Kan vi håpe på et ungdomsopprør?
Skolestreik for klima i Lismore, Australia, november 2018.
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
De siste to årene har jeg og forfatter Sigbjørn Mostue besøkt 70 norske skoler og snakket med nesten 15000 elever i regi av den kulturelle skolesekken. Vi prøver etter beste evne å formidle hva som skjer med natur og klima og hva vi kan gjøre for å redde kloden.
Utgangspunktet er den beste kunnskapen vi kan hente fra de nyeste forskningsrapportene på området. De siste månedene har budskapet vårt blitt dystrere.
Selv kjenner jeg ingen eksperter som oppriktig tror vi i praksis kan stoppe oppvarmingen på 1,5 grader. Dette er kunnskap elevene ikke har og de blir både redde og sinte når de får høre om det. Vi sier at et ungdomsopprør nok må til skal vi unngå de verste konsekvensene av behandlingen vi for tiden utsetter kloden for.
Og det var kanskje begynnelsen på dette vi så sist fredag i Australia. Tusenvis av skoleelever streiket over hele landet i aksjonen "School strike 4 Climate Action", inspirert av den 15 år gamle svenske eleven Greta Thunberg.
Her er noen av kommentarene fra elever oversatt fra engelsk fra oppslag i the Guardian:
Jean Hinchliffe (14), Sydney: "Dette er vår første streik – vår første handling. Og det er bare begynnelsen. Vi vil fortsette til noe er gjort."
Lucie Atkin-Bolton (11), Forest Lodge: "Når barna roter, ber voksne oss å rydde opp, og det er rettferdig. Men når våre ledere roter, overlater de til oss å rydde opp."
Statsministeren i Australia var på banen og ba elevene bli i klasserommet i stedet for å protestere mot saker som kan behandles utenfor skolen. Responsen fra Manjot Kaur (17) fra Ravenswood var som følger: "Hvis Scott Morrison vil at barn skal slutte å opptre som et parlament, så burde kanskje parlamentet slutte å handle som barn."
Ungdommen forstår alvoret når de får kunnskap om hva som skjer. Forhandlerne i Katowice burde være like redde og sinte som elevene i Australia. De har både mer kunnskap og mer ansvar.