Regjeringen tar sjansen på enøk
Det er ekstra viktig å bruke kraften mer effektivt nå. Men det er minst like viktig å sørge for at prisveksten ikke skyter ytterligere fart, skriver artikkelforfatteren. (Foto: Norsk Varmepumpeforening).
For første gang kan Husbanken skilte med en rolle i energieffektiviseringspolitikken. Det er det denne regjeringen som har sørget for. I år brukes 100 millioner kroner på strømsparing i kommunale boliger. Neste år øker satsingen med 60 prosent!
I tillegg fortsetter Enova å gi støtte til de som går foran og tester ut nye løsninger. Over en fireårsperiode er det snakk om totalt 1,4 milliarder kroner til energitiltak i Husbanken og Enova.
Det er ikke gitt at mer enn de allerede foreslåtte økningene til energieffektivisering har så mye for seg. Før du koker over av strømprissinne av den påstanden, vær så snill, les videre.
Den generelle prisveksten det siste året er på 6,5 prosent. Prisveksten for kjente strømsparetiltak er ikke kjent, men byggekostnadsindeksen kan gi en pekepinn. Den har økt med godt over 5 prosent. Prisen på materialer til bygging av hus har økt med 40 prosent de siste to år.
Med en gitt mengde mennesker og råvarer er alle varer og tjenester knappe ressurser. Det gjelder også materialene til energitiltak i bygg. Arbeidskraften som skal brukes for å montere varmepumpen, solcellene eller bytte ut vinduet, er også knapp.
Enøk-investeringene i bygg er på mer enn 30 milliarder kroner årlig i dag. En tredjedel av disse står private husholdninger for. Dette er isolering, nye vinduer, varmepumper og andre løsninger som gir mer effektiv energibruk i byggene vi bor i. Hva skjer når staten kommer på banen i dette markedet?
Etter mange år med erfaring i markedet som statlig aktør har Enova høstet noen erfaringer fra nettopp det. De erfaringene er ikke bare positive.
Som en illustrasjon vil jeg trekke frem tilpasningene i markedet for energirådgivere. Da det ble kjent at Enova kunne dekke halvparten av kostnaden opp til 5 000 kroner, ble besynderlig nok prisen for energirådgivning 10 000 kroner.
Ikke rart at tilbyderne tilpasser prisen når de kan. Her er det gode penger å tjene!
I stedet for reelt sett å forbedre energibruken, kan markedstilpasningene til støtte ende opp som forflytning av penger fra skattebetalerne til bunnlinja hos leverandører av varmepumper eller solceller på taket. Da blir det et eksempel på at bruk av fellesskapets midler som er godt ment, ikke er så godt tenkt.
