Dette er første utgave av nyhetsbrevet COP28. Her vil vi med ujevne mellomrom lage nyhetsoversikter frem mot FNs klimatoppmøte i COP28 i Dubai 30. november–12. desember.

Blir COP en flopp?

Nyheten: Lederen av COP28 går lenger enn før i å snakke om utfasing av fossil energi, men har ikke klart å blidgjøre kritikerne.

Bakgrunn: Valget av oljedirektøren Sultan Ahmed al-Jaber fra De forente arabiske emirater til president for klimatoppmøtet har vært kontroversielt fra starten. Nylig har representanter fra EU-parlamentet og den amerikanske kongressen krevd hans avgang, og norske stortingsrepresentanter har hektet seg på.

Fortsatt har al-Jaber støtte fra USA og EU, og klima- og miljøminister Espen Barth Eide er positiv. En av arkitektene bak Paris-avtalen, Laurence Tubiana, mener at nettopp oljelandet Emiratenes ledelse kan føre til et gjennombrudd på COP28.

Klimaforhandlingene i Bonn den siste uken, et FN-møte der noe av grunnlaget for beslutninger på COP28 legges, representerte en mulighet for al-Jaber til å imøtegå kritikken og peke ut en klar retning for toppmøtet (se mer om Bonn-møtet nedenfor). Dette lyktes i beste fall bare delvis, skal en dømme etter reaksjonene. Al-Jaber gikk imidlertid noe lenger enn før i omtalen av fossil energi:

«Utfasingen av fossil energi er uunngåelig. Tempoet som dette skjer med, avhenger av hvor raskt vi kan fase inn null-karbon-alternativene samtidig som vi sørger for sikker, tilgjengelig og betalbar energiforsyning,» sa han under et møte i Bonn.

Dette var et nyttig første skritt, men al-Jaber må også erkjenne i hvilket tempo utfasingen må skje, kommenterte Alden Meyer i tankesmien E3G.

Hvorfor er dette viktig? Utfasingen av olje, gass og kull er utvilsomt uunngåelig hvis klimamålene skal nås, men det har ennå ikke lyktes å få en formulering om dette inn i sluttdokumentet fra et klimatoppmøte. COP26 i Glasgow i 2021 kom nærmest – der ble det tatt til orde for å trappe ned kullkraft.

PR-millioner: Emiratene bruker betydelige beløp på kommunikasjonsbyråer for å pusse opp klima- og miljøprofilen sin, skriver Politico. Ingen annen COP-vert har brukt noe i nærheten av like mye PR-penger. Også dette har vært turbulent og altså ikke bare vellykket – kontraktene med to amerikanske byråer ble avsluttet etter noen måneder. COP28-verten er nå på jakt etter et nytt byrå, skriver Financial Times (abonnement).

PR-flause: En bråte falske profiler på Twitter og blogger på Medium er opprettet for å støtte Emiratenes COP28-ledelse. Kampanjen ble avslørt av Marc Owen Jones ved Hamad Bin Khalifa-universitetet i Qatar. COP28-presidentskapet avviser at de har noe med det å gjøre, men det er mest trolig at et PR-byrå hyret av Emiratene står bak, mener Jones.

«Hjertet i Paris-avtalen»

Nyheten: Hvordan ligger verden an, og hva må gjøres for å nå klimamålene? Det er store forventninger til den aller første «globale gjennomgangen», Paris-avtalens egen evalueringsrapport.

Bakgrunn: Den globale gjennomgangen (Global Stocktake) blir et hovedtema under COP28 i Dubai. Her skal det gjøres opp status for hva som er oppnådd så langt, men viktigere: Gjennomgangen skal peke på hva som må gjøres for at Paris-avtalens mål kan nås, og landene må bruke konklusjonene når de skal styrke sin nasjonale klimainnsats.

• Les vår faktasak: Spørsmål og svar om den globale gjennomgangen.

«Som en barneskoleklasse»

Nyheten: Prosess-strid om mobilisering av penger til klimatiltak i utviklingsland har preget klimaforhandlingene i Bonn.

(Red.anm.: Denne delen er oppdatert 14. juni med enigheten om dagsordenen).

Bakgrunn: Opptaktmøtet før COP28 ble innledet 5. juni og avsluttes torsdag 15. juni. Møtet ble preget av strid om formuleringer av selve dagsordenen mellom en gruppe utviklingsland og oljeland på den ene siden og EU, USA og Storbritannia (og Norge) på den andre.

En av forhandlingslederne, Nabeel Munir fra Pakistan, sa forhandlerne var som en «barneskoleklasse» og ba dem om å skjerpe seg under et åpent møte tirsdag. Først på møtets nest siste dag 14. juni ble det til slutt enighet om dagsordenen.

Striden dreide seg blant annet om hvor prominent klimafinansiering skal omtales på den offisielle dagsordenen, skriver Climate Home. Gruppen av utviklingsland vil ha inn på dagsordenen at «det er presserende at økonomisk støtte fra utviklede land skaleres opp.» Motparten mener at formuleringen ble lagt frem for sent og at finansiering uansett diskuteres under andre punkter. I retur blokkerer u-landene et ønske fra i-landene om å diskutere et arbeidsprogram for utslippskutt.

Det hele endte med at arbeidsprogrammet for utslippskutt ble fjernet fra den offisielle agendaen, og det ble også en formulering om oppskalering av klimafinansiering.

Arbeidet med å forberede en rekke spørsmål til COP28 har pågått uavhengig av dagsordenstriden, blant dem om det videre opplegget for den globale gjennomgangen.

Vil du gå dypere? Earth Negotiations Bulletin har daglige, grundige briefinger om Bonn-møtet.

1,5 grader: Fem mål for 2030

Nyheten: Hvor mye ny fornybar trengs hvis vi skal være på sporet av 1,5 grader? Hvor store kutt i fossil energi? Forskere med oppdaterte scenarioer for 2030.

Bakgrunn: Forskerne i Climate Analytics har i politikknotatet tatt utgangspunkt i fremskrivninger fra FNs klimapanel for en utslippsutvikling mot 1,5 grader, og identifisert hvor verden må være på fem sentrale indikatorer i 2030:

1. Installere over 1,5 TW per år ny vind- og solkraft-kapasitet innen 2030 (i 2022: 0,3 TW).
2. Minst 70 prosent andel fornybar i global kraftproduksjon innen 2030 (i 2022: 30 prosent).
3. Kutte produksjon av fossil energi med rundt 40 prosent i 2030 – 6 prosent per år.
4. Halvere globale utslipp innen 2030 sammenlignet med 2019-nivået – kutt på 8 prosent per år.
5. Kutte metanutslipp med 34 prosent i løpet av tiåret og metan fra energisektoren med 66 prosent.

Karbonfangst og -lagring vil spille en minimal rolle i 2030, mener forskerne. Resultatene er i stor grad i tråd med scenarioet for netto nullutslipp i 2050 som IEA la frem i 2021, skriver de.

Macron og de manglende klimamilliardene

Nyheten: Kan Emmanuel Macron lykkes der så mange har kommet til kort: Endelig mobilisere midler som monner til finansiering av klimatiltak?

Bakgrunn: «Toppmøtet for en ny global finanspakt» – såpass må det være når Macron inviterer. På dagsordenen for møtet i Paris neste uke (22.-23. juni) står: Reform av de multilaterale utviklingsbankene, ta tak i utviklingslands gjeldsproblemer, finansiering av grønn infrastruktur, finansiering av klimatiltak i land spesielt utsatt for klimaendringer. Samtalene skal blant annet bygge på forslag fra Barbados’ statsminister Mia Mottley som fikk en god del oppmerksomhet under fjorårets klimatoppmøte.

Tysklands forbundskansler Olaf Scholz, Kinas statsminister Li Qiang og minst ti afrikanske regjeringssjefer stiller. Men andre vestlige ledere har nølt med å melde seg på. USA stiller med finansminister Janet Yellen.

En CO₂-avgift på skipsfart? Det er enda et av temaene på møtet, skriver Reuters. En global CO₂-avgift kunne drive inn hele 100 milliarder dollar i året på litt sikt, som kunne brukes på klimatiltak. FNs sjøfartsorganisasjon IMO kan innføre en avgift. Den jobber med tiltak for utslippskutt, og møtes i juli.

Klimarapport: Norge bør stoppe investeringer i olje og fase ut produksjonen

Nyheten: Norge og andre oljeprodusenter som USA, Canada og Australia har et klart ansvar for å gå foran med utfasing av olje og gass, ifølge ny rapport fra prosjektet Climate Action Tracker.

Bakgrunn: «Som en av de mest utviklede økonomiene, som har hatt store fordeler av inntekter fra olje og gass, bør Norge statuere et eksempel for andre og umiddelbart stoppe nye investeringer i olje og gass, sammen med en klar plan for å fase ut produksjonen,» skriver Climate Action Tracker i rapporten, som ble lagt frem under FN-konferansen i Bonn.

• Les mer om rapporten på Energi og Klima.

Nye data: Fornybar-rekord, oppvarming, finans

Rekordår for fornybar: I 2023 vil det bli installert 440 gigawatt (GW) ny sol- og vindkraft, anslår IEA i en rapport. Det blir i så fall en ny årsrekord og 24 prosent mer enn energibyrået anslo for seks måneder siden. Les mer i nyhetsbrevet Fem på fredag.

Nest varmeste mai: Mai 2023 er den nest varmeste mai måned som er målt globalt, melder EUs Copernicus-tjeneste. Deler av Canada, Afrika og Sørøst-Asia var betydelig varmere enn normalt. Overflatetemperaturen i havet var den høyeste som er målt.

Hvor varmt i 2023? 2023 kan bli et av de fire varmeste årene som er målt – kanskje det varmeste, skriver Carbon Brief. I Stillehavet er værfenomenet El Niño i ferd med å bygge seg opp. Under El Niño-episoder blir vannet i havoverflaten varmere enn normalt, noe som ofte fører til høyere global temperatur. Det hittil varmeste året, 2016, bød på en markant El Niño-hendelse.

• Hvor nær er vi 1,5 grader? Copernicus estimerer når Paris-målet passeres hvis oppvarmingen fortsetter i dagens tempo.

Påfyll av klimafinans: Det grønne klimafondet er et sentralt verktøy for finansiering av klimatiltak i fattigere land. I 2023 skal fondet fylles opp med mer penger, og en egen nettside holder styr på hvem som lover hva. Den norske regjeringen støtter fondet med 800 millioner kroner årlig i 2020-23. En egen giverkonferanse finner sted i Bonn 5. oktober.

Klimavakten – sjekk oppdaterte fakta: På våre faktasider Klimavakten finner du oppdatert grafikk og data om de viktigste klimaindikatorene – temperatur, CO₂-nivå, globale og norske utslipp, grønn omstilling med mer.

Notert: Oljeavgift, Amazonas

Oljeavgift – en lys ide? Under fjorårets klimatoppmøte ble det enighet om å opprette et fond for å støtte land som er særlig utsatt for tap og skade som følge av klimaendringene. Men hvordan kan dette finansieres? En kreativ løsning er å ilegge en liten avgift som land som importerer olje må betale for hvert fat, skriver Bloomberg. Modellen er et eksisterende fond for å finansiere opprydning etter oljeforurensning, opprettet i 1971.

Plan mot avskoging: Brasils president Lula la sist uke frem sin plan for å bekjempe ulovlig avskoging i Amazonas. Uken før hadde han måttet tåle et politisk tilbakeslag: Kongressen fratok miljødepartementet ansvaret for sentrale myndighetsorganer på miljøfeltet – organer som er viktige for å håndheve planen mot avskoging.

På dagsordenen fremover

5.-15. juni: Bonn: Global klimakonferanse i regi av FN. Delegasjoner fra landene forhandler og forbereder utkast til beslutninger under COP28 i Dubai.

22.-23. juni: Paris: New Global Financial Pact Summit ledet av president Emmanuel Macron. Ambisiøs agenda med mål om å finne løsninger på manglende finansiering av klima- og naturtiltak i utviklingsland.

26.-30. juni: London: Forhandlinger om utslippskutt i skipsfart i regi av FNs sjøfartsorganisasjon (IMO).

September: Forventet publisering av oppsummeringsrapport om den globale gjennomgangen av Paris-avtalen («Global Stocktake»).

September: New York: FNs generalsekretær Antonio Guterres inviterer til «Climate Ambition Summit 2023».

4.-6. september: Nairobi: Africa Climate Action Summit. Toppmøte med afrikanske stats- og regjeringssjefer.

9.-10. september: New Delhi: G20-toppmøte.

2. oktober: Madrid: Climate and Energy Summit, arrangert av den spanske regjeringen og IEA.

5. oktober: Bonn: Konferanse som skal sikre påfyll av midler til Det grønne klimafondet (GCF).

9.-15. oktober: Marrakech: Årsmøter i Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet.

30. november–12. desember: Dubai: FNs klimatoppmøte COP28.