EU vil ha midlertidig pristak på gass – økt press på Støre når han møter EU-toppene i Praha

I dag styres gassprisen av den nederlandske børsen TTF. Men ifølge von der Leyen er ikke denne representativ for et marked som inkluderer mer LNG (flytende nedkjølt gass). Denne fraktes til EU på skip fra Midtøsten og USA.

Hun ga ingen tidsramme for når de kunne få dette på plass.

Slutt på en lang strid

Von der Leyens tale onsdag setter en foreløpig sluttstrek for en lang tautrekking i EU. Helt siden energiprisene begynte å stige for ett år siden, har støtten til å gripe inn i markedet økt.

Saken er utredet, men det det har vært mange skjær i sjøen.  En viktig grunn er at dersom EU innfører pristak på all gass som importeres, kan dette føre til at flytende nedkjølt gass (LNG) heller selges til Asia enn Europa, fordi prisene da blir høyere der. Det vil skape en forsyningskrise i EU, som har mistet importen fra Russland.

Før energiministermøtet 9. september, var det 15 av EUs 27 land som signerte et brev som krevde pristak. Uten å gå særlig i detalj om hvordan dette skal gjøres. Men i et tilleggsnotat til selve brevet beskrev de 15 et pristak som vil gjøre at EUs gasspriser vil være så høye at de utkonkurrerer Asia.

Understreket forsyningssikkerhet

I sin tale understreket von der Leyen nettopp at et slikt pristak må ta hensyn til forsyningssikkerheten og at det skal være midlertidig til EU får på plass et annet system for prising av gass.

Problemet har hele tiden vært å finne en modell for et pristak som både EU-landene kan enes om og som ikke fører til økt bruk av gass eller har negative virkninger på forsyningssikkerheten.

Kommisjonen forsøkte seg tidligere med forslag om et pristak som bare omfatter den russiske gassen. Land som blant annet Ungarn fryktet at det ville bety at Russland stanset eksporten. Ungarn har knapt andre gasskilder enn russisk gass. I tillegg har den russiske eksporten falt fra 40 til 9 prosent, det er ikke så mye å sette pristak på.

Legger økt press på Norge

Utfordringene med pristak har ført til at EU også legger opp til en annen strategi som innbefatter Norge. I et utkast til erklæring fra toppmøtet som begynner i morgen (6. oktober) ber en om at en øker tempoet i forhandlingene med partnere for å finne «gjensidig fordelaktig partnerskap som leder til forsyningssikkerhet og lavere importpriser for EU.»

Dette skal skje gjennom det innkjøpssamarbeidet som EU nå har etablert.

Innholdet i utkastet til toppmøte-erklæring er i tråd med det Ursula von der Leyen signaliserte og betyr at det nå vil bli økt press på Norge for å inngå en slik avtale.

Det var i sin årstale at EU-kommisjonens president Ursulavon der Leyen slapp nyheten om at Norge og EU har satt ned en egen arbeidsgruppe for å drøfte gassmarkedet.

Norges prinsipielle holdning har hele tiden vært at makspris eller pristak er en dårlig ide. Men Kommisjonen har vært under et enormt press. Den 30. september holdt EUs energiministre sitt tredje krisemøte siden sommeren og kom med nok en oppfordring om at EU kom med tiltak som innebar et pristak.

Tøff maktkamp

Det en nå ser i EU, er en maktkamp mellom to av EU-institusjonene. Nemlig Kommisjonen, som viser til å være den som tar ansvar for det europeiske fellesskapet, og Rådet, som reflekterer det medlemslandene kan enes om.

I EU er energipolitikken nasjonalstatenes anliggende. EU-kommisjonen kan for eksempel ikke blande seg inn i hvilken energiform et medlemsland velger.

Men Kommisjonen kunne ikke stanse et ønske om pristak dersom den ikke kan legge frem alternativer. Nå sier den ja til et høyst midlertidig pristak, mens den vil forhandle gassavtaler til gjensidig fordel med Norge og andre partnere.

Terror og rørledninger

Ødeleggelsene av de to rørledningene Nordstream 1 og 2 fra Russland til Tyskland gjennom Østersjøen har skapt enda mer dramatikk i energimarkedet. Dette blir også tema på Praha-møtet der Jonas Gahr Støre deltar.

Norge er nå den største eksportøren av gass til EU. Sabotasje mot de norske rørledningene som går til Storbritannia, Tyskland, Belgia og Frankrike vil forsterke energikrisen i Europa. Derfor ber stats- og regjeringssjefene i EU om at en trapper opp samarbeidet for å sikre kritisk infrastruktur.