Klimapolitisk u-sving i EU – strid om restaurering av natur
EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, kan lide et stort klimapolitisk nederlag i Europaparlamentet i midten av juli.
EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, møter motbør i egne rekker. Foto: Kommisjonens pressetjeneste.
Det er Ursula von der Leyens egne partifeller i høyre-sentrums partiet, European Peoples Party (EPP), som fører an i kampanjen for å stanse lovforslaget om å restaurere natur.
Loven om å restaurere natur er en av kommisjonspresident von der Leyens prioriterte saker. Men den er upopulær, særlig i landbrukskretser. Grunnen er blant annet at loven kan gripe inn mot for eksempel dyrking av myr og kreve at den helt eller delvis tilbakeføres. Restaurering av natur er god klimapolitikk, men griper inn i grunneiernes bruksrett.
Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen
Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.
Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.
Det vil også være regler om å ha et visst antall prosent av dyrkbar mark brakk, for å sikre biodiversitet og berge insekter som sikrer pollinering (bestøvning) av planter. Dette mener ikke minst sterke landbruksinteresser er feilslått, fordi situasjonen med krig i Ukraina øker behovet for europeisk matproduksjon.
- Les også: Landbruk mot klima i EU.
Bråstopp i Europaparlamentet
Snart kommer saken opp i Europaparlamentet, som samles i plenum i Strasbourg fra 10. til 13. juli. Dette er siste plenumsmøte før sommerferien. Der ligger det an til at saken kan bli avvist og dermed sendt i retur til Kommisjonen. Grunnen er at European Peoples Party (EPP), der både Høyre og KrF er medlem, har ført an i en kampanje for å stanse loven. I tre avstemminger i ulike fagkomiteer i Europaparlamentet har de som vil stoppe loven hatt flertall eller det var stemmelikhet.
EPP har i denne saken gjort felles front med de ytterliggående høyrepartiene i Europaparlamentet.
Flertall for i Ministerrådet
På klimaministrenes møte i juni sluttet EU-landene, med minst mulig flertall, opp om et kompromiss som det svenske formannskapet hadde forhandlet frem. Sverige selv stemte, oppsiktsvekkende nok, ikke for dette kompromisset. Rådet (medlemslandene) er dermed klar til å innlede forhandlinger med Europaparlamentet, men om parlamentet avviser saken i juli må Kommisjonen starte forfra.
EU-kommisjonens visepresident og ansvarlig for klimasaker, Frans Timmermans, sa i parlamentet sist uke at dersom loven avvises, kommer det ikke noe nytt forslag. Han varslet at Kommisjonen er åpen for å diskutere endringer av det som ligger på bordet.
Det kan bety at det ikke kommer noe forslag før etter valget til Europaparlamentet i juni neste år, og at det blir den nye kommisjonens jobb å snekre et nytt forslag. Det kan forsinke lovgivningen med flere år.
EPP: Går for raskt frem
Nylig var EPP-ledere fra hele Europa samlet i Brussel i forkant av EU-toppmøtet sist uke. Her vedtok de en uttalelse som ikke bare avviste loven om restaurering av natur, men de pekte også på at det grønne skiftet går for raskt.
EPP-lederne ber om at vanlige folk prioriteres og at man tar hensyn til de økonomiske og sosiale realitetene som har oppstått etter at Russland angrep Ukraina og dermed også angrep den globale verdensorden.
«Vi ønsker en pause i reguleringene,» heter det i uttalelsen.
- Les hele vedtaket fra EPP her.
Svekkes von der Leyen?
Denne saken kan svekke von der Leyen. Hun er den mest trolige kandidaten til en ny periode som leder av EU-kommisjonen. Hun er en konservativ tysk politiker og må ha sine partifeller i EPPs støtte for å bli valgt. Da hun ble valgt i 2019, fikk hun også sosialdemokratenes stemmer. De etterlyser nå hva hun mener om EPPs u-sving og motstanden mot loven om restaurering av natur.
Von der Leyen var til stede på møte i EPP, men ifølge hennes talsperson støtter hun ikke vedtaket. Grunnen er at så lenge hun er president i Kommisjonen vil hun ikke støtte slike partipolitiske vedtak.
Flere vil bremse
Uttalelsen fra EPP kommer på et tidspunkt der flere har signalisert at EU ikke må regulere næringslivet i hjel i klimaets navn.
Den franske presidenten Emmanuel Macron uttalte seg etter de samme linjer i mai. Den gangen fikk han støtte av den belgiske statsminister Alexander de Croo som holdt en tale om samme tema.
Dette er uttalelser som falt i kjølvannet av USAs store støttepakke til grønn industri, Inflation Reduction Act (IRA). Her gir USA store skattekreditter for å stimulere til grønne investeringer, mens EU har brukt avgifter som sørger for at forurenser betaler.