Oslo-baserte Nordisk Energiforskning er et organ under Nordisk ministerråd. Rapporten «Nordic Clean Energy Scenarios» presenterer tre detaljerte scenarioer for hvordan de nordiske landene kan klare målet de har forpliktet seg til: Å venne seg av med fossil energi og bli karbonnøytrale innen 2050.

– Det vi viser i scenarioene, er at det er et stort behov for ny kraftproduksjon hvis man skal nå disse målene, sier seniorrådgiver Kevin Johnsen.

• Her kan du se opptak av lanseringen av rapporten 7. september.

Den nye kraften trengs blant annet for å drive omfattende elektrifisering av transport, oppvarming og industrielle prosesser. Og et sentralt trekk er altså at denne elektriske kraften i stor grad må komme fra vindkraft – på land og til havs. I 2050 står vindkraft for 40-50 prosent av nordisk kraftproduksjon (avhengig av scenario), mot 15 prosent i dag.

– Det som vil være mest lønnsomt, er en kombinert utbygging av landvind og havvind for å få på plass det volumet som trengs, sier Johnsen.

Norge har nå om lag 4 GW installert vindkraft. Mengden ny vindkraft som scenarioene foreslår at blir bygd ut i Norge, varierer:

• Carbon Neutral Nordic (CNN): Det mest kostnadseffektive veikartet. I 2050: 10,2 GW landbasert vind og 2,7 GW havvind.
• Nordic Powerhouse (NPH): Satsing på eksport av kraft, grønt drivstoff og karbonlagring til resten av Europa. I 2050: 13,9 GW landbasert vind og 20,2 GW havvind.
• Climate Neutral Behaviour (CNB): Satsing på effektivisering og atferdsendring for å redusere energibehov. I 2050: 9,9 GW landbasert vind og 1,2 GW havvind.

I alle scenarioene forutsettes det atskillig større vindkraftutbygging i Sverige og Danmark enn i Norge mot 2050 – se figur:

Aksept for tre til ni ganger mer vindkraft?

Scenarioene forutsetter altså alt fra tre ganger til ni ganger så mye vindkraftkapasitet som Norge har i dag. Frem til 2030 antar scenarioene omtrent samme kapasitet som i dag, deretter kommer veksten.

I dag er det rundt 6000 vindturbiner i Norden, mens karbonnøytralitet med disse veikartene betyr 10-20000 nye turbiner, ifølge rapporten.

Rapporten tar opp økende motstand mot vindkraft, spesielt i Norge, og slår fast at det er «langt fra sikkert» at befolkningen vil akseptere det omfanget av ny vindkraft som scenarioene foreslår. Motstand mot slik oppskalering «kan bli en hovedbarriere mot de foreslåtte veikartene til omstilling», heter det.

– Hvis man skal gjennomføre det på denne måten, må man ha en aksept fra befolkningen på at det er nødvendig, sier Johnsen.

For å sette motstanden i perspektiv, peker rapporten på store forskjeller i tetthet av vindkraftanlegg mellom landene. Norge har 8 MW vindkraftkapasitet per 1000 kvadratkilometer, mens Sverige har 20 og Danmark 102 (tall fra 2019). Tyskland har 149 MW vindkraft per 1000 kvadratkilometer, og har dessuten planer om videre storstilt utbygging. Tar en hensyn til befolkningstettheten, blir forskjellene enda tydeligere: Med samme toleranse for vindkraft som tyskerne har vist, kunne Norge bygd ut nærmere 50 GW landbasert vind, ifølge rapporten – 12 ganger mer enn i dag.

Flere tiltak kan hjelpe til å øke offentlighetens aksept av landbasert vindkraft, ifølge rapporten: Ta tak i aspekter ved sosial rettferdighet, balansere mellom fordeler og ulemper, øke lokalsamfunnets deltakelse i vindprosjekter, åpen deling av informasjon.

Dersom landbasert vind blir for vanskelig, må politikere se etter andre løsninger.

– Et av resultatene av analysen er nettopp erkjennelsen av at det er forskjellige hensyn som skal veies opp mot hverandre, og det er ikke alltid det mest kostnadseffektive alternativet som blir valgt. Derfor ville vi se på andre løsninger i tillegg. Det kan for eksempel bety at man som politiker velger å gå mer for havvind enn for landvind. Da må man erkjenne at det blir en dyrere omstilling enn det ville ha vært hvis man ikke hadde valgt dette, sier Johnsen.

Scenarioene forutsetter også betydelig utbygging av nett-infrastruktur, inkludert nye overføringskabler mellom de nordiske landene og til det europeiske kontinentet. Også her blir spørsmålet om publikums aksept sentralt, slår rapporten fast.

Karbonfangst, hydrogen, bioenergi

Mer elektrisk kraft er ikke det eneste som trengs for å bli karbonnøytral. Scenarioene peker på en varierende «innblanding» av disse teknologiene:

• CCS: I alle scenarioene er det klart at det blir vanskelig å nå målet uten å ta i bruk karbonfangst og -lagring (CCS). Det inkluderer teknologier som gjør det mulig med negative utslipp – bioenergi med karbonfangst og -lagring (BECCS). I CNN-scenarioet er 90 prosent av det lagrede karbonet fra biogene kilder og avfallsanlegg, og bare 10 prosent fra fossil energi.
• Power-to-X: Bruk av fornybar elektrisk kraft til å produsere syntetisk drivstoff og grønt hydrogen er en spennende mulighet for Norden, mener rapportskriverne. I NPH-scenarioet produserer Norden 135 TWh grønt hydrogen, noe som vil legge beslag på 20 prosent av kraftproduksjonen.
• Bioenergi: Brukes i dag i f.eks. Sverige og Danmark i stor grad i fjernvarme og til biodrivstoff. I scenarioene brukes bioenergien mot 2050 heller i sektorer som tungtransport, stål og sement, som er vanskeligere å avkarbonisere.

Sist, men ikke minst peker rapporten på potensialet for energieffektivisering og -sparing gjennom atferdsendringer i befolkningen. Eksempler er mindre fly- og varetransport.

– Det er fornuftig å forfølge energieffektivisering så langt som vi kan, men vi må være bevisst på at det er et begrenset potensial med mindre man ønsker å endre veldig mye på levestandarden, sier Johnsen.

Begrensningen kommer frem i scenarioet CNB, som fokuserer spesielt på atferdsendringer og effektivisering.

– Hvis man sier for eksempel at flytrafikken ikke øker fremover i forhold til i 2019, og hvis man reduserer behovet for gods- og persontransport, så ser man fortsatt at kraftbehovet som er resultatet av denne omstillingen, siden man skal ta ut nesten alt av fossile brensler, øker likevel, sier Johnsen.

Tid for felles nordiske strategier?

Den store omstillingen vekk fra fossil energi vil kreve intensivert nordisk samarbeid, ifølge rapporten. På kort sikt haster det med å koordinere utbyggingen av kraftnett. Øvrige områder som peker seg ut:

• Havvind og nettutbygging
• Felles visjon for produksjon av syntetiske drivstoff og hydrogen (Power-to-X)
• Felles strategi for CCS

– Debatten i Norge er av og til litt sneversynt – den ser bare på Norge uten å anerkjenne den gjensidige avhengigheten vi har med nabolandene våre. Flere av de tingene som vi trekker opp som politikerne bør se mer på, er nettopp basert på samarbeid: Felles infrastruktur på havvind og vind på land, eller ambisjonsnivået en ønsker å ha på syntetiske drivstoff i Norden – hvor mye Power-to-X ønsker man å produsere, ønsker man å være en nettoeksportør til Europa eller ikke? Dette er viktige diskusjoner også på tvers av landene. Hva det ene landet gjør, vil også påvirke de andre når man er så tett integrert som man tross alt er, sier Johnsen.