Splittet EU forbereder strid med USA om grønne subsidier
USAs opptrapping av grønne subsidier og proteksjonisme sammen med energikrisen kan gi industridød i EU. EU-toppmøtet gjorde unionen klar til en mulig «grønn subsidiekrig» over Atlanteren.
Debatten på EU-toppmøtet torsdag viser at unionens medlemsland langt fra er enige om hvor hardt EU skal slå tilbake mot president Joe Bidens pakke med skattelette, støtteordninger og «kjøp amerikansk.»
Målet er at den amerikanske pakken skal sette fart i det grønne skiftet i USA. «The Inflation Reduction Act,» (IRA) er det formelle navnet på pakken, som for eksempel kan gjøre det umulig å eksportere europeiske el-biler fra Europa til USA.
Totalt er den amerikanske pakken på 369 milliarder dollar (nær 3 700 milliarder kroner) over ti år.
Rettet mot europeisk industri
EU ser på dette som et angrep på europeisk industri som sliter med høye energipriser som følge av krigen i Ukraina.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
EU-lederne er fornøyd med at USA konkretiserer arbeidet med det grønne skiftet, men de mener at det ikke bør skje ved proteksjonistiske grep som tar sikte på å svekke allierte lands industri, opplyser en kilde til Energi og Klima.
Alle på EU-toppmøtet var enige om at noe må gjøres for å møte den amerikanske offensiven, men det er ulike oppfatninger om virkemidlene og doseringen.
Legge frem tanker
Derfor vil EU-toppmøtet at EU-kommisjonen skal analysere situasjonen og så komme med konkrete tiltak. De kan ligge på bordet ganske raskt, om en skal tro signaler fra EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen.
Von der Leyen skisserte hva hun vil presentere i en tale nylig:
- Regelendringer som gjør det enklere for nasjonalstatene til å bruke offentlige midler i det grønne skiftet.
- Vi må vurdere på nytt behovet for økte offentlige investeringer i det grønne skiftet.
- Vi må bygge ut enda mer grønn energi.
- Vi må jobbe sammen med USA om de mest bekymringsfulle delene av IRA.
Når det gjelder det siste punktet, pågår det samtaler mellom EU og USA om tilpasninger. Problemet er at det republikanske flertallet i Representantenes hus ikke gir Biden mye slingringsmonn til å komme europeerne i møte. Det er noe av bakgrunnen for at frustrasjonen vokser i EU og at mange under toppmøtet mener at samtaler med USA ikke er nok.
Men på møtet passet medlemslandene på å gjenta forsikringer om dype og strategiske viktige bånd mellom EU og USA. Det til tross for at det i måneder har ulmet av misnøye over IRA.
Et fond til, eller?
Et av de punktene som det kommer til å bli betydelig strid om internt i EU, er spørsmålet om å opprette nok et fond for å støtte europeisk industri og på den måten matche de amerikanske støtteordningene.
Et viktig skille går mellom den franske presidenten Emmanuel Macron som vil ha omfattende støtteordninger på europeisk nivå, blant annet gjennom et fond, og mer forsiktige land som Tyskland og Sverige.
Macrons syn ligger tett opp til de tankene som Kommisjonens president von der Leyen la frem i en tale i Europaparlamentet denne uken. Hun varslet at Kommisjonen tar sikte på å legge frem forslag om et slikt fond til sommeren.
Blant de medlemslandene som ikke tenner på ideen om nok et EU-fond, er Tyskland og forbundskansler Olaf Scholz. Han får også støtte fra den svenske statsministeren, Ulf Kristersson. De mener at det alt finnes penger innenfor etablerte ordninger som kan brukes.
Sverige overtar formannskapet i EU fra nyttår, og denne saken kan bli en stor sak under det halvåret.
– På lengre sikt er det ikke statsstøtte som skaper konkurransekraftige europeiske bedrifter, sa Kristersson til mediene under møtet.
Han la til at han ikke utelukket at det kan være aktuelt å se over støtten til europeiske selskaper.
Hva kan EU-landene gjøre selv?
En ting er å svare på utfordringene USA, forsøke å løse den akutte energikrisen – men hva med situasjonen på sikt? Sverige er fornøyd med at toppmøtet ønsker en mer langsiktig strategi for å sikre unionens økonomiske, teknologiske og industrielle base. Dette som et svar på de høye energiprisene og for å gjøre EUs økonomi klar for det grønne og det digitale skiftet. EU skal redusere den strategiske avhengigheten som EU i dag har av import av for eksempel viktige metaller fra Kina.
Hva alt dette skal bestå i, skal også Kommisjonen komme med en analyse av i løpet av første halvår 2023.