Ingen enighet om makspris på energi i EU

EU-toppmøtet er enig om å være uenig om hvordan de skal tukte de høye gass- og strømprisene. Det er resultatet av lange og harde forhandlinger i Brussel.

071b208d-81d0-47af-ad5f-140dc649051b
Langt på overtid kunne Kommisjonens president Ursula von der Leyen og Rådets president Charles Michel legge frem slutterklæringen Foto: EU Media

EUs 27 stats- og regjeringssjefer er bekymret for de høye strøm -og gassprisene. Men de måtte gi opp å enes om konkrete tiltak på EU-nivå for å gjøre noe med dem.

Konklusjonene fra møtet, som ble klare mange timer på overtid, inneholder ingen konkrete tiltak. Derimot flere utredninger og muligheter for EU-kommisjonen på strenge vilkår å godkjenne krisetiltak, men disse må ikke forstyrre det frie energimarkedet og være høyst midlertidige.

Energiprisene økte i siste halvår i fjor, og har fått et ekstra hopp etter at Russland angrep Ukraina. Det som i EU nå kalles «Putin-pris» på energi.

Prognoser tyder på at høyere priser vil vare til ut i 2023, mye av det avhenger av utviklingen i krigen i Ukraina.

Dette truer økonomien til millioner av husstander i EU, verst går det utover de fattigste.

Spania leder opprøret

En gruppe land, anført av Spanias statsminister Pedro Sánchez, ønsket et pristak på energi.

Det har versert forslag om ulike utforminger på pristaket, alt fra å sette en makspris EU-landene vil betale – til å subsidiere innkjøp av gass.

Alle disse og flere andre forslag, utredet Kommisjonen til møtet og konkluderte med at de alle hadde store ulemper. Forslagene vil alle – på et eller annet vis – skape avgifts- og skattemessige problemer, skade det grønne skiftet, og heller forstyrre forsyningssikkerheten enn å bedre den.

Innvendingene fra Kommisjonen stanset ikke det spanskledede opprøret, som imidlertid ikke fikk gjennomslag. Bortsett fra at alle opsjoner skal utredes videre og legges frem, trolig i mai. I tillegg har EU en forståelse for at Spania og Portugal er i en spesiell situasjon som Kommisjonen skal se om det er mulighet for å bidra til å avhjelpe med ekstraordinære tiltak, men uten at det forstyrrer det frie markedet.

Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen

Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.

Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

Abonner på EU-korrespondenten:

Tyskland og Nederland var blant de landene som førte an i gruppen som var imot å sette tak på gass- eller strømpris. De mente at markedet måtte få fungere, og de fryktet at inngripen i markedet kunne hemme satsingen på fornybar energi.

Den tyske forbundskansler Olaf Scholz så meget fornøyd ut da han møtte mediene etter møtet. Han understreket enigheten som også omfattet at det ikke ble vedtatt noen inngrep i markedet.

Må prioritere

Den danske statsminister Mette Frederiksen minnet etter møtet om at krigen i Ukraina har gjort det vanskeligere å løse floken med energipriser.

Hun la til at det ikke vil være mulig å innføre full kompensasjon for de høye prisene.

– Vi skal ta vare på vår sikkerhet og ruste opp forsvaret. Krigen har ført til at millioner er på flukt. Vi skal gjøre noe med de høye prisene. Ingen har råd til alt. Dette betyr noen vanskelige prioriteringer for alle, sa hun.

Energi avgjør valg

– For flere EU-regjeringer er spørsmål om energipriser nå like hett som innvandring og flyktningpolitikk var det rundt 2014. Det avgjør valg, sa en EU-diplomat til Energi og Klima da han forklarte hvorfor dette er et så hett tema i EU.

Antall personer som ikke kan betale strøm- eller gassregningen øker. I 24 av 27 medlemsland er det nå etablert støtteordninger for husholdninger som rammes hardt av de høye prisene. Kommisjonen har akkurat gått inn for å forlenge disse.

I tillegg til at Kommisjonen skal utrede mer, vil en også avvente rapporter fra Acer om hvordan strøm- og karbonmarkedet fungerer. Disse er ventet i mai.

Men realiteten består: Konklusjonene fra toppmøtet dekker over betydelig uenighet om hvordan man skal takle de høye gass- og strømprisene. Signalene fra flere EU-land er at løsningen ikke ligger på EU-nivå, fordi energimiksen i de enkelte landene er så ulik.

Alle er derimot enige om at økt utbygging av fornybar energi er den eneste langsiktige veien for EU ut av avhengigheten av importert energi. Men dette vil ta lang tid.

Ikke enige om boikott av olje og gass

De 27 landene er heller ikke enige om å utvide sanksjonene til olje og gass fra Russland. Her er Tyskland den store bremseklossen. Forbundskansler Scholz mener at bråstans i importen fra Russland, vil kunne føre til betydelig økonomisk tilbakeslag i tysk økonomi.

Men EU-landene er enige om at de skal gjøre seg mindre avhengig av russisk gass og olje.

Sluttdokumentet sier at dette skal skje så raskt som mulig. Noen endelig dato er ikke satt.

Det skal blant annet skje ved økt import av LNG.

Mer LNG fra USA

Under toppmøtet inngikk EU og USA en avtale som vil gi EU 15 milliarder kubikkmeter ekstra gass i 2022. Dette kommer i tillegg til allerede inngåtte kontrakter på rundt 22 milliarder kubikkmeter i år. Men det er langt igjen til de 150 milliarder kubikkmeter som i fjor kom fra Russland til EU. Frem til 2030 skal USA sammen med sine partnere levere minst 50 milliarder kubikkmeter ekstra pr. år til EU.  Det betyr at i årene som kommer, frem til 2030 vil LNG-import fra USA med partnere kunne nå 72 milliarder kubikkmeter.

Det bekrefter kilder i Kommisjonen til Energi og Klima.

  • Les den felles erklæringen her.

For å få dette til må det bygges ut LNG-terminaler både i USA og EU.

Totalt bruker EU 400 milliarder kubikkmeter gass i året (2020-tall) og omkring 110 milliarder kubikkmeter kommer fra Norge.

Sprenger USA åpne dører?

Tankesmien Bruegel var kjapt ute med å vise til at EU allerede ligger 12 milliarder over importtallene fra i fjor. De viste til denne rapporten.

De 27 stats- og regjeringssjefene er enige om at det bør etableres et felles system for innkjøp av gass. Dette er viktig for å sikre at EU-land ikke byr over hverandre som fører til ytterligere prisstigning.

Frankrikes president Emmanuel Macron sa på vegne av det franske formannskapet at felles innkjøp av gass var den beste måten å presse gassprisene ned på.

Lovfestede gasslagre

Kommisjonen har lagt frem et lovforslag om at det skal innføres plikt om å fylle gasslagrene til 80 prosent innen 1. november. Neste år øker kravet til 90 prosent. Dette slutter i prinsippet toppmøtet seg til, men det blir trolig energiministrene som senere skal ferdigbehandle dette sammen med Europaparlamentet.

  • Les om EUs planer for gasslagre her.

I dag har EU gasslagre som kan ta 100 milliarder kubikkmeter. Det totale forbruket er omkring 400 milliarder kubikkmeter pr. år. EU åpner for å bruke subsidier for å fylle disse lagrene. Det kommer til å bli dyrt med dagens høye gasspriser.