Europaparlamentet sa ja til omstridt naturlov
Kommisjonens president Ursula von der Leyen, har grunn til å smile etter at parlamentet sa ja til loven og å restaurere natur. Foto: Kommisjonens medieavdeling.
Loven om restaurering av natur er en viktig del av EU-kommisjonens store lovpakke «Fit for 55,» som skal kutte utslipp med 55 prosent i forhold til 1990-nivå innen 2030.
I plenum onsdag endte den endelige voteringen med et knapt ja til forslaget, 336 for og 300 i mot, 13 avholdt seg fra å stemme.
Det var en lettet saksordfører César Luena som kunne konstatere at loven passerte. Han mente dette var en viktig merkedag for EU.
– Vedtaket sender en klar melding. Dette sikrer bærekraftig miljø for fremtidige generasjoner, sa han.
Mye dramatikk
Behandlingen av dette forslaget har vært omfattet av mye dramatikk i parlamentet. Det var 2500 endringsforslag som gjorde at bare voteringen i miljøkomiteen tok flere dager. Til slutt endte det med dødt løp, 44 for og 44 imot. Men i plenum var det et lite flertall for en ganske utvannet versjon av loven.
Nå skal miljøkomiteen i Europaparlamentet forhandle med Ministerrådet (medlemslandene) om den endelige lovteksten. Det spanske EU-formannskapet har sagt at det vil prioritere å få til en enighet i løpet av høsten.
Det som nå er vedtatt, er at innen 2030 skal 20 prosent av vann- og landområder i EU som er skadet, restaureres. Innen 2050 skal alle økosystemer som trenger det, bli tilbakeført.
Det settes klare og detaljerte krav om tilbakeføring for hvert enkelt økosystem. Men en rekke detaljer rundt dette vil det nå bli forhandlet om. Forslagene er fulle av smutthull.
Det betyr for eksempel å åpne bekker og elver som er bygget igjen, drenerte myrer og våtmarksområder skal helt eller delvis tilbakeføres. Det handler om å gjøre om dyrket mark som opprinnelig var myr, til beite, eller igjen gjøre det til våtmark. I tillegg skal en sikre naturparker og friområder i tettbygde strøk. Det understrekes at dette både vil være klimatiltak og bidra til biomangfold.
Dette er tiltak som ansees å være helt nødvendige for å hindre ytterligere tap av utsatte dyre- og fuglearter. Et viktig poeng er også å berge insekter som sikrer pollinering (bestøvning) av planter.
