I USA ville Yara fått milliarder i støtte til grønn ammoniakkproduksjon
Hadde Yaras ammoniakkfabrikk i Porsgrunn ligget i USA, ville den fått 22 milliarder kroner i subsidier over ti år for å bli helt grønn. President Joe Bidens generøse subsidier kan tappe EU og Norge for grønne investeringer, advarer gjødselgiganten Yara.
Magnus Krogh Ankarstrand er direktør for Yara Clean Ammonia. Han er bekymret for utfordringene USAs klimapakke gir industri og Norge og EU. Foto: Yara
– Andre land som ønsker å tiltrekke seg investeringer, må få på plass rammeverk som gjør det like attraktivt å investere her som det nå blir i USA, slår Magnus Ankarstrand fast.
Han er direktør for Yara Clean Ammonia. Det er gjødselgiganten Yaras satsing på å produsere ammoniakk av hydrogen uten utslipp. Enten det er såkalt blått, laget av naturgass der CO₂ fanges og lagres, eller grønt som lages av vann med elektrolyse.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
Det delvis statseide norske selskapet har bedrifter over hele verden og ble skilt ut fra Norsk Hydro som eget børsnotert selskap i 2004.
Det som bekymrer Yara, er den amerikanske presidenten Joe Bidens store klimaseier – The inflation reduction acts virkning for konkurransekraften til eksisterende industri i Norge og Europa.
Den ble vedtatt i august i fjor.
USAs ny pakke
Pakken er på anslagsvis 369 milliarder dollar (nær 3700 milliarder kroner) over minst ti år.
Pengene skal brukes til å støtte investeringer i fornybar elektrisitetsproduksjon, hydrogenproduksjon med lave karbonutslipp og tiltak for å fange og lagre CO₂ (CCS).
Det meste av dette er i form av skattekreditter.
Milliarder å tjene på å investere i USA
Med Hegra-prosjektet (Herøya Green Ammonia), ønsker Yara å elektrifisere og dekarbonisere ammoniakkfabrikken i Porsgrunn. Dette prosjektet, som er verdens største elektrolyseprosjekt, vil redusere CO₂-utslippene med 800.000 tonn i året.
Etter at Statkraft og Aker trakk seg fra prosjektet i fjor, er Yara nå eneeier.
Ammoniakk er råstoffet i gjødselproduksjonen, men vil også ha en fremtid som blant annet drivstoff for skipsfarten fordi det er utslippsfritt.
Et stort støttegap
Ankarstrand og direktør for forretningsanalyse Magnus Horn Strømmen viser hvordan IRA virker konkurransevridende.
Hva hadde situasjonen vært om et tilsvarende prosjekt som Hegra i Porsgrunn var omfattet av IRA? Det ville fått omtrent 22 milliarder kroner i støtte over ti år, eller 5500 kroner pr. tonn ammoniakk. I tillegg er det betydelige subsidier til produsenter av fornybar kraft.
Dersom man hadde sett for seg å produsere ammoniakk fra naturgass med karbonfangst og -lagring, ville et slikt anlegg i USA fått 1450 kroner pr. tonn over 12 år.
Endrer markedet
Det er slike tall som får de to til å betegne IRA som en «game changer» for investeringer i grønn industri.
I EU er dette et hett tema. Det vil nok en gang være høyt på dagsordenen når EUs stats- og regjeringssjefer møtes i Brussel til årets første toppmøte 9.-10. februar.
Kravet vokser om at EU skal svare på det medlemslandene oppfatter som en gryende subsidiekrig med USA.
Forsterket av energikrisen
Allerede nå ser en at energikrisen i Europa fører til produksjonsstans i kraftkrevende industri. Frykten er at stans i produksjonen blir permanent, og at USA tiltrekker seg investeringer i produksjon som ellers ville ha havnet i Europa.
Den bekymringen deler Yara-toppene.
Særlig kan det på kort sikt være aktuelt for den norske gjødselgiganten å flytte investeringer fra områder som Midtøsten til USA, men de roper også et varsko om situasjonen i Norge.
Norge må lansere egne tiltak
EØS-landet Norge vil ikke nødvendigvis være omfattet av de tiltak som EU-landene setter i verk, særlig ikke om svaret blir å lage støtteordninger.
– Det må et forutsigbart støttesystem på plass dersom Norge vil tette gapet til USA. Vi har sterke naturlige forutsetninger, fordi vi har konkurransedyktige energipriser og mye fornybar energi i vårt system, understreker de to.
Men de er bekymret for at utbygging av vindkraft på land har stanset opp og kaste skyggen over det norske energimarkedet og forsyningssikkerheten.
Norge og Tyskland
Tyskland er blant de landene i EU som er bekymret og har signalisert tiltak for å tette gapet til USA.
Nylig var den tyske viseforbundskansler og klimaminister Robert Habeck i Norge, og det ble inngått intensjonsavtale om hydrogenproduksjon.
Målet er et hydrogenrør fra Norge til Tyskland. Det skal fylles med hydrogen produsert av naturgass med karbonfangst og -lagring.
Men også her kan USA bli en betydelig utfordrer. I dag er USA en stor eksportør av nedkjølt flytende gass (LNG) til Europa. Dersom denne omdannes til hydrogen eller ammoniakk, er det en stor mulig ny energistrøm fra USA til Europa. Det er nemlig lettere å frakte ammoniakk enn naturgass.
Investorer i USA nyter godt av lavere energipriser enn i Europa. I tillegg er det også billigere å injisere CO₂. I USA skjer dette på land, mens i Norge skal det skje på sokkelen.
Dette er elementer som kommer i tillegg til subsidiene i IRA.
Politisk risiko i USA
Det var president Bidens største politiske seier da han fikk IRA igjennom. Men den politiske situasjonen i USA er ustabil.
– Hvor sikker er du på at IRA kommer til å vare i ti år, det er valg i USA om mindre enn to år?
– Slik dette er skrudd sammen, er det vår vurdering at dette vil overleve et valg. De stater som har størst fordel av denne pakken, er republikanske stater. Når den først er innført, mener vi den neppe vil bli endret. Dette er godt politisk håndverk fra Biden-administrasjonen, sier Ankarstrand, som kom til sin nåværende jobb fra stillingen som sjef for Yara i Nord-Amerika.