Kina passerte USA som landet med størst utslipp av CO₂ fra fossil energi og industri i 2006. I 2024 sto Kina for 32 prosent av utslippene i verden, ifølge en prognose fra forskningsprosjektet Global Carbon Project (se figur).

USA sto for 13 prosent, India snaut 9 prosent og EU drøyt 6 prosent av utslippene. Til sammen sørget de fire største utslippslandene/regionene for utslipp på drøyt 22 milliarder tonn, 60 prosent av de globale fossile CO₂-utslippene i 2024.

• Les mer: De globale utslippene

Kina

Kinas andel av utslippene har økt dramatisk de siste drøyt 30 årene, i takt med landets i perioder ekstreme økonomiske vekst.

I 2024 viser prognosen at Kinas utslipp fra kull, olje, gass og sement vil øke med 0,2 prosent til et nytt rekordnivå på 12 milliarder tonn. Utslippene ser altså ut til å være nær en utflating i 2024. Kina hadde enda et år med rekordvekst i utbygging av fornybar energi. Kullforbruket økte imidlertid også grunnet raskere vekst i energietterspørselen fra høyteknologiske industrier og forbruk i husholdningene, ifølge Global Carbon Project.

Utslippene fra olje ventes å falle svakt med 0,8 prosent, mens gass-utslippene øker med 8 prosent og kull med 0,3 prosent.

USA

USAs CO₂-utslipp har vist en nedadgående trend siden 2007. En viktig årsak er at kullkraft erstattes med strøm fra gass, sol og vind.

I 2024 vil USAs utslipp falle med 0,6 prosent til 4,9 milliarder tonn, viser prognosen fra Global Carbon Project. Utslippene fra kull falt med 3,5 prosent, mens det var en oppgang i utslippene fra gass på 1 prosent. USA fortsetter å stenge ned kullkraftverk og gå over til gass. Utslippene fra olje falt noe med 0,7 prosent.

India

Indias CO₂-utslipp har økt svært sterkt det siste tiåret. Økningen i utslipp fra kull har vært spesielt stor.

I 2024 bidro India sterkt til utslippsøkningen globalt, slik landet også gjorde i 2022 og 2023. Indias CO₂-utslipp økte med 4,6 prosent til 3,2 milliarder tonn, ifølge prognosen. Indias utslipp passerte EUs i 2022.

Utslippene fra kull økte med 4,5 prosent i 2024, mens oljeutslippene var opp 3,6 prosent, gass med 11,8 prosent og sement med 4 prosent. Økningen i utslipp fra kull drives i stor grad av økt etterspørsel etter strøm, og utbyggingen av fornybar energi holder ikke tritt.

EU

Hurtig utfasing av kull i kraftsektoren har bidratt mest til at CO₂-utslippene i EU har falt mye det siste tiåret.

Utslippene falt med nye 3,8 prosent i 2024 til 2,4 milliarder tonn. Utviklingen er fortsatt påvirket av av følgene av Russlands krig mot Ukraina. EU-land har forsert utbyggingen av fornybar energi for å bli mer uavhengig av russisk energi. Utslippene fra gass falt med 1,3 prosent, mens utslippene fra kull falt med 15,8 prosent i 2024 etter et stort fall også i 2023. I tillegg til økt kapasitet i fornybar energi bidrar høye energipriser og øvrig inflasjon til lavere etterspørsel etter energi, blant annet fra energiintensiv industri. Utslippene fra olje ventes å gå svakt opp med 0,2 prosent.

Eksport og import av utslipp

Utslippstallene i figuren over refererer til territorielle utslipp, altså utslippene som måles i landet selv. Da tar en ikke hensyn til at verdenshandelen medfører eksport og import av utslipp. Mange av varene som produseres Kina, blir brukt i andre land. Da bør vel landet som importerer produktet også ta noe av «ansvaret» for utslippene produksjonen forårsaker?

Forskjellen kommer frem ved å sammenligne territorielle utslipp og forbruks-utslipp – det vil si utslipp fra produkter som blir eksportert fra landet. Figuren over illustrerer differansen. USA, og i enda større grad EU, «sparer» utslipp hjemme gjennom import av varer fra andre land. Kina og India er netto eksportører av utslipp.

Historiske utslipp: Skiftende andeler

Et vanlig argument i internasjonal klimadebatt er at landene som har bidratt mest til utslipp av fossilt CO₂ til atmosfæren, og dermed til global oppvarming, også må ta det største ansvaret for å gjøre noe med problemet. Utviklingsland har fremmet dette synspunktet i klimaforhandlinger. Under klimatoppmøtet COP28 i Dubai ble det enighet om å opprette et fond som skal hjelpe utviklingsland som er særlig utsatt for de negative følgene av klimaendringer.

I grafen over er globale fossile CO₂-utslipp fordelt på utvalgte land/regioner siden begynnelsen på den industrielle epoken, som er satt til 1850. Tallene er kumulative, dvs. at grafen for et gitt årstall viser landets andel av globale utslipp for alle år frem til da.

Kina er i dag landet i verden som slipper ut klart mest fossilt CO₂. Men bildet blir altså et annet hvis vi, som i grafen over, ser utviklingen siden 1850 under ett. Frem til 2023 var USAs andel av de historiske utslippene 24 prosent, mot 16 prosent for landene som nå utgjør EU og «bare» 15 prosent for Kina. Men Kinas andel har økt raskt siden landets økonomiske vekst og utslipp begynte å ta av på 1980-tallet.

Ser en på kontinenter, er den historiske andelen til Nord-Amerika, Europa og Asia rundt det samme nivået på om lag 30 prosent. Afrika og Sør-Amerika har bare bidratt med 3 prosent hver av historiske utslipp.

Figuren viser andeler, altså ikke det absolutte nivået på utslippene. Og utslippene har med få pauser vokst helt siden 1850, og særlig hurtig siden 1950. Siden de «gamle» industrilandenes utslipp nå faller og deres andel har gått ned, må også relativt nyindustrialiserte land levere utslippskutt for at klimapolitikken skal lykkes.