LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHO-sjef Ole Erik Almlid er skjønt enige om at Norge trenger mye ny fornybar strøm. Men de vil mislykkes om ikke lokale politikere og folk flest lar seg overbevise om å være med.

Det er den mest løfterike grafen fra FNs klimapanel: Effektive, gjennomførbare og ikke minst rimelige tiltak for utslippskutt er tilgjengelig i dag.

Smått, men godt – og over hele landet: Det er «ambisiøst, men mulig» å nå Energikommisjonens mål om 5-10 TWh solkraft og 20 TWh gjennom ENØK til 2030, mener NVE.

Vi må tenke nytt om Oslos energiforsyning. Gjennom aktiv politikk og et offensivt næringsliv skal vi gjøre Oslo til et kraftverk, skriver byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og næringsbyråd Rina Mariann Hansen (Ap).

Nye gulerøtter er under utvikling i Enovas enøk-støtte. Slik kan kinderegget over alle kinderegg, nemlig energieffektivisering, komme til sin rett, skriver statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad.

Hvilke tiltak kutter strømregningen din mest? Plattformen Vilda gir deg svarene man før måtte gå til en energirådgiver for å få, og kobler deg med både bank og håndverker for å få jobben gjort.

Energikommisjonens rapport ser ut til å forveksle auka effektivisering og redusert forbruk av energi. Effektiviseringstiltak og ENØK fører ofte til auka forbruk, skriv forskar ved NTNU Marius Korsnes.

PODKAST: Våler, Bodø, Rendalen og Agder har våget å prioritere varmepumper, etterisolering, solceller og energistyringssystemer. Det belønnes de for nå.

Energikommisjonen leverer mange gode forslag, men det viktigste bidraget er virkelighetsbeskrivelsen og analysen. Utredningen er et godt kunnskapsgrunnlag for opplyste politiske valg.

Hvilke trender vil forme nærings-, bolig- og industribygningssektoren i 2023? Energi vil være et overordnet tema, skriver Jon Helsingeng i strømstyringsselskapet Eaton.

Norge er en nasjon med stort energioverskudd, og de fleste politikerne vil bygge ut enda mer. Men hvem tar ansvaret for politikken om hvordan vi bruker energien, spør Erik Eid Hohle.

Strengere krav til utslipp fra bygg, energieffektivisering og krav om å øke andelen fornybar energi, er blant de klimasakene som Sverige satser på å løse i EU det neste halvåret.

Tenk deg om før du river! Det bør også gjelde store byggeiere som kommuner og fylkeskommuner, sier Katharina Bramslev i Grønn Byggallianse. Hun mener riving bør være siste utvei for dem som vil minske klimafotavtrykket sitt.

2022 ble preget av mange klimakatastrofer. Men vi fikk også grunner til å bli litt mer optimistisk. Den optimismen vil vi trenge i 2023.

I oktober 2022 gjenåpnet Tiller videregående skole etter omfattende rehabilitering, noe nybygging – og utstrakt gjenvinning. Deler av skolens gamle materialer er nå resirkulert til 8000 nye sponplater.

Tyngdekraften har fått hovedrollen når kloakken fraktes fra bygda Åsa til Monserud renseanlegg i Ringerike kommune i Viken. 14 små renseanlegg har blitt til fire pumpestasjoner.

Strenge krav i anbudsrunden gjør at Holen skole på Laksevåg i Bergen nå kun trenger å kjøpe inntil rundt 30 prosent av strømmen skolen trenger.

Når beboerne i omsorgssenteret nyter den vakre sansehagen, beveger de seg over 16 energibrønner. Brønnene og solceller på taket sparer kommunen for innkjøp av rundt 250 000 kWh strøm og varme – hvert år.

I juni og juli 2022 fikk Tvedestrand videregående skole en strømregning på minus 138 000 kroner – takket være blant annet 4400 kvadratmeter solceller og brukte Nissan Leaf-batterier.

Investeringer i energieffektivisering over fire år gjør at Rendalen kommune nå sparer 1,5 millioner kWh i året. Med dagens strømpriser er innsparingen mye større enn det som ble lagt til grunn da vedtakene ble fattet.

I 2020 brukte Våler kommune i Viken – med sine snaut 6000 innbyggere – rundt 35 millioner kroner på 88 små og store strømsparetiltak. Inntjeningen går raskere enn forventet.

Bodø bystyre vedtok i 2017 å ansette en energirådgiver. Formål: Effektivisere kommunens energiforbruk og spare strøm tilsvarende 6,4 millioner kroner på tre år.

Dyre priser skal få oss til å kutte i forbruk. Men for en del forbrukere er det lite forbruk å kutte i, forteller forsker Ingvild Firman Fjellså.

Med tre feilaktige påstander og tre misforståelser om enøktiltak i ett og samme leserinnlegg bidrar statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad til å skape usikkerhet og forvirring, mener Norsk Varmepumpeforening.

Å satse på energieffektivisering nå vil være et skikkelig kinderegg, skriver Frank Jaegtnes fra Elektroforeningen og Tore Strandskog fra Nelfo. Lavere strømregninger er bare én av gevinstene.

EU-landene må bla opp 100 milliarder euro ekstra i investeringer i blant annet energiøkonomisering og fornybar energi. Dette må til om de skal dekke et gap i gassbehovet som IEA i en fersk rapport mener vil være på 27 milliarder kubikkmeter vinteren 2023-24.

Energi og Klimas redaktør etterlyser enøk-tiltak regjeringen allerede gjør. Da blir kritikken hul, skriver statssekretær i Klima- og miljødepartementet Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap).

Det er underlig at regjeringen avstår fra en storsatsing på energieffektivisering. Enøk-tiltak virker raskt, møter behovene til folk flest – og kan gjøre regjeringen mer populær.

USAs satsing på grøne subsidiar kan utløyse handelskrig over Atlanteren. Les også om det viktige naturtoppmøtet COP15, salsrekord for varmepumper, biomasse-kritikk og slaveri i grøne verdikjeder.

Strømstøtten er viktigst for de fattigste husholdningene, men gir mest i kroner og øre til de rikeste, viser en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

10 TWh energisparing i bygg innen 2030 er et ambisiøst mål, skriver Bård Baardsen i Norsk Varmepumpeforening. Men vil de tiltakene som er foreslått i statsbudsjettet, gi oss denne energibesparelsen?

I tillegg til saken om tysk strømstøtte kan du lese at solenergi sto for halvparten av verdens nye kraftkapasitet i 2021. Og: BP, Eni, ExxonMobil, Chevron og Shell har unnlatt å rapportere utslipp fra fakling, ifølge BBC.

Det er folk med lave inntekter som treffes hardest av de høye strømprisene. Det er nødvendig med reformer som gir både bedre fordeling og riktige insentiver til investering og sparing.

Et forslag fra EU-kommisjonen om å kutte strømforbruket med minst 10 prosent ligger på energiministrenes bord. Men sparekampanjene er alt i gang. Flere EU-land kutter belysning av severdigheter, oppvarming av fellesområder – og varmtvannet på offentlige toaletter.

Påbud og forbud virker. Still strengere krav til energibruk i eksisterende bygg og opprett en statlig ENØK-bank som kan finansiere energisparing for både private og næringsliv, skriver Andreas Halse.

Ledere i næringsliv og offentlige virksomheter må rette blikket mot seg selv og spørre: Hva kan vi i vår virksomhet nå gjøre for å bidra mest mulig til å dempe energikrisen Norge står i?

Regjeringen bør lytte til en Moxnes når det handler om makspris på strøm. Ikke til Bjørnar fra Rødt, men til professor Erling. Budskapet: Flat støtte til alle er mye bedre enn makspris.

Årets sommar har vist at hetebølgjer og tørke kan ramme alle sektorar. Les også: Amerikansk klimaavtale vil gi kraftig vekst i fornybar energi. Tyskland skal bruke milliardar på energieffektivisering.

Ekstreme priser og en kraftforsyning som nærmer seg rasjonering burde gjort energieffektivisering mer aktuelt enn noen gang, men likevel står det ikke spesielt høyt på dagsordenen, skriver Øyvind Leistad i Enova.

Statsminister Jonas Gahr Støre møter stadig sterkere press for å komme med nye tiltak som kan dempe de absurd høye strømprisene. Men det finnes ingen kvikk-fiks. Denne krisen blir langvarig.

Bruk offentlige penger på støtte til ny sol- og vindkraft og isolering av boliger, sier flertallet av nordmenn i ny undersøkelse. Men høye strømpriser som klimatiltak faller ikke i god jord.

Skal Norge og norske aktører kunne påvirke de omfattende forslagene til ny klima- og energipolitikk i EU, er det nå jobben må gjøres, skriver Anne Therese Gullberg.

Med nye beslutninger i parlamentet og rådet holder EU god fart på den grønne omstillingen. Men varsellampene blinker rødt før høsten og vinteren – gassknapphet og skyhøye energipriser truer.

EUs energiministre klubbet igjennom to viktige deler av «Fit for 55»-pakken på mandagens ministermøte. Nye bindende mål både for fornybar energi og energiøkonomisering.

Ekstreme strømpriser løfter varmepumpemarkedet til nye høyder. Salgsøkningen er klart størst i delene av landet hvor strømmen er dyrest, sier ledende bransjeaktør.

Det er ikke nok huseiere i Norge som investerer i energioppgradering. Hva gjør de annerledes i andre land for å få opp tempoet? Det har Lars Even Egner forsket på.

Hvordan få best mulig effekt av statlige midler til energieffektivisering og klimakutt? Markedsdirektør Øyvind Leistad forklarer hvordan Enova tenker når de prioriterer satsingsområder.

Forskere på SINTEF viser at økt satsing på energieffektivisering kan frigjøre så mye som 22 TWh i 2050. SINTEF-forsker Synne K. Lien forklarer.

NVEs beregninger viser at det er stort effektiviseringspotensial å hente i småhus. Men de billigste kilowattimene kan man spare i næringsbygg.

Fossilbruken skal ned i industri- og transportsektorene. Noe av det største potensialet kan ligge i prosessindustri, og stikkordet er gjenbruk.

Energieffektivisering kan løse store deler av klimaproblemet. Så hvorfor snakker vi ikke mer om det? Vi spør geografiprofessor Håvard Haarstad.