Det er et flertall av EUs medlemsland som ønsker et pristak på gass, men de er ikke enige om hvordan dette teknisk skal gjennomføres. På sitt tredje krisemøte denne høsten ble EUs energiministre ikke enige om pristak, men dette skal utredes videre.

Dialog først

Kommisjonen har dialog gående om gassprisene med land som leverer gass, deriblant Norge. Den norske regjeringen har ikke støttet tankene om pristak på gass, men dette er et tema i EU dersom en ikke kan klare å få ned gassprisene på andre måter.

EU-kommissær Kadri Simson ble spurt om forhandlingene som pågår med Norge om gasspriser. Hun var vag i sitt svar, men nevnte konkret at man snakket om hvordan en skulle få gassvolum over fra spotmarked til faste kontrakter.

Men energikommissæren understreket på pressekonferansen at pristiltakene bør nås gjennom avtaler med forutsigbare leverandører.

Simson gjentok etter møtet at et pristak på all gass kan føre til svikt i forsyningssikkerhet, fordi det kan føre til at LNG (flytende gass) går til andre markeder fordi prisene er høyere der.

Kommisjonen har foreslått å innføre pristak på russisk gass, men det forslaget har ikke fått støtte. Grunnen er at noen medlemsland mener at dette vil være en sanksjon og da kreves det enstemmighet. Ungarn har varslet at de ikke vil ha dette.

Tredje krisemøte

Allerede 11. og 12. oktober møtes ministrene på nytt i Praha. Der også den norske olje- og energiministeren Terje Aasland invitert.

Et av de konkrete tiltakene som kan komme i løpet av kort tid, er at EU innfører et pristak på gass som brukes til å produsere strøm. Kommisjonen skal legge frem et mer detaljert forslag om dette. Problemet er at dette kan føre til økt forbruk av gass. Den tsjekkiske energiminister Jozef Sikela sa på pressekonferansen at han håpet dette forslaget skulle komme før neste ukes ekstraordinære EU-toppmøte i Praha. Et møte der også Norges statsminister Jonas Gahr Støre er invitert og hvor energi og sikkerhet er sentrale tema.

Skal spare mer strøm

EU-ministrene ble enige om en omfattende pakke for å spare strøm. I de periodene på døgnet der strømforbruket er høyest, skal forbruket kuttes med 5 prosent. Dette regner man med vil føre til mindre volatilitet i markedet.

Inndra superprofitt

EUs energiministre ble enige om å dra inn mer av energiselskapenes superprofitt og bruke denne til å kutte energiutgiftene for forbrukere og næringsliv. Det er selskaper som produserer strøm fra atomkraft og fornybar kraft som i første rekke får et tak på sine inntekter. Grensen settes ved 180 euro/Mwh, fortjeneste over dette nivået trekkes inn.

I tillegg vedtok ministrene at olje-, gass-, kull- og raffineriselskaper skal betale en solidaritetsavgift. Den blir basert på fortjeneste som er over gjennomsnittet for året 2018 til 2021, pluss 20 prosent. Den skal innføres for skatteåret 2022 eller 2023. Men ulik skattelovgivning i EU-landene gjør at avgiften ikke blir gjort gjeldende for 2022 i alle land. Grunnen er at enkelte land ikke kan innføre skatt med tilbakevirkende kraft.

Energiministrene fikk også en orientering om sabotasjen mot de to gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 i Østersjøen.