Det neste globale klimatoppmøtet COP27 arrangeres i egyptiske Sharm El-Sheik i november. I dette nyhetsbrevet oppdaterer vi deg på forhandlinger og nyhetssaker frem mot toppmøtet.

25 anbefalinger til internasjonal klimasatsing

Nyheten: Rapporten Breakthrough Agenda legger frem 25 anbefalinger til internasjonale samarbeidsprosjekter som kan drive frem utslippskutt og omstilling i fem nøkkelsektorer.

Bakgrunn: Det er Det internasjonale energibyrået (IEA), fornybar-organisasjonen IRENA og to representanter for FNs klimakonvensjon som har laget rapporten. Den er en oppfølging av et initiativ som 45 land sluttet seg til under klimatoppmøtet i Glasgow i fjor. Blant deltakerne er de største utslippslandene USA, Kina, India samt EU, og Norge er også med.

Rapportens klare budskap: Mer og tettere internasjonalt samarbeid er essensielt. – Uten dette samarbeidet vil omstillingen til netto nullutslipp bli mye mer utfordrende og kan bli utsatt med flere tiår, sier IEA-sjef Fatih Birol.

Breakthrough Agenda fokuserer på fem sektorer: kraft, veitransport, stål, hydrogen og landbruk. Til sammen står disse sektorene for om lag 60 prosent av globale klimagassutslipp. Blant de 25 anbefalingene er at alle nye personbiler skal være nullutslipp rundt 2035 (likt målet EU ser ut til å samle seg om). Et lite utvalg av de andre anbefalingene:

• Offentlige og private forplikter seg til å kjøpe inn nær nullutslipps stål.
• Investere i landbruksteknologi og -praksis som kan kutte utslipp fra husdyr og gjødsel.
• Opprette nye «supernett» over landegrensene for å øke handelen med lavkarbon kraft, redusere utslipp, forbedre energisikkerhet og energisystemets fleksibilitet.
• Internasjonale sentre som styrer finans og teknisk hjelp til land som vil fase ut kull.

Vil du gå dypere: Les mer og last ned rapporten.

– Det ser dystert ut akkurat nå

Nyhet: FNs nye klimasjef ser ikke særlig optimistisk på situasjonen under to måneder før klimatoppmøtet COP27 i Egypt. Implementering er slagordet for møtet.

Bakgrunn: Simon Stiell fra Grenada har tatt over etter meksikanske Patricia Espinosa som generalsekretær for FNs klimakonvensjon. Under FNs hovedforsamling denne uken debuterte han i rollen, og advarte om faren for at landene ikke følger opp det de har lovet på tidligere toppmøter – det kan til og med skje at enkelte går tilbake på tidligere løfter.

– Det ser dystert ut akkurat nå. Vi kan ikke ha noen tilbakeslag, sa Stiell, ifølge Politico.

Etter at de siste delene av «regelboken» for Paris-avtalen ble vedtatt på Glasgow-møtet i fjor, rettes oppmerksomheten nå mot implementering – og skjerping – av klimamål og -tiltak. Verden er langt unna å være på sporet av å begrense global oppvarming til 1,5 grader over førindustriell tid.

Flere velkjente saker og konfliktlinjer er ventet å prege diskusjonene i Sharm El-Sheik:

• Utslippskutt: Hvor nær kommer en å tette utslippsgapet? For å nå Paris-målene må globale utslipp halveres innen 2030. Men utslippene øker igjen etter koronapandemien.
• Tilpasning: Konsekvensene av klimaendringene blir stadig tydeligere. Flomkatastrofen i Pakistan er den siste i en rekke alvorlige hendelser i år.
• Finansiering: Rike land har ennå ikke innfridd løftet om 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak i fattige land. I Egypt skal det forhandles om et nytt mål for klimafinans.
• Tap og skade: Pakistan vil insistere på at spørsmålet om klimarettferdighet og tap og skade tas opp i Egypt. Utviklingsland vil stille industriland til ansvar for skadene det fossile energiforbruket har påført dem. Rike land frykter et ras av erstatningssaker.

Danmark går foran: I Glasgow ble tap og skade skjøvet over til en «Glasgow-dialog», en prosess over tre år der det skal diskuteres videre. Under et forberedende møte i Bonn i juni var det lite fremgang å spore, viser Carbon Briefs referat. Men et lite gjennombrudd kom i New York tirsdag denne uken: Danmark lovet som første land å sette av penger – 100 millioner kroner – som skal gå spesifikt til å dekke tap og skade. Her er begrunnelsen fra utviklingsminister Flemming Møller Mortensen:

«It is grossly unfair that the world’s poorest should suffer the most from the consequences of climate change, to which they have contributed the least. With this new agreement, we are putting action behind words.”

Ansvaret er ikke likt fordelt: Spørsmålet om historisk ansvar og rettferdighet er altså sentralt i klimaforhandlingene. Forskningssjef Steffen Kallbekken forklarer i ekspertintervju hvordan ansvar og kostnadsfordeling henger sammen.

En global klimaskatt? En gruppe land vil denne uken legge frem et forslag om at en «klimarelatert og rettferdighetsbasert global skatt» kan finansiere tiltak i de landene som er særlig utsatt for de mest ekstreme konsekvensene av klimaendringer, skriver Guardian.

– USA endelig en klimaleder

Nyhet: Med Joe Bidens klimapakke har USA endelig skaffet seg troverdighet i klimapolitikken – det vil påvirke internasjonale forhandlinger positivt, mener eksperter.

Bakgrunn: Klima-, helse- og skattepakken som ble vedtatt i Kongressen i august, gir USA en god sjanse til å nå klimamålene. For første gang siden den moderne epoken i klimapolitikken tok til for over 30 år siden, kan USA med rette hevde å være en klimaleder, skriver The Atlantic.

Eksperter magasinet har snakket med, sier at klimapakken vil endre kampen mot klimaendringene på varig basis. En måte dette vil vise seg på, er at USA vil konkurrere med Kina om avkarboniseringsløsninger. USA har blitt mer «kinesisk» ved å knytte klimapolitikken til en ny, nasjonal industripolitikk.

• Lytt til podkast med professor og USA-ekspert Guri Bang: – Ny klima-lovpakke gir USA troverdighet internasjonalt

Indias klimaplan: Fortsatt sparsomt med detaljer

Nyhet: India har endelig levert en oppdatert klimaplan til FN.

Bakgrunn: Planen, eller NDC-en på FN-språket, ble levert 26. august. Den følger opp kunngjøringen statsminister Narendra Modi kom med under COP26 i Glasgow i fjor om at India skal nå netto nullutslipp i 2070.

India forplikter seg til å kutte utslippsintensiteten i forhold til BNP med 45 prosent sammenlignet med 2005-nivået. Dette er altså ikke et absolutt utslippsmål, og det gir India muligheten til å øke utslippene i takt med økonomisk vekst, bemerker Carbon Brief i en grundig analyse av planen.

India skal også ha 50 prosent av kapasiteten i kraftsektoren fra ikke-fossile kilder i 2030.

Men planen mangler et veikart mot 2030, har ikke sektormål og redegjør ikke for finansiering, skriver Carbon Brief: «Essentially, India’s updated NDC signals a marginal improvement that is already in line with its existing policies, say experts.»

• Utslippsfakta: India sto for 7 prosent av verdens CO₂-utslipp i 2021, det samme som EU. Men landet slipper fortsatt ut mye mindre CO₂ per innbygger enn de andre store utslippslandene, og ligger også langt under det globale gjennomsnittet.

Flere nye klimaplaner: Australias arbeiderpartiregjering leverte i juni en betydelig skjerpet klimaplan. EU planlegger å skjerpe sitt 2030-mål ytterligere, ifølge Reuters, men det blir trolig ikke aktuelt å gjøre dette før etter COP27.

Vil du gå dypere? Oversikt over alle NDC-er – nasjonalt fastsatte bidrag eller klimaplaner – som er sendt inn til sekretariatet i FNs klimakonvensjon (UNFCCC).

Ny regnskogavtale med Indonesia

Nyhet: Norge har inngått en ny avtale med Indonesia om støtte for reduksjon av avskoging av tropisk regnskog.

Bakgrunn: Indonesia kan vise til nedgang i avskoging i hvert av de seks siste årene, og 90 prosent mindre skog forsvant i 2019-20 enn i 2014-15. Indonesia har et mål om at skog- og arealbrukssektoren skal bli klimapositiv – at den netto tar opp mer karbon enn den slipper ut. 2030-målet er på 140 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i netto opptak.

I tillegg til mindre avskoging er tiltak for å få til dette reduserte utslipp fra skogforringelse og karbonrike torvmyrer samt mer opptak av karbon gjennom restaurering av regnskog, torvmyr og mangrover, ifølge regjeringen.no.

På dagsordenen fremover

21. september: New York: Rundebordsmøte om klima i forkant av COP27. Samtalen ledes av FNs generalsekretær Antonio Guterres og Egypts president Al Sisi. Del av FNs hovedforsamling.

23. september: Fridays For Future avholder klimademonstrasjoner.

27. september-7. oktober: Montreal: Ministermøte i ICAO, FNs luftfartsorganisasjon. Skal forsøke å bli enige om utslippsmål for sektoren.

6.-18. november: Sharm El-Sheik: COP27. Møtet begynner med et toppmøte med stats- og regjeringssjefer. Se kalender.

Under toppmøtet publiseres sentrale rapporter og klimadata:

• FNs klimakonvensjon (UNFCCC): Oppdatert “synteserapport” om landenes frivillige klimaplaner (NDC).
• Global Carbon Budget 2022: Oppdaterte globale utslippstall fra forskningsprosjektet Global Carbon Project.
• Climate Action Tracker: Ny analyse av global status for klimamål og -tiltak, blant annet med tallfesting av utslippsgapet (se fjorårets analyse).

15.-16. november: Bali: G20-toppmøte.

7.-19. desember: Montreal: FN-toppmøte om biologisk mangfold.

***

6.-17. november 2023: COP28 i De forente arabiske emirater.