Barth Eide: – Naturlig at Norge blir med i EUs klimaklubb

Parallelt med at EU innfører karbontoll, vil unionen lage en større klimaklubb av land som setter en pris på CO₂-utslipp. Slik vil EU tvinge klimaverstinger som Kina og USA inn i folden.

EUs finansministre slo nylig fast at de ønsker seg et bredere internasjonalt samarbeid om å håndtere klimautslipp. Dette er en måte å sukre opplegget for karbontoll på som finansministrene er enige om å innføre. Derfor har de pusset støv av den tyske forbundskansler Olaf Scholz’ ide om en klimaklubb som omfatter flere enn EUs medlemsland.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide var nylig i Brussel og møtte blant annet miljøministre fra flere EU-land i forkant av ministerrådsmøte. Til Energi og Klima sier han at det vil være naturlig at Norge er med i en slik klubb.

Klimatoll eller CBAM (Carbon border adjustment mechanism) er foreslått innført fra 2026. Men det gjenstår flere problemer som må løses, og i tillegg skal Europaparlamentet ha et ord med i laget.

Ifølge forslaget skal CBAM omfatte import av sement, kunstgjødsel, jern og stål, aluminium, sement og strøm. Parallelt med at avgiften innføres skal frikvotene til industrien trappes ned.

Dette er klimaklubben

Norge vil være omfattet av CBAM, fordi dette er EØS-relevant og vi er med i EUs kvotehandelssystem.

Detaljene for en klimaklubb som omfatter flere land enn EU er langt fra klare. Men generelt kan en si at dette er en gruppe land som kobler handel med effektiv klimapolitikk og høye CO₂-priser. I en slik klubb enes landene om felles, ambisiøse mål for klimaet. De treffer felles tiltak for å nå målene, og sanksjoner mot land som velger å ikke være med i klubben. Sanksjonene vil være at de møtes av en klimatoll.

Tyskland, som leder G7, skal sette saken på dagsorden der.

  • Les Energi og Klimas ekspertintervju om klimaklubb her.

Norge bør med

– Ser du for deg at Norge fra dag èn er medlem av en slik klimaklubb?

– Svaret er ja. Det er vanskelig å se for seg at det blir en klubb ledet av EU og der andre likesinnede er med, uten at Norge er det. Vi er tett innlemmet i europeisk økonomi, og det vil ikke være naturlig at vi ikke er med i en slik klubb, sier klimaminister Espen Barth Eide, og legger til:

– Det avgjørende er at klubben er åpen og at alle som oppfyller kriteriene, kan bli med.

Få alle sakene fra Energi og Klimas Brussel-korrespondent i innboksen

Nyheter og bakgrunn om hvordan EUs energi- og klimapolitikk påvirker norsk politikk, økonomi og næringsliv. Nyhetsbrevet sendes ut daglig.

Energi og Klimas Brussel-korrespondent er støttet av Agenda Vestlandet, Fritt Ord og Bergesen-stiftelsen.

Abonner på EU-korrespondenten:

Eide mener det er riktig å sette visse regler som begrenser den absolutte frihandelen. Slike regler vil, ifølge han, dreie seg om krav om kutt i klimautslipp, bærekraft, faglige rettigheter, forbud mot barnearbeid og menneskerettigheter.

– Dette er vi for at skal inn i handelsavtaler, fordi vi er for en regelstyrt frihandel, understreker Eide.

Klimakrav eller proteksjonisme

Ordningen med CBAM har møtt sterk motstand, fordi land som Tyrkia og Kina ser på dette som proteksjonisme fra EU. En klimaklubb kan dempe dette, fordi land som blir med, vil utvikle sammenlignbare og målbare tiltak for å få ned utslipp. USA har også vært kritisk, men kritikken er mildnet.

CBAM kommer etter all sannsynlighet til å bli prøvet for Verdens handelsorganisasjon (WTO). Klimaministeren legger til at det derfor også er et spørsmål om hva WTO vil gå med på.

USA om bord?

Barth Eide tror at under president Joe Biden kan EU og USA få til en avtale som gjør at USA ikke rammes av karbontollen.

Russland er blant de landene som under normale omstendigheter ville blitt rammet, men med de økonomiske sanksjonene vil ikke de eksportere noe til Europa på mange år.

Kina er ikke med i rikmannsklubben G7, hvor Tyskland nå skal ta opp tanken om klimaklubb. Det er også det landet som tydeligst har kritisert CBAM, som de mener er proteksjonisme.

Kina velkommen?

– Hvordan ser du for deg at Kina skal komme med?

– Da er det det viktig at en slik klubb har en «åpen dørs politikk.» Deler du prinsippene som ligger til grunn for klubben, så er du velkommen inn. En slik klubb må ikke ha en geografisk definert fiende.

– I tilfelle Kina må du da ekskludere menneskerettigheter fra de prinsippene?

– Eller så må de skjerpe seg. Det er ikke mulig å stenge Kina ute fra verdensøkonomien, ikke ønsker man det heller. Poenget er at en slik klubb må gi medlemmene så mange fordeler at den tiltrekker seg land. Kinas valg blir om de vil lage en egen klubb, eller bli med her hvor kanskje bare noen av verstinglandene står utenfor, sier han.

Eide sier at han tror det sitter mange kloke hoder i Beijing og tenker over disse spørsmålene nå.

– Dette er ikke enkle spørsmål for dem heller, sier han.