Flomkatastrofen og klimaerstatning: Nytt press på rike land

Utviklingsland tar støyten for de rike landenes fossile vekstepoke. Også om økende fossilsubsidier, fall i Kinas utslipp, suksess for billig månedskort og trehus som klimatiltak.

To menn vasser gjennom gate i Pakistan med barn på skuldrene
“Monstermonsunen” i Pakistan setter erstatning for klimaskade på dagsordene igjen. Her fra Nowshera 29. august 2022. (Foto: Fayaz Aziz/Reuters/NTB)

I Fem på fredag finner du hver uke internasjonale nyheter fra uken som er gått. Her er mine utvalgte saker:

Pakistan vil insistere på erstatningsordning for klimaskade under FN-toppmøtet

Det ekstreme monsunregnet i Pakistan har satt en tredjedel av landet under vann, kostet over 1000 mennesker og 700000 husdyr livet – til nå – og ødelagt nesten en million bygninger. Regningen blir på minst 10 milliarder dollar, ifølge regjeringen. Området som er berørt, er større enn England og Wales til sammen.

Fem på fredag – et nyhetsbrev med internasjonale klima- og energinyheter

I Nyhetsbrevet Fem på fredag velger redaksjonen i Energi og Klima ut fem ferske saker fra internasjonale medier som vi synes er verd å få med seg. Nyhetsbrevet får du gratis, rett i innboksen din hver fredag klokka 07:00. Er du ikke abonnent ennå, kan du melde deg på nyhetsbrevet her:

Abonner på #Fempåfredag:

Pakistan slapp i 2020 ut 1,07 tonn CO2 per innbygger, ifølge Global Carbon Project, og havnet dermed langt nede på listen. Det globale snittet var 4,5 tonn, mens Norge slapp ut 7,6 tonn per innbygger.

Er flomkatastrofen øyenåpneren som får de rike landene til å hente frem lommeboken og betale erstatning for sitt fossile veksteventyr, spør journalist Jørgen Steen Nielsen i Information (betalingsmur). I globale klimaforhandlinger har utviklingsland lenge forsøkt å få gjennom en erstatningsordning for klimarelatert “tap og skade” som industrilandene har påført dem via sitt fossile energiforbruk. Men rike land frykter et ras av erstatningssaker, og stritter imot.

Pakistan leder utviklingslandenes forhandlingsgruppe til klimatoppmøtet COP27 i Egypt i november. Landet vil insistere på at spørsmålet om klimarettferdighet og tap og skade tas opp på møtet. Siden 2000 har Pakistan blitt påført et gjennomsnittlig årlig tap på 3,8 milliarder dollar fra klimaendringene, ifølge Global Climate Risk Index 2021.

Også finansiering av tiltak for klimatilpasning blir tema i Egypt. De rike landene har lovet 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak i utviklingsland, men ennå ikke oppfylt løftet. En ny rapport fra United Nations University i Tyskland fremhever mange måter som land kan forberede seg på og dempe skadene fra flom, hetebølger, tørke og skogbranner. Rapporten ser på ti katastrofer i 2021-22, fra flom i Lagos til matmangel på Madagaskar og hetebølge i British Columbia. Ødeleggelse av natur, økonomisk ulikhet og dårlig planlegging er fellestrekk i rapporten, som er omtalt av Thomson Reuters Foundation.

Statlige subsidier av kull, olje og gass doblet i 2021

Fossilsubsidier – statsstøtte til produksjon og forbruk av kull, olje og gass – økte fra 362 til 697 milliarder dollar (nærmere 7000 milliarder kroner) fra 2020 til 2021, ifølge en rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA) og OECD. Støtteordninger rettet mot forbruk er ventet å øke enda mer i 2022 grunnet høye drivstoffpriser og økt energibruk. Russlands angrep på Ukraina har ført til økte energipriser, som regjeringer ønsker å verne innbyggere mot med subsidier. Men støtten når ikke nødvendigvis frem til lavinntektshusholdninger, sier OECDs generalsekretær Mathias Cormann.

“En sterk økning i investeringene i teknologi og infrastruktur for ren energi er den eneste varige løsningen på dagens energikrise og den beste måten å skjerme forbrukere mot høye energikostnader på,” sier IEA-direktør Fatih Birol.

Stort fall i Kinas CO2-utslipp

Kina slapp ut 8 prosent mindre CO2 i andre kvartal i år sammenlignet med tilsvarende periode i fjor, skriver analytiker og Kina-ekspert Lauri Myllyvirta i Carbon Brief. Dermed har kinesiske utslipp falt i fire kvartaler på rad. Reduksjonen i andre kvartal var på 230 millioner tonn CO2. Hovedårsaker var lav byggevirksomhet, strenge koronarestriksjoner, svak vekst i kraftetterspørsel og sterk vekst i fornybar kraft.

Kinas regjering vil takle problemene med nye økonomiske tiltak for byggsektoren og annen infrastruktur. Prosjekter innen både fossil og fornybar energi vil nyte godt av dette. Det er den mer langsiktige innretningen på kinesisk politikk som vil avgjøre om Kinas utslipp allerede har nådd toppen eller om de vil øke igjen, for så å nå en topp senere i dette tiåret, skriver Myllyvirta. Kina er verdens suverent største utslippsland.

Superbillig månedskort var klimavinner – også

Det tyske eksperimentet med “9-Euro-Ticket” førte til 1,8 millioner tonn i sparte CO2-utslipp, ifølge en analyse utført for føderale myndigheter og delstatene. Månedskortet for 9 euro var gyldig på all regional og lokal offentlig transport i hele Tyskland i tre måneder i sommer. Rundt 52 millioner billetter ble solgt før ordningen utløp 31. august. 10 prosent av reisene erstattet en bilreise, ifølge analysen. En annen studie viser at reisevaner ble like mye endret av månedskortet som de ble ved starten av koronapandemien.

Suksessen gir mersmak. Samferdselsminister Volker Wissing (FDP) lover allerede en oppfølger. Detaljene må forhandles frem med delstatene.

– Storsatsing på trehus vil gi stort klimabidrag

Ved å bygge nye boliger til en voksende verdensbefolkning i tre istedenfor stål og betong kan verden unngå utslipp av mer enn 100 milliarder tonn CO2 innen 2100, skriver forskere fra klimaforskningsinstituttet i Potsdam i en ny studie. Forskernes alternativ til stål og betong er 4- til 12-etasjers trehus. Materialene ville komme både fra eksisterende naturlige skoger og fra nyetablerte tømmerplantasjer. Studien analyserer følgene for natur, miljø og klima av en slik storstilt omlegging til trehusbyer. En forutsetning er at matjord ikke skal benyttes til tømmerplantasjer. Noe reduksjon av biologisk mangfold vil plantasjene likevel føre til, medgir forskerne.

Produksjon av tre til husbygging slipper ut mye mindre CO2 enn stål og betong, samtidig lagrer trehus karbon og blir dermed et unikt langtidslager for CO2, sier Abhijeet Mishra, som ledet studien. 100 milliarder tonn CO2 er omtrent 10 prosent av det gjenværende karbonbudsjettet ved en oppvarming på 2 grader over førindustriell tid.