Nyheten: Blir det CO2 nok til alle de europeiske prosjektene som vil lagre karbon?

Bakgrunn: Norge får nå økt konkurranse om å bruke Nordsjøen som lager for CO2 fra Europa, skriver Alf Ole Ask fra Brussel. Danmark, Storbritannia og Nederland satser alle tungt på å håndtere egen CO2 – og i tillegg bli lagringsplass for CO2 fra andre land.

Karbonnøytralt Norden kan bli storeksportør av energi

Nyheten: De nordiske landene kommer ikke utenom massiv utbygging av vindkraft for å klare målet om å bli karbonnøytrale innen 2050. Men det er flere ulike utviklingsveier å ta, ifølge ny scenariorapport.

Bakgrunn: Nordisk Energiforskning, et organ under Nordisk ministerråd, har utarbeidet tre scenarioer for karbonnøytralitet. Samtlige forutsetter sterk økning i kraftproduksjonen i Norden, og det bør hovedsakelig skje med en blanding av landbasert vind og havvind.

Et av scenarioene, Nordic Powerhouse, beskriver en offensiv satsing på Norden som eksportør av ren energi i form av kraft, syntetiske drivstoff og hydrogen, og som lagerplass for karbon. Scenarioet krever en virkelig stor satsing på vindkraft og infrastruktur. Det ville bety store inntekter til nordiske energiselskaper, og Norden ville slik potensielt bidra betydelig til å kutte europeiske klimagassutslipp, heter det i rapporten.

Apropos: Denne uken åpnet havvindparken Kriegers Flak i dansk farvann i Østersjøen. Den er Skandinavias største.

Vil du gå dypere? Hele rapporten er tilgjengelig.

Nytt siden forrige utgave

Kvoteprisen til nye høyder: Det settes stadig nye rekorder i prisen på CO2-kvoter i EUs kvotemarked. Onsdag 8. september var den oppe i 63,35 euro, skriver Montel. Stadig høyere gasspriser er en viktig driver. Prisnivået nærmer seg en dobling bare siden nyttår.

Koronamilliarder ruller: 18 land har til nå fått godkjent sine planer for bruken av EUs gjenreisningspakke etter korona, senest Tsjekkia og Irland. Overføring av pengene til de første medlemslandene er i gang. Minst 37 prosent skal gå til klimaformål.

Nord Stream 2 ferdig: Byggingen av den omstridte gassrørledningen Nord Stream 2 gjennom Østersjøen fra Russland til Tyskland er ferdig – den siste biten ble sveiset fast mandag. Oppstarten kan bli utsatt på grunn av en rettsstrid om EU-regler.

Norge droppet høringsuttalelse om gassdirektivet: I slutten av mars ba EU-kommisjonen om innspill i sluttarbeidet med en revisjon av gassmarkedsdirektivet. Olje- og energidepartementet kunne ha kommet med innspill, men fant det «ikke hensiktsmessig».

Tyskland foreslår internasjonal klimaallianse: De store utslippslandene bør gå sammen i en «klimaklubb» med felles CO2-pris, foreslår den tyske regjeringen. Målet er avkarbonisering av økonomien slik at verden begrenser global oppvarming i tråd med Paris-avtalen.

Utslippene fra skipsfart: Skipsfarten står for 13,5 prosent av alle klimagassutslipp fra transport i EU, skriver Det europeiske miljøbyrået i en ny rapport, som også tar for seg skipsfartens øvrige miljøavtrykk.

På dagsordenen fremover

8. september: Cleantech for Europe, nettbasert konferanse.

9. september: Evaluation of the European Commission’s CBAM Proposal, webinar.

15. september: EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen holder den årlige “State of the Union”-talen.

22-23. september: Brdo, Slovenia: Uformelt møte for EUs transport- og energiministre. Flere “Fit for 55”-saker på dagsordenen.

26. september: Valg til Forbundsdagen i Tyskland.

1. oktober: EU-Norge energikonferanse, kun på nett. Med energikommissær Kadri Simson og olje- og energiminister Tina Bru.

17-18. november: European Business Summit 2021: Beyond recovery. Towards a sustainable & innovative future.

14. desember: Brussel: EU-kommisjonen legger frem flere lovforslag og initiativer knyttet til Fit for 55-pakken:

  • Reducing methane emissions in the energy sector
  • Revision of the Third Energy package for gas
  • Revision of the energy performance of Buildings Directive
  • Commission Communication – Restoring sustainable carbon cycles
  • Council Recommendation to address the social and labour aspects of the climate transition
  • Sustainable products policy initiative, including a revision of the Ecodesign Directive
  • Empowering the consumer for the green transition
  • Proposal for a Regulation on substantiating environmental claims using the Product/Organisation Environmental Footprint methods (green claims)
  • Revision of the Regulation on the trans-European transport network
  • Revision of the Directive on Intelligent Transport Systems
  • New EU urban mobility framework
  • Rail freight corridors initiative

22. desember: Brussel: EU-kommisjonen legger frem initiativer om restaurering av natur, avskoging og jordsmonn:

  • Protecting biodiversity: nature restoration targets
  • Soil strategy
  • Minimising the risk of deforestation and forest degradation associated with products placed on the EU market
  • Improving environmental protection through criminal law