USA knuser Europa på hydrogen

Kraftprisen avgjør

Guldbrandsøy viser til at for grønt hydrogen vil kraftprisen være viktig, mens det for blått hydrogen er den fremtidige gassprisen som kan være avgjørende. I tillegg må man få på plass kostnadseffektiv karbonfangst og -lagring. Prisen på karbonutslipp spiller selvsagt også inn for å stimulere til økt bruk av grønt og blått hydrogen.

– For dem som skal bygge ut hydrogenproduksjon, vil det være avgjørende at de får betalt for investeringene gjennom en god nok pris. Her ligger det en betydelig risiko knyttet til gass- og strømprisene. Spørsmålet er om dette vil være mulig å få til uten at staten på en aller annen måte er med og deler risikoen, sier Guldbrandsøy.

Noen land går foran

Det er også store ulikheter i satsingen på hydrogen mellom de europeiske landene. Ifølge Rystad Energys tall er det Storbritannia, Tyskland, Spania, Nederland og Danmark som har de mest omfattende planene.

I Europa er bare 14 prosent av den planlagte blå eller grønne hydrogenproduksjon for 2025 i produksjon, under bygging eller godkjent.

I Nord-Amerika er tallet 78 prosent.

Flytter man blikket til 2030, da EU skal ha kuttet utslipp med 55 prosent, er tallet for vedtatte eller godkjente prosjekter bare 4 prosent for Europa, men 25 prosent for USA.

USA prater mindre og gjør mer, ser det ut til.

I vår skal EU legge frem flere konkrete forslag for å få fart på hydrogenproduksjonen, blant annet en hydrogenbank som skal bidra til finansiering.

• Les også:Dette ville Yara tjent på å flytte produksjon fra Porsgrunn til USA.

Inn i en ny subsidiekrig?

Guldbrandsøy sier at trenden med at USA drar i fra, kan forsterkes av subsidiepakken IRA (Inflation Reduction Act) som trådte i kraft i USA fra nyttår. Der åpnes det for betydelige støtteordninger i form av skattekreditter. Kongressens budsjettkontor har beregnet dette til å være 369 milliarder dollar de neste 10 årene.

På siste EU-toppmøte var nettopp hvordan EU skal møte utfordringene fra IRA et sentralt tema. Flere EU-land frykter industriflukt til USA og at dette er begynnelsen til en handelskrig over Atlanteren.

EU svarer med å gi medlemslandene friere tøyler når det gjelder statsstøtte. De er ikke enige om hvordan et fond som kan hjelpe de svakeste EU-landene, skal finansieres. Det skal hjelpe dem som ikke har økonomi til å delta i et subsidiekappløp.

Hydrogen og fornybar energi

Flere måneder på overtid la EU-kommisjonen nylig frem et forslag til en såkalt delegert lovgivning som definerer hvilke energiformer som kan brukes for å produsere grønt hydrogen.

Dette er en avklaring som EU håper skal sette ytterligere fart i investeringene.

Dette har vært et stridstema i EU, fordi særlig franskmennene har ønsket at atomkraft skal kunne ha en rolle. Det fikk de delvis medhold i fra Kommisjonen som vil tillate at hydrogen kan merkes som fornybart hvis det er laget i en region med betydelig atomkraft. Men produsentene av grønt hydrogen må signere avtaler om å kjøpe tilsvarende mengde fornybar energi.

De eneste områdene som er kvalifisert per i dag, er Frankrike og Nord-Sverige. 

Blir trolig vedtatt

Nå skal dette forslaget godkjennes eller forkastes av Ministerrådet (medlemslandene) og Europaparlamentet. Reaksjonene er delte særlig når det gjelder atomkraftens rolle. En slik delegert lovgivning kan bare godtas eller forkastes og ikke endres. I tillegg må den forkastes med et superflertall. Det er derfor sjelden at Rådet eller parlamentet stanser en delegert lovgivning.