Storsatsing på enøk – en sjanse Støre gir fra seg?

Det er underlig at regjeringen avstår fra en storsatsing på energieffektivisering. Enøk-tiltak virker raskt, møter behovene til folk flest – og kan gjøre regjeringen mer populær.

Støre deltar på sentralstyremøte i Arbeiderpartiet
Kan mer enøk løfte Jonas Gahr Støre? Her er Ap-lederen mandag denne uken sammen med sin rådgiver Emma Svarva Giskås. (Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB)

Da olje- og energiminister Terje Aasland presenterte det nye rammeverket for havvind tirsdag morgen, sa han at det kan komme kraft fra havvind på Sørlige Nordsjø i 2029, altså om syv år. Equinors Trollvind-prosjekt kan, hvis det ikke blir lagt juridiske hindringer i veien, kanskje være i gang et par år tidligere.

#Klimavalg – et nyhetsbrev om norsk klima- og energipolitikk

I nyhetsbrevet #Klimavalg kommenterer Energi og Klima-redaksjonen klima- og energispørsmål som er viktige i norsk politikk. #Klimavalg sendes ut tirsdager og har ekstrautgaver ved behov. Energi og Klima er Norsk klimastiftelses nettavis.

Abonner på #Klimavalg:

At det nå ser ut til å bli mer fart på planene om utbygging av havvind, er nødvendig og bra. Havvind vil være den viktigste kilden til strøm i store volum på trettitallet og bidrar dessuten til en nødvendig omstilling fra fossilt til fornybart i industrien.

Men det betyr ingenting for balansen i kraftmarkedet på kort sikt. Da må man lete etter tiltak i den helt andre enden av skalaen, nemlig energieffektivisering og satsing på solenergi på hustak. Det er «alle» tilsynelatende enige om. Likevel har Stortinget gjennom budsjettforliket valgt å svekke satsingen på energieffektivisering. Det er en merkelig beslutning, ikke minst i lys av at strømprisene trolig vil være høye i mange år.

En kampanje for enøk

Det ville vært store gevinster å hente ved å gjennomføre en kraftsatsing på energieffektivisering i Norge nå, med kampanjer, sparetips, støtteordninger, rådgivning og samarbeid mellom stat, kommuner, byggenæringen og finansnæringen. En slik satsing ville gitt redusert energiforbruk, bidratt til lavere strømpriser og permanent gjort folk og næringsliv mindre sårbare for prissvingninger.

De høye strømprisene og uroen om den politiske koblingen til EU på energiområdet er uten tvil blant de viktigste årsakene til at oppslutningen om Ap og Sp er så lav.

Politiske tiltak som virker raskt, som har god fordelingsprofil og som bygger et grønt skifte «nedenfra», burde derfor være en opplagt vei å gå for en rødgrønn regjering. Men i budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV er den øremerkede satsingen på energieffektivisering redusert i forhold til det opprinnelige budsjettet regjeringen la frem. Stortinget øker samlet bevilgningen til Enova, men fjerner poster i det opprinnelige budsjettforslaget som ville gitt drøyt 250 millioner i støtte til energioppgradering av studentboliger og kommunale bygninger.

Markedet løser ikke alt

De høye strømprisene gjør selvsagt at energieffektiviseringstiltak blir mer lønnsomme enn de har pleid å være. Dette er et argument for at mye effektivisering nå skjer av seg selv, uten støtte og subsidier. Markedet ordner mye. Men markedet tar ikke fordelingshensyn. Derfor trengs det politikk.

Vi vet fra SSBs undersøkelser i høst at det er gruppene med lavest inntekt som relativt sett har opplevd størst inndragning av kjøpekraft på grunn av de høye strømprisene.

Figuren viser at det er den tidelen av befolkningen med lavest inntekt som er hardest rammet av de høye strømprisene. Jo mer folk tjener, jo mindre av inntekten går til å betale strømregningen. (Figur SSB)

Å få opp standarden i de minst energieffektive boligene ville medført at folk med lave inntekter fikk sine energikostnader betydelig redusert. Et typisk eksempel vil være kommunale omsorgsboliger. En energioppgradering av slike bygninger fra sytti- og åttitallet gir beboerne vesentlig lavere strømregning.

Det skjer mye energieffektivisering i kommunal regi rundt om i landet, men det er ingen tvil om at en sterkere og bredere satsing ville kunne gitt mer fart i sakene.

Finansiering er viktig

Med dårligere tider og høyere renter vil det være vanskeligere for mange å finansiere enøk-tiltak og oppgraderinger med ordinær sikkerhet i boligen sin, særlig utenfor storbyområdene. I byene vil ofte borettslag og sameier lettere kunne få gjort vedtak om oppgraderinger hvis det ligger en liten statlig eller kommunal gulrot og venter. Fellestrekket ved slike tiltak er at investeringer nå sparer energi over tid. Dette gjør at terskelen kan være høy for mange. Gode finansieringsordninger er derfor viktig.

Energieffektivisering (og solenergi) er de eneste tiltakene som raskt kan endre energibalansen, slik at det blir bedre samsvar mellom tilbud og etterspørsel. Fjernvarme og andre tiltak (energibrønner, for eksempel) som tar ned behovet for strøm til varme, virker på samme måten. Disse tiltakene betyr derfor en fordel for hele systemet. Om naboen gjør gode tiltak, så tjener også du – fordi strømprisen går litt ned for hver kWh mindre som etterspørres. Særlig merkbart vil dette være på vinterstid når presset på systemet er størst.

Det er nesten litt rart at regjeringen ikke griper dette politikkområdet med begge hender og gjør det til «sin» sak. Mer enøk er nyttig for energisystemet, det har gode fordelingseffekter, det involverer folk over hele landet, og gir derfor også mulighet for positivt «spin» hele veien fra nord til sør.

Enova er statens fremste instrument for å støtte klima- og energitiltak. Enova gjør det politikerne ber om. Det ligger derfor fortsatt en mulighet her som klima- og miljøminister Espen Barth Eide kan gripe. Han kan instruere Enova til å sette av vesentlig mer penger til energieffektivisering. Sammen med andre tiltak i en stor kampanje kunne dette kanskje gi Støre-regjeringen et etterlengtet løft – samtidig som det skjer noe varig, viktig og riktig «på bakken».